Sarepta har mange ganger besøkt Isfjorden med møter. I går kveld var det første gangen at det ikke kom noen fra Isfjorden i det hele tatt. Tre fra Innfjorden og to fra Agder kom. Dette førte til at vi var åtte personer til sammen på møtet.
Vanligvis har det møtt frem fra en til seks personer fra Isfjorden på møtene. På grunn av et dødsfall, var det uaktuelt for noen av dem (faste) å støtte opp møtet i går kveld. Uansett – det en stor nød å se hvordan møtevirksomheten har utviklet seg i Isfjorden de siste 25. årene.
Møtekalenderen i Isfjorden forteller oss at det er svært få «vanlige» møter i Isfjorden der hovedfokuset er forkynnelse av Guds Ord. Tidligere leder i Indremisjonen i Isfjorden, Johan Moldsvor, fortalte oss for et par år siden….. at også når Indremisjonen tillyste til møte…….kom det bare 4-7 personer.
«Eg kjenner på trong til å be» sa en av de fremmøtte….et stykke uti kaffepraten mot slutten av samlingen i går kveld. Så vendte vi vår tanke og vårt sinn mot Ham som ingen ting er umulig for. Bønner for Isfjorden ble igjen bedt. For folket generelt og for de som bekjenner Jesu navnet. Møtet i går kveld endte i bønn til Herren Gud. Nøden drev oss dit.
Det finnes hundrevis på hundrevis av bygder i Norden som har enda mindre virksomhet på bedehuset enn det det er i Isfjorden……det er en nød! Men NØDEN i Isfjorden er å se den raske utviklingen det har vært fra…….. at mange virkelig kom for å høre forkynnelse på bedehuset……. til at denne trangen er blitt borte.
Vi kalles til forbønn……
