Møte på Espenes
Det var fint å komme tilbake på Moen bedehus på Espenes. Dette bedehuset ligger vel to mil fra Sørreisa. Den trofaste lille flokk fra bygda kom til møte pluss noen tilreisende fra nabobygder. Oddvar, som var en av ildsjelene på bedehuset, ble hentet hjem av Herren for ca. ett år siden. Sarepta har vært innom med møter her etter det, men for meg var det første gangen etter at Oddvar reiset hjem.
Nå var det John Taylor som hadde innledning på møtet. Med sin fine fremtoning og noe svake stemme bar han frem et alvorlig budskap. Et vekkerbudskap ……samtidig som han fikk peke på Jesus Kristus som vår eneste redning og frelse.
På Moen bedehus er det alltid flott servering til slutt. Også denne kvelden. Ofte samtaler og vitner man litt rundt bordet.
På møter rundt om i landet kommer det nok menneske med ulike syn på ting og tang…..også ulike bibelsyn. Det kom frem denne kvelden og det ble nok et anløp til diskusjon rundt bordet. For at vi alle ikke bare skal sovne inn åndelig….så kan dette være sundt. Samtidig må vi prøve på få våre øyne vendt mot Guds Ord som er Jesus Kristus. Det er Han som er Sannheten. Det er Han som er Lyset.
Guds Ord er et åpenbarings Ord. Når dette åpenbarings Ord….dette klare Lys… ikke følges…..da er mennesket eller menigheten på vei inn i mørke og blindhet. Resultatet er at mennesker får sove i fred i sin åndelige dødssøvn. Men når Guds klare ord og lys følges, ja, så blir det mer lys…..for foten til et menneske og til en menighet….men også ut til verden.
Sal 36:10: «For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.»
«Dere skinner blant dem som lys i verden, 16 idet dere holder fram livets ord» Fil 2:15b og 16a
HB
🙂
🙂
🙂
30 år siden sist møte på Oppstryn
Midt i den mest nasjonalromantiske natur du kan tenke deg, finner vi dette bedehuset. Vi er Oppstryn. Møteleder Marit Berge leser i møteboka, og finner ut at sist gang det var vanlig møte med emmisær-besøk, var i 1996. De har hatt basarer og hyggesamvær med andakt. Så Guds Ord har blitt forkynt her, men et vanlig møte har de ikke hatt på nesten 30 år.
Det var derfor svært gledelig at det kom rundt 10 personer første kvelden. Ikke like mange andre kvelden. Men nå er Sarepta kjent, og det ble ytret ønske om at vi kunne komme regelmessig. Jeg kunne ikke love det, men er svært glad for spørsmålet!
OAM
🙂
🙂
🙂
Å legge til rette for forkynnelsen av Ordet
Sarepta ønsker å skape møteplasser mellom mennesker og Guds ord. Det ønsket og kallet er det mange som deler. Den siste uka har jeg møtt flere som har brukt sin tid, sine krefter og evner for å gjøre det mulig å skape disse møteplassene.
På tur hjemover fra møteuke i Drangedal i starten av mai merket jeg at bremsene på bobilen ikke var som de skulle. Noe måtte gjøres og det ganske raskt, slik at jeg var klar igjen for nye møter senere i mai. Jeg er velsignet med en far som er praktisk anlagt, og det gikk ikke lang tid før han hadde bestilt inn nye bremsedeler til bilen. Et par sene kvelder ble brukt til å skru, og dermed var bilen klar igjen for nye reiser med Guds ord. Man skal være forsiktig med å løfte frem «sine egne», men tenk så flott at noen er villige til å ofre av sin tid, og bruke sine evner på å legge til rette for at forkynnelsen av Guds ord. Ja, legge til rette ved å skifte bremser på en bobil.
Denne uka startet med møte i Kragerø, på Kammerfoss bedehus. Så fint det var å komme til vennene der. Etter møte ble jeg invitert hjem til Tom og Maichen Eftevand der det ble servert en nydelig suppe. Så heldig jeg er som får være blant slike mennesker på møtereisene mine.
Samme kveld kjørte jeg videre til Bamble og overnattet hos Kathrine og Per Tveten. Det er alltid en sann glede å treffe disse og det ble ikke noe unntak denne gangen heller. Jeg reiste videre fra Bamble med skinnende ren frontrute. Per er nemlig ekspert på å vaske frontruter, og han la nok merke til at ruta på bobilen ikke var strøken. Nå er ruta så ren at jeg ser ting jeg aldri har sett før 🙂
Turen fortsatte mot Gjøvik der jeg nå befinner meg. Det har vært møter i Vardal menighetshus og i Seegård kirke. I kveld er det møte i Biri på Øverbygda bedehus. Her i Gjøvik er det Irene og Dag Arne Natland som legger til rette for å skape disse møteplassene. Utrolig flott å merke gløden, engasjementet og gjestfriheten disse har. Jeg kan ikke annet enn å takke Gud for alle de mennesker jeg møter på min vei som på sin måte er med på å sørge for at Ordet blir forkynt. Enten det skjer gjennom å skifte bremsedeler, åpne sitt hjem for forkynneren, organisere møter, ordne kaffemat osv. Så har vi også de mange som ber og som oppmuntrer. Takk til dere alle! Og takk til Gud for at vi får være med i tjenesten!
EY
🙂
🙂
🙂
Måtte på møte i Vågå!
– Nede ved vannet er det fint! Jeg har ikke vært her før, så det er godt å få råd fra lokal-kjente. Og fint var det. Jeg kjenner på stillheten og freden etter møtet.
Det var flott å være på Vågå. Marianne Almedal begynte med å invitere inn til husmøte for noen år siden. Det var kun gudstjenester før. Nå samles vi i lokalene til frivillighetssentralen. Det skulle bli stort oppmøte denne kvelden, nesten 20 personer. Organisten kom og akkompanerte meg på fiolin, og allsangen skulle bli ekstra flott. Her var mange som har sunget før! Jeg opplevde det som en veldig god stund.
Ved siden av meg sitter en kvinne fra Sjåk. Hun hadde 5 mils veg å kjøre. «Jeg kjente at jeg måtte komme, og det ble et herlig møte», sier hun. Jeg tror Gud vil bruke Sarepta til noe i Sjåk. Jeg skal dit på søndag. Da blir det husmøte hos denne kvinna.
For 10 år siden ville det vært sjamantrommer og okkulte øvelser i det huset. De har hun kastet ut. «De brakte meg bare ondskap», forteller hun. Nå inviterer hun inn til forkynnelse av Ordet om Jesus. Han brakte fred.
OM
🙂
🙂
🙂
God tid på Frikirka i Mo i Rana
Det var ikke store flokken som kom til misjonsmøte i Mo i Rana, men de hadde god tid til samtale og vitnesbyrd de som kom. Det var vår i lufta denne dagen og lauvet var så vidt begynt å sprette i nord. Kanskje noen holdt på med hagestell denne nydelige kvelden.
Fint var det å møte en «nyfrelst» (4 år siden). Ordet ble talt, vi sang gode sanger og vitnesbyrd ble delt.
«Du må komme igjen på en Søndag» – var det ei som sa. «Da er vi mange flere som møter opp.»
Samlingen ble avsluttet med kaffe og kaker før taleren fortsatte reisen videre nordover….over Saltfjellet.
Da jeg endelig fikk lagt meg for natten…. litt før 24.00 var det enda sol på de snødekte fjellene
HB 23/5
🙂
🙂
🙂
MØTETUR PÅ SUNNMØRE
Kristian Fagerli har hatt ei veke med møte på Sunnmøre. Han har besøkt bygdene Solevåg, Volda og Fiskå. Sjølv om det har vore dagar med strålande vårver, har fleire funne vegen til bedehusa desse kveldane. Skaparverket har synt seg frå si vakraste side med solskin på snødekte fjelltoppar og fossar fylte med vatn frå snøbreane.
Måndagskvelden var Kristian Fagerli på Fiskå. Ei bygd som ligg like nord for Stad, og bygda er også kommunesenteret i Vanylven.
Denne kvelden tok han utgangspunkt frå Salme 90,16: Lat di gjerning verte openberra for dine tenarar. Vi fekk høyre om Gud sine gjerningar.1) Skapargjerninga. Gud opprettheld skaparverket kvar dag. Vi ser korleis Gud verkar i naturen i alt det vakre Gud har skapt.2) Frelsesgjerninga.Jesus fullførte frelsesgjerninga, og Jesus syner seg for Guds ansikt i dag.3)Forbønsgjerninga. Jesus lever alltid til å gå i forbøn for oss.4) Utrustingsgjerninga. Jesus utruster folket sitt med nådegåven sine.5) Misjonsgjerninga. Jesus gir Guds barn kraft til å utføre misjonsoppdraget til endane av jorda.6) Israel.Gud samlar folket sitt frå heile verda, og han styrker det utvalde folket sitt i alle deira prøvingar.7) Jesus gjer i stand ein stad for oss der vi får vere saman med han alltid.
Då vi gjekk ut dørene i bedehuset på Fiskå denne kvelden, var det i takksemd for alt Gud hadde openberra for oss gjennom Ordet sitt.
🙂
🙂
🙂
Møter på Hornnes bedehus med Dan Hesselund
6-8 mai arrangerte Sarepta møter på Hornnes. Ole Kjell Gundersen ledet møtene, mens Anne sørget for drikke m/ noko attåt hver kveld.
Første kvelden sang «Frelste syndere», en gruppe unge menn som synger gode evangeliske sanger. Det var også to unge brødre som innledet på to av møtene, og i forsamlingen var det en fin blanding av unge og eldre. Siste kveld sang de velkjente brødrene Sverre-Leif og Øystein Lien.
De to første kveldene talte Dan over 3 punkter, som henger nøye sammen:
– Kjennskapet til Kristus
– Kraften av hans oppstandelse
– Samfunnet med hans lidelser
Han gikk ut fra Fil.3.7 Ef.1.17 Luk.22.31-32
Det ble også lest fra 2.Pet.3.1-2 , 1.Pet.2.11-17 og 3.14 og 4.13-14
Samfunnet med Kristi lidelser, idet vi blir gjort lik med ham i hans død, er noe vedvarende, en stadig dødelses-prosess av vår syndige natur, helt til vi når fram til oppstandelsen fra de døde.
Når vi, lik Jesus, utholder «vår getsemanekamp» og ber «Far ikke som jeg vil, men som du vil» da vil «vårt Golgata offeralter» bli til velsignelse.
Siste kvelden fikk vi høre om at Kristus er hovedpersonen i Salmenes bok, Kristus og hans lemmer. Vi ble oppmuntret til at vi kunne «be salmene til Jesus og sammen med Jesus»
Vi møter Jesus som konge, gjennom kong David i salmene, som den lidende og oppstandne konge: «Det er jo jeg som ha innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre det som er fastsatt, Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg idag.» Salme 2.6-7 «Født deg idag» viser til at Jesus er den førstefødte, oppstandne frelser, som har gått i forveien hjem til sin Far, og lengter etter at vi, de frelste, skal komme etter.
Flere bibelvers: 2.Mos.15.18, Salme 18.51 og kap.2.2,6,7, Salme 22.2,22,28, Salme 20.7, 21.4 og 7, Fil.2.8-9 Salme 24.7-8
Vi fikk også lære om den kjente salme 23, at den er inndelt i 3 bilder:
-Jesus som hyrde for får
– Jesus som vært for en gjest, dvs en tjener som dekker bord
– Jesus som tempel, dvs hans tjeneste, noe vi kan lese i Joh.2.19-21
Vers 3 i salme 23 sier noe om hvordan vi kan bli styrket/fornyet, nemlig ved å grunne på Guds rettferdighet.
Noe som er viktig å huske fra «Hyrdesalmen» er at hvis vi vil ha Jesus som hyrde, må han også få være vår konge.
Undertegnede tror at det var flere enn meg som gikk ut fra møtet med et nytt syn på Salmenes bok. Det er virkelig ei «Jesusbok», som vi kan bruke som en bønnebok, til og sammen med Jesus, han som er prøvd i alt, i likhet med oss.
Om noen ønsker mer utdyping i dette emnet, har Dan skrevet ei bok:»Himlen åbnet» som anbefales.
Torhild 10/5
🙂
🙂
🙂
For første gang i Lærdal
Vi har kjørt forbi Lærdal en del ganger, men aldri stoppet for å ha møte der. Bedehuset ble nedlagt for mange, mange år siden fant vi ut ved et googlesøk.
I forbindelse med at vi besøker Ryfoss, øverst i Valdres, går av og til veien naturlig forbi Lærdal. Nå ville vi undersøke nærmere om det var mulig å samle folk der …….inn under Ordets hørelse.
På kirkekontoret kunne de opplyse om at det nok ikke er vanlig med slike typer møter, men at Kyrkjestova kunne egne seg. Den koster 1000 kroner for en kveld og i verste fall kommer ingen til møte ble det sagt. Ja, ja…..vi bestilte. Kirkekontoret ville henge opp plakater og i tillegg ble jeg medlem av «Det skjer i Lærdal»….på FB….og la ut plakaten der.
Halvannen uke før møtet fikk jeg jeg en sms med spørsmål om det var jeg som skulle komme og ha møte? – Og hvem som skulle ha ansvaret for den enkle kaffeserveringen som var annonsert? Jeg svarte at jeg bare bruker å kjøpe noe enkelt på Rema….og koker kaffe på stedet. Da fikk jeg melding tilbake: «Jeg kan bake kake og koke kaffe». Hun kunne også fortelle om en liten gruppe som gledet seg til møte.
Dette var en oppmuntrende hilsen å få!!
Da jeg kommer frem til Lærdal viser det seg at «kontakten» som jeg hadde fått i Lærdal var ei helt ung jente. Et par timer før møtet skulle starte….. stod hun og bakte kake på kjøkkenet i Kyrkjestova…..nydelig eplekake! Vi måtte bort i kirka og hente salmebøker og et notestativ. «Jeg tar med 7 salmebøker….det holder nok» sa jeg.
Vi ble 7 personer på det første møtet til Sarepta i Lærdal. Det ble en del info, men det viktigste var at det nok en gang ble skapt er møteplass mellom Guds Ord og mennesker.
Ved kaffebordet til slutt, ble det samtalt litt om hvordan de skulle få i gang bibelgruppe til høsten. Alle de fremmøtte var innflyttere til Lærdal, men flere hadde bodd der i mange år. Jeg fikk også høre at svært få møter opp til «vanlig» gudstjeneste i kirka…..altså når det ikke er noe ekstra.
Det var ei åpen dør for Ordet i Lærdal nå og flokken sa at vi måtte komme igjen å ha møte. Da jeg skulle til å låse meg inn i bilen for å kjøre videre til Ryfoss…….. står to av møtedeltakerne der……..og igjen blir det sagt…… «dere må komme igjen!». Jeg opplevde det ikke som en høflighetsfrase…….men en bønn…..
Generelt rundt om i landet så er det åpne dører for Ordet. Folk vil høre mer. De opplever noe på møtene som det er lenge siden de har opplevd. Direkte forkynnelse av Guds Ord. Så skal de også sies at når vi kommer tilbake til steder igjen og igjen…..så kan det være noen som etter hvert ikke kommer til møtene lenger.
Årsakene kan være flere, men noen blir litt forskrekket når de innser at vi forkynner bibelens tidløse budskap rett inn i vår tid.
Men!- noen er det som får smaken og kommer igjen….og igjen.
«La meg få høre om Jesus
Skriv i mitt hjerte hvert ord»
«La meg få høre det atter
At Han for min skyld har lidt»
«La meg få høre om korset
Hvor han led skjenselsfull død»
«Førte fra døden til livet
også en synder som meg»
Noen får smaken og blir frelst og berget for evig…..
La meg nå en til med evangeliet!………..
– og takk for at du sender oss ut med LIVET!
HB 10/5
🙂
🙂
🙂
Når Guds Ord kaller inn til møte
I går kveld satt jeg i bilen utenfor Hilleren Misjonshus. Da kom det svingende en bil inn på parkeringsplassen. En kar begynte å ta bilder av bilen….jeg åpnet døren og vi fikk en god prat.
Det var bibelversene mannen hadde lagt merke til da han kjørte forbi. Han ville gjerne kommet på møte i kveld, men måtte på jobb.
På møtet kom det likevel en ny person denne kvelden. Det var søskenbarnet til han som tidligere på dagen hadde tatt bilder av bilen.
Han som kom på møtet sa at han hadde fått melding fra søskenbarnet om at han måtte dra på møte…og det gjorde han.
Flott å møte nye mennesker, høre nye livshistorier og ikke minst få peke på det Guds Lam…vår Frelser……Han som vil gi fremtidsdag som er «lys og lang» og som er vårt faste håp.
Og igjen så fikk vi oppleve at Guds eget Ord….skrevet på en bil…trakk mennesker inn under hørelsen.
Nå (onsdag og torsdag) blir det to møter på Romarheim bedehus.
HB 07/05
🙂
🙂
🙂
Møteuke i Drangedal
Denne uka er det møter rundt om i hele Drangedal. Even Ydstebø og Hans Bergane har hatt mange møter og samlinger fra tirsdag til torsdag. I helga kom det forsterkninger fra Kvitsøy så da reiste Hans videre til andre steder.
Flere deltar på alle møtene, selv om det kan være mange mil å kjøre til de forskjellige bedehus.
På onsdag fikk vi også ha et par samlinger på Drangedal sykehjem. Det er en gruppe frivillige fra Røde kors som har samlinger der hver 14. dag. Det er godt at det finnes ildsjeler som prioriterer å bruke tid på slike samlinger.
På disse samlingene starter man alltid med sangen «Jo mere vi er sammen», men også gode åndelige sanger synges. Det er anledning til små korte vitnesbyrd og Even og Hans sang flere sanger.
Etter samlingene på sykehjemmet var gruppen invitert hjem på middag til ei dame. De fleste hadde anledning til dette. Det var registrert at Even hadde bursdag i påsken så derfor ble det bløtkake….men Hans hadde bursdag denne dagen……så det ble et par stykker til han også.
Det er tradisjon for denne møteuka i Drangedal i overgangen april/mai. Mange ser med forventing frem til denne. Møteuka avsluttes med møte i Frikirka Søndag formiddag.
HB 3/5-25
🙂
🙂
🙂
Første gang i Lindesnes bedehusforsamling
Til Fyresdal kommer det mange mennesker fra mange ulike steder. Her traff jeg også noen ungdommer som ønsket at Sarepta kunne besøke forsamlingen deres i Lindesnes. Vi avtalte en møtehelg, og jeg var der nå sist helg.
Sarepta har ofte møter der predikanten må gjøre det meste. Vi må annonsere, låse opp og ønske velkommen. Og så må vi synge, tale og spille til allsangen. Vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for folk å si ja til å holde møte.
Her på Lindesnes fikk jeg litt mer hjelp. Her var det også en langt mer aldersblandet forsamling, og barn som deltok på møtet. Et mannskor sang nydelig og kraftfullt. Fredagen fikk jeg være sammen med rundt 20 unge gutter på ungdomslaget.
Vi fikk være sammen om temaet ærlig og uærlig tvil. Det var et sterkt ønske i forsamlingen å få Sarepta på besøk igjen. Vi opplevde oss svært så velkomne! Jo, Sarepta vil også komme til slike steder.
OAM 300425
🙂
🙂
🙂
Møte Skjærtorsdag i Egersund bedehus
Even Ydstebø var sammen med oss i Egersund Bedehus Skjærtorsdag hvor han sang og talte over Johs. 18, 28. Vi var mange samlet om Guds Ord den kvelden.
Tor Henry
🙂
🙂
🙂
Telemark rundt
Den 4.april var vi begeistret for å starte på vårens første Sarepta-tur i vår sorte, lille «bygdebobil», dessverre uten bibelvers utenpå, men nok av Guds ord inni. Å få reise rundt til småplasser med Guds ord i bagasjen er et stort privilegium, til tross for at veiene kan være både smale og humpete i Telemark.
Første stopp var Gamleskulen i Edland, hvor vi ble hjertelig tatt imot av Agnar og Marit. Her var det møter både fredag og lørdag, sammen med en fin flokk på ca 10 personer. Vi fikk og mulighet til to fantastiske skiturer på Vågslifjellet disse dagene.
Søndag gikk turen videre til Torshaug bedehus midt i skogen på Bandakslivegen. Et snart 100 år gammelt staselig bedehus, som ble «gitt» av en norskamerikaner i 1928. Her var de så takknemlige for at Sarepta hadde spurt om få komme, da de ikke hadde frimodighet til å invitere forkynnere selv, siden de var så få. Men de kom fra fjern og nær, de 10 som møtte opp den kvelden.
Mandag dro vi ut mot kysten ved Kragerø til Kammerfors bedehus. Først var vi så heldige å få besøke fam. Eftevand, som bor fritt og vakkert (og kanskje litt vilt) helt uti havgapet, uten veiforbindelse. Så det ble jo en stor opplevelse for to landkrabber fra de indre bygder å måtte ut på bøljan blå for å komme på besøk.
Vi kom oss trygt i land igjen til møte på bedehuset den kvelden, hvor vi fikk en fin stund med Guds ord sammen med 9 venner fra området.
På kvelden kjørte vi oppover igjen mot Drangedal, nærmere bestemt Fjellstad bedehus ved Nedre Toke. Her fikk vi være med på et åpent og godt møte neste dag, sammen med 18 stykker som kom fra alle kanter og «leirer».
Onsdag dro vi videre innover i Telemark igjen, til vakre Fyresdal, hvor vi skulle være med på to møter på Betel. Første kvelden skulle det være konsert med Johan og Gunnilla fra Sverige to timer før Sareptamøtet., så da slo de bare sammen konserten og møtet, med litt kaffi og kaker i mellom. 7 stykker ble med på møtedelen.
Neste kveld kom det 5. Men det er ikke antallet som betyr noe, bare Jesus er midt iblant oss, og det har han jo lovt å være.
Utenom møtene fikk vi to nydelige gåturer i området, i det flotte naturområdet Hamaren, med norges første tretoppveg.
Temaet på møtene i Telemark har vært Guds kjærlighet som han har vist ved å sende Jesus for å dø istedet for oss syndere, og hvordan han i denne nådetid ønsker å samle en brud til sin sønn, akkurat som Abraham sendte sin tjener for å finne en brud til sin sønn Isak. Og som tjeneren førte Rebekka helt hjem til Isak, har Gud lovt å føre oss helt frem til vår himmelske brudgom Jesus. Og fordi «Han elsket oss først, elsker vi ham tilbake», slik som bl.a. kvinnen som vågde seg inn i fariseerens Simon’s hus, for å uttrykke sin takknemlighet og kjærlighet til Jesus, gjorde.
Ellers ble det delt noe om prøvelser som alle møter i løpet av kristenlivet. Når vi møter dem er det så viktig at vi holder oss til Jesus og hans sanne ord, og ikke lar djevelen få lure oss med sine løgner, han som bare vil stjele, myrde og ødelegge. Vi må huske at Jesus har lovt å bære oss, og være med gjennom alt, uansett hva vi møter og føler. Når alt ser håpløst ut, kan vi be, og tro som Abraham, med håp!
På to av møtene kom det tungetale med tydning, der hovedbudskapet var «Jesus kommer snart».
Og hos mange fikk vi merke en sterk lengsel etter å samles om Guds ord, og at det må bli fornyelse og vekkelse i landet vårt🙏
Torhild og Stig
🙂
🙂
🙂
Lepsøya bedehus
Vi har kjørt forbi mange ganger, men nå ble det stopp også på Lepsøya bedehus. Den nye Nordøyvegen, med dens bomtakster, inviterer til å ha flere møter når man først passerer broa. Men vegen inviterer til mere! Spektakulære solnedganger og store havdønninger mot klippene ved Ulla fyr var flott å se på.
Jeg ble glad da jeg hørte at det fremdeles er barneforening i bedehuset på Lepsøya.
Til bedehusvirksomheten brukes ofte kjelleren. Der er det fine sofakroker til barneforeningen samt oppsett av møtesal til andre type samlinger. Kjøkkenet er vegg i vegg….og ofte har de kveldsmat sammen etter møtene.
Bedehuset er også vigslet og kirka har begravelser mm fra dette huset. Da benyttes salen i andre egt. Den brukes ikke til «vanlige» møter …..for flokken som kommer for å lytte til Guds Ord….er ikke så stor.
I og med at det var første gang at Sarepta var på Lepsøya ble det litt ekstra informasjon om organisasjonen. Noen kjente ikke til Sarepta i det hele tatt, men vi ble ønsket velkommen tilbake.
HB
🙂
🙂
🙂
Bibelundervisning på Stranda
Sarepta var på Stranda og hadde seks bibeltimer forrige uke. Sammenhengende bibelundervisning er viktig. Nådestunden med Ordet….Kristus…..brødrene og søstrene i Herren…. er avgjørende hvileplasser som Herren steller i stand for oss. Når nådeordet når inn til hjertene…. preger det livskursen hos mennesker. Da blir MÅLET det avgjørende. HJEMMET sammen med min dyrebare Frelser blir uunnværlig.
Hverdagens gjøremål og kall vil fremdeles være nødvendige og viktige, men ikke de viktigste. Åkeren, handelen og hustruen som man tok seg – må aldri føre til et nei til den evige bryllupsfesten.
Det er gledelig å se på oppslagstavla i bedehuset på Stranda. Fast bønnemøte hver tirsdag! Det er nok møtene på Søndagene som samler mest folk, men noen kommer også på bønnemøter og på slike innimellom møter som Sarepta og andre små organisasjoner har. Nå skal de invistere i trappeheis i det gamle bedehuset…… og på Rema-butikken satt det ivrige loddselgere denne uken.
Sarepta ble ønsket velkommen tilbake med både enkeltmøter og bibelundervisning.
