Hjertegodt og hjertevondt

Det er så hjertegodt å få se (ved troen) Jesus Kristus herliggjort på Åndsåpenbaringens og forklarelsens fjell (Bibelen). Ende opp med å se Ham alene.  Min Frelser! Se Han, det Guds Lam, som tok straffen for mine og våres synder…..for at vi skulle ha fred. Herlig – ja, herlig er det å ha fred med Gud.

  1. Meg til frelse jeg intet vet Uten deg, Guds lam, Ene i din rettferdighet Skjules all min skam.
  2. Helt tildekket i dine sår Hvorfra blodet fløt, Frelst av nåde jeg salig står Midt i all min nød.

Lyset fra forklarelsens fjell, åpenbaringen av Kristus, gjør det også så inderlig hjertevondt. Menneskene blir ikke lenger som «trær». (Mark 8:24)

Når du ser et menneske – så ser du en evighetsvandrer. Hvilken smerte det er…… å se sovende mennesker som sitter fast i snaren. (2.Tim. 2:26) . Djevelens intensitet i snarelegging er ikke avtagende.
Det skjærer i hjerte hos et Guds barn når han oppdager at en bror eller søster er i ferd med å bli sittende fast i snarer.
Da ropes det natt og dag til Han som kan «bryte lenker og løse trellers bånd». Hvem andre har vi å rope til?
Hjertesmerte……

«Det er fullbrakt!» – ropte Jesus Kristus ut på Golgata kors. Når frelsen og Frelseren åpenbares for en synders hjerte og han fatter tillit til Guds budskap, skaper det den største glede ……… og den største smerte…….