Forkynnelsen av evangeliet har ikke lenger like stor prioritet blant oss i bedehusbevegelsen. Tilbake sitter mange av oss i avmakt, anstrengelsestretthet og med våre øyne vendt mot alle skattene som denne verden har å by på. Lysten, begjæret antennes ved det synet. Vi oppsøker og sanker skatter som vi i vår blindhet skryter av på facebook og med vår munn. Se på meg! Alt jeg har og får til!
Men!, vi slenger jo selvfølgelig innom forsamlingen vår en gang i uka eller en gang i måneden……..og ellers når det er noe spesielt som skjer. Bibelgruppa eller foreningen kommer i tillegg. Den er et godt sosialt møtepunkt der bibelen og verdens store floker kan diskuteres, og ved kaffebordet inntas god mat og samtalens emne blir som oftest andre mennesker.
Evangeliet – Guds Ord ……blir det mindre og mindre plass for mellom oss. Egentlig er det blitt viktigere for oss å høre til i en såkalt «velfungerende» forsamling enn å høre evangeliet. Vår kristendom og vårt kristenliv blir viktigere enn Kristus. Evangeliet tror mange av oss at vi kan.
Guds kraft. Den har ikke minket. Men det er mindre av den mellom oss. Vi som hører til i bedehusbevegelsen. Og vi er selv skyld i det. Feil veivalg er blitt tatt i by og bygd.
Selv har jeg alltid arbeidet ivrig for at vi skal etablere forsamlinger med faste møter på søndagene. Det vil jeg fortsatt gjøre! Jeg brenner for det og jeg tror det er avgjørende viktig! Men – jeg har flere ganger tidligere ropt et varsko – og jeg gjør det igjen: Sammenhengende møtevirksomhet er det mindre og mindre av….. og landet vårt lider under det. Bedehusbevegelsen lider under det. Vi lider under det, fordi de få minuttene i uka vi svitsjer innom Guds ord ……. blir som et speil vi bare går forbi (Jak. 1:23-24). Vi glemmer straks hvordan vi så ut og derfor trenger vi heller ikke skue etter noen hjelp. Man blir en synder kun på det teoretiske planet, og blir man det, så mister nåden sin kraft inn i ens liv. Evangeliet blir også bare noe tankemessig og teoretisk. Så starter vår egen bygging………en bygging som skal vise hvor flotte vi er…….….…for «skrøpelige» (2. kor.12:9) vil vi ikke bli eller være.
Alle som har vært på en bibelcamping, bibelkurs eller lignende vet hvordan Ordet kan begynne å arbeide med oss under slike møteserier. Det er ikke sjelden at Ordets lys får nå oss på en slik måte at synd blir avslørt i livet. Herrens lys…..dag etter dag, uke etter uke…. gjør det uutholdelig å leve i synden. «Speilet» avslørte meg. Heldigvis har mange av oss, i denne situasjonen, fått øynene våre «dratt inn» i Ordet. Inn i Ordet – der Kristus blir malt for våre øyne og man «skuer inn i frihetens fullkomne lov» (Jak. 1:25). Så blir igjen Frelseren det «Ene nødvendige» (Luk. 10:42.). Gleden over å se Ham og høre Ham…..gjør bare at man vil ha mer av Ham. Han som så ubegripelig……hvisket inn til meg: «Min kjæreste» (Høys. 4:7). Ham elsker jeg og Ham vil jeg høre, følge og tjene.
Alle vi bedehusfolk kjenner nok på «trykket» i hverdagen. Studentene må jobbe mye utenom studiene dersom de skal kunne leve et like flott liv som foreldrene har nå. Småbarnsfamiliene strever med å få tiden til å strekke til. Pensjonistene har aldri hatt det travlere, og de blir yngre og yngre.
Så «deilig» det da er å slippe møteukene og de sammenhengende møteseriene. Vi har rett og slett ikke tid til det……… eller tro for det. Det er innlysende at i den tiden vi nå lever er det umulig å samles under forkynnelsen av Guds Ord kveld etter kveld…..uke etter uke. Godt er det at flere kristenledere de siste tiårene har stått frem og sagt at de ikke har tro på sammenhengende møtevirksomhet med forkynnelse av Guds Ord. Ja….slik tror jeg mange tenker. Og jeg tror de tenker feil.
Det er èn som er opptatt av å skille oss fra Guds Ord. Djevelen selv. Han vet at dersom han kan få en adskillelse mellom den enkelte og Ordet……da har han vunnet seier.
La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Kol 3:16
Det er to ting som det er blitt mindre og mindre av i våre møtesammenhenger de siste tiårene: Guds Ord og bønn. Samtidig har den åndelige fattigdommen ……..gjort sitt inntog hos oss og i oss. Er det plass for verdens Frelser i mitt herberge tro? Plass til Ham som er Ordet! Ordet som ble kjød……
La ikke Jesu komme, og hans gang fra krybben til korset…….for deg – bli forgjeves.
Har du intet rom for Jesus, Han som gav sitt liv for deg!
Hør, han banker på ditt hjerte, Og han ber: Lukk opp for meg!
Kor: Rom for Jesus, ærens konge! Å, lukk opp og slipp ham inn!
Salighet han med seg bringer, All hans herlighet blir din.
Rom for lysten, rom for verden, Rom for syndig tidsfordriv –
Bare ikke rom for Jesus, Han som gav for deg sitt liv!
Har du ingen til for Jesus? Nå han kaller deg igjen.
Husk i dag er nådetiden – Du må ei forspille den!
Gi din tid, ditt alt til Jesus, Før Guds nådes dag er endt!
Snart blir hjertet kaldt og stille, -Da er det for sent – for sent!
Bilde: fotolia