HB
🙂
🙂
🙂
Flere år siden sist møte på Sæbø
Omringet av høye fjell, midt i Sunnmørsalpene, finner vi den vesle bygda Sæbø. Den har stor kirke, to Joker-butikker, to campingplasser, hotell og pizzabar. Folket er flinke til å finne på ting, og unge familier synes å trives her. Det er god tilflytting til bygda. Stort bedehus har de også. Men det er lenge siden sist det var forkynt Guds ord her. De kunne huske det var noen bibeltimer for lenge siden, men klarer ikke å si hvor mange år som var gått siden det. Storsalen har fått nytt skilt: Cinema. Det brukes nå til kino og teater.
Jeg stiller meg som vanlig opp ved butikken, skriver plakaten og setter den i frontvinduet. Det var mange som stanset opp for å lese, både plakaten og bibelversene på bilen. Og de virket til å være mer overrasket enn vanlig, og de smilte godt de fleste når de leste det. Jeg vinker hyggelig tilbake fra bilvinduet.
Men det var to kvinner fra Ørsta som brant for at vi skulle ha møte her. De møtte opp, og prøvde også å få noen med seg. De fikk ei kvinne med seg, og det kom i tillegg ei til. Fire sjeler pluss predikanten.
«Det var godt å høre deg», sier en av kvinnene fra Sæbø. Jeg har talt om «Ordet om korset». Hun sier det flere ganger. «Jeg tror de var glade for at vi kom», sier kvinnene fra Ørsta.
OM 080425
🙂
🙂
🙂
Dramatiske og vakre Olden
Jeg nyter en fridag i Olden. Fjellene roper: Kom til meg! Og jeg klarer ikke motstå. Det blir en bratt tur oppover Loen-fjellsida til Raksætra. Litt skyer skjuler de høyeste toppene. Men etterhvert klarner det opp, og den ene majesteten etter den andre troner stolt i hvitt. I slutten av mai arrangerer vi fjellturleir her, med Curt Westman som taler. Er du mellom 20 og 45, så meld deg på!
Det er fjerde gang Sarepta er i Olden. 8 personer kommer denne kvelden. «Vi liker den måten dere gjør det på», sier Einar Åbrekk. Han ønsker velkommen og overlater resten til oss.
Så skulle det bli litt dramatisk etter møtet. Jeg plasserte bilen tett ved bedehuset for å rekke strømkontakten. Men så oppdaget jeg et svimerke på skapdøren. Det var rart! Jeg har hatt litt trøbbel med gassvarmeanlegget, men har det helt tatt fyr? Jeg undersøkte det litt, og fant ingen brannskade inni skapet hvor gassvarmeren er. Da skjønte jeg hva som var skjedd.
Under møtet hadde noen vært inni bilen og forsøkt å tenne på. Jeg er ikke alltid like flink til å låse! Jeg vet ikke om de ble skremt før de fikk skikkelig fyr, eller om de bare ville tulle litt. Uansett satt det en liten støkk i meg. De kunne jo komme tilbake når jeg sov…. Jeg fant det derfor tryggest å legge meg inne på bedehuset denne natta. Takk for forbønn!
🙂
🙂
🙂
Skulle vi satt ut flere stoler i Markabygda?
Den siste uken har jeg hatt møter i området rundt Skogn/Levanger. Som i januar fikk vi hatt et møte i Markabygda. Her pleier det ikke å være møter, så vi var spent om det ville komme noen. Vi satte ut ca 14 stoler i det lille møterommet. Rommet fikk vi varmt og godt med vedfyring i en liten ovn.
Da møtet begynte var alle stolene fylt opp. Hadde det komt flere om vi hadde satt ut flere stoler? Det er kanskje ikke slik det fungerer?
Vi fikk en fin samling i Markabygda, på Skjerve bedehus to kvelder, og i Levanger til slutt. Johanne var med og sang på noen møter. Gjennom uken hadde jeg en del fokus på Jesu gjenkomst/endetiden. Jeg snakket også om Guds plan med Israel gjennom frelseshistorien. Det var en som sa etter et møte, «slik forkynnelse er sjeldent i Trøndelag».
Vi som har søkt tilflukt hos Jesus, vi venter på hans komme: «og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer». (1. Tess 1, 10)
Hilsen Ole Laurits.
🙂
🙂
🙂
I kjølvannet av vekkelse
Onsdag 27.03 var jeg i Vats. Helga før hadde Arthur Robertsen sin fjerde møtehelg. I løpet av de tre første helgene, rapporterer Dagen om at 22 personer hadde gitt til kjenne at de vil bli frelst, de fleste ganske unge. Huset har vært stufullt, og journalistene har vært på plass.
Jeg hadde vel ikke noe forventning om å møte så mange journalister på møtet vi arrangerte. Men det var spennende å se om det var skjedd noe med forsamlingen.
Vi skulle få et godt og veldig åpent møte, med flere som kom med sterke vitnesbyrd i etterkant. Teksten vi hadde for oss var om Nikodemus og den nye fødsel. Men forsamlingen var omtrent som da jeg var der sist, med unntak av noen ungdommer som jeg tidligere hadde møtt i Kristiansand. Det var god plass i benkene.
Jeg fikk høre at de fleste som kom på møtene som hadde vært, kom fra andre steder enn Vats. Så får vi håpe at disse også møter opp på småmøtene i si heimbygd. På Jæren har vi et uttrykk som er slik: «Det er jabnå så dræge!» Det kan være fint å være mange innimellom, og vi trenger evangelister som kan hjelpe folk på det første steg på troens veg. Men det er når småmøtene blir viktige, vi ser det har tatt fyr i veden.
OAM 280325
🙂
🙂
🙂
Når bedehusemissærene uteblir
Jeg er for tiden på Smøla, et øyrike der det tidligere var 11 bedehus i drift. Nå er det tre igjen. Disse tre bedehusene får sjelden besøk av emissærer. Emissær betyr «utsending». Først og fremst en utsending fra Herren. Slike utsendinger har det vært mange av på Smøla opp igjennom årene. Herren kalte arbeidere……bedehusorganisasjonene kalte arbeidere….og de ble sendt ut med Ordet.
Slik jeg forstod det ……..var jeg den første utsendingen i bedehusbevegelsen som kom til Smøla i 2025….og nå vi er i slutten av mars. Jeg har seks bibeltimer her denne uken og samlingene er på Råket bedehus. På Smøla bor det vel 2000 evighetsvandrere nå. Hvilken utgangsdør….. fra dette livet her på jord….. blir det for den enkelte?
Det som er positivt her ute på Smøla er at de har «Søskenringsmøte» 5-6 ganger i året. Disse møtene går på rundgang mellom de «gjenlevende» bedehusene. På Råket bedehus er det søndagsskole en gang i måneden i vinterhalvåret. Det er jo et lyspunkt!
Ja, det har vært en avkristning på Smøla. Slik sett er dette stedet likt med tusenvis av større eller mindre bygder og landsbyer i Norden. Og emissærene uteblir……..
En hver avkristning begynner med at respekten for det hellige brytes ned. Da åpnes veien for blasfemi og all slags harselas av det hellige. Nettopp dette er skjedd i Norden. Land og folk bør skjelve!…men i stedet er folket opptatt med å «leke», ete og drikke, ta til ekte og bli gitt til ekte. I denne nød som vi lever i bør Guds folk rope til Herren om at han må se i nåde til oss.
Mangelen på ærefrykt for Gud og respekt for det hellige baner åpen vei for ny antikristelig fremmarsj.
Enda kaller Herren inn til Frelseren og det fullbrakte. Enda kaller Herren noen som han vil sende ut…….også til steder der det går trott og flokkene er små.
Takk til dere som enda er med på å sende ut emissærer….. og som lever med i bønn for samlingene og bygdene der Ordet skal deles ut!
(Møtene på Råket bedehus avsluttes fredag 21. mars)
HB 21/3
🙂
🙂
🙂
Han skaper uro i byen…
Jeg er på møteturné i Romsdalen. Her finnes noe av det vakreste landskapet i Norge, og jeg nyter ferjeturen over til Tomrefjord. I tillegg har jeg fått besøke Eide, Tornes, Aukra og Åndalsnes. Vår gode medarbeidere, Liv og Martin, er forhindret å være med denne gang. Men jeg stikker alltid innom dem før møte for å få påfyll av «Sareptakake» og kaffe.
I Tomrefjord hører jeg de er flinke til å besøke hverandre fra bygdene rundt. Det kommer en fin flokk på møtene.
Vi leser om Paulus i Fillipi, at han skapte uro i byen. Paulus var ikke en pøbel som knuste vinduer. Men han representerte Guds Ord, og forkynte dette slik at folk ble urolige i sin sjel. Det førte til at noen søkte frelse, andre ble motstandere.
Lys på bedehuset forteller bygda om at kristne samles til møte. Bilene kjenner de igjen. Alt minner dem om at det er noen som samles for å høre Guds Ord. Det kan minne dem om da de selv en gang gikk på barnelaget, på søndagsskolen.
Det kan også skape uro når de kommer inn i ditt hus, og ser en godt brukt Bibel oppslått på stuebordet. Bibelvers som vitner på veggene. Andaