«Gud skal gjøre mer enn dette også, han skal snart gjøre ende på dette verdensløp, klokken skal ringe for avslutningen på menneskenes nådetime, dommen kommer!»

«Det du må få øye på, er at det haster å gjøre bot. Det er blant annet dette døperen Johannes har å si oss.
Hva hadde de i tankene, de tusener av mennesker som strømmet ut til Johannes for å bli døpt av ham? Det synes jeg ikke er vanskelig å tenke seg. Jeg kan godt slå følge med dem på den vandringen.
De hadde hørt døperens veldige botsforkynnelse: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær – omvend dere og tro på evangeliet! (Mark1,15)

Det var en forkynnelse som skulle få mennesker til å stanse opp og tenke seg om. Han preket ikke bare god og skikkelig moral, hadde intet program for løsning av de sosiale og politiske floker som menneskene steller til for seg selv og hverandre. Nei, han hadde noe annet og mye større å tale om.

Guds rike er kommet nær, sa Johannes. Gud bryter nå inn i vår tilværelse med evighetskrefter, vi merker det alle i våre samvittigheter. Gud skal gjøre mer enn dette også, han skal snart gjøre ende på dette verdensløp, klokken skal ringe for avslutningen på menneskenes nådetime, dommen kommer! Gud skal ganske snart kalle alle mennesker frem for sin domstol og gå i rette med dem. Nå har du en kort stund til å gjøre bot i. Bruk tiden, men gjør det snart! Om et øyeblikk kan det være for sent.

Ja, tenkte menneskene i Jerusalem og hele Judea – nå må jeg gjøre bot. Det vil si: Jeg må ha et oppgjør med Gud. Gud vil ha et oppgjør med meg. Det oppgjøret må omfatte hele min fortid. Jeg er ansvarlig for den – ansvarlig for alt jeg har gjort – og jeg har gjort så mye som var i strid med Guds vilje. Å, jeg må gjøre bot!»

«Om jeg fikk ordnet mitt forhold til Gud med tanke på fortiden – hva med fremtiden? Kan jeg innestå for at jeg skal leve etter Guds vilje i de dager som kommer? Kan jeg virkelig det, jeg som skal gjøre bot?
Den fulle og rene sannhet er at jeg ikke kan. Ikke kan jeg betale for de synder jeg har gjort, ikke kan jeg gjøre godt igjen alt det jeg gjorde galt alle de ganger jeg krenket Gud. Den som innbiller seg at han makter dette, har ikke forstått hvor grufullt alvorlig det er å synde mot den levende Gud.»

«Du kan ikke rense ditt tankeliv fra onde impulser. Endog i dine beste stunder kan fristelsen plage deg – og det verste er at fristelsen bare har så altfor god gjenklang i din egen gamle, syndige natur»

«Forstår du hvor alvorlig det er å stå uten forsvar overfor den levende Gud, hvis øyne er som ild?
Det finnes intet klarere tegn på vår tids åndelige likegyldighet en dette, at det er så få som fatter at det er forferdelig å falle i den levende Guds hender (Hebr. 10.31)»

«Bare en redning kan tenkes for meg i denne situasjon. Det må være en som kommer og redder meg. Redningen kan bare komme fra ham som identifiserer seg med meg så helt og fullt at han går i mitt sted»

«Guds egen Sønn gjorde seg til ett med oss og fullførte i sannhet den bot som jeg aldri kunne fullført. Han gjorde opp for hele min fortid, idet han bar staffen for alle mine synder. Han gjorde opp for hele min fortid, hele mitt liv fra vuggen til graven, idet han levde det hellige og rettferdige liv som det var min skyldighet å leve – han gjorde det i mitt sted. Han gjorde det for at hans rettferdighet kunne bli tilregnet meg ved troen (Fil. 3.9)»

«Du ble kanskje døpt som barn, slik som de fleste i vårt land.
Det var Guds nåde som var ute etter deg, han gjorde deg til sin i dåpens bad til gjenfødelse. Men om du nå ikke lever i tro, så er du nå like fortapt i deg selv som om du aldri hadde vært døpt. Du må omvende deg, og det må du ikke vente med, fordi nådetiden kan snart være slutt. Ta imot Ordet om Jesus – ved det Ordet får du en levende tro og du blir født på nytt (1 Pet. 1,23).

Er du et Guds barn ved troen på Jesus, så skal du nå bli minnet om at din dåp er en dåp til døden.  Den gamle Adam – det vil si vår gamle, syndige natur – skal druknes ved daglig anger og bot, og et nytt menneske oppstå som skal leve med Gud.
Den gamle syndige natur skal dø. En kristen er kalt til å leve i sann bot – det vil si med våken samvittighet overfor alt syndig vesen, og med levende tro på Jesus, vår Frelser og forsoner. Døpt til Jesu Kristi død skal vi leve med ham som døde for oss, og som lever for oss.»

Alle disse utdragene ovenfor er hentet fra boken «Ordet om korset» av Carl Fr. Wisløff. Utdragene ern hentet fra kapittelet «Døpt til døden» der han går gjennom teksten for fastelavenssøndag. Matt 3 13-17.

Del på Facebook

Tweet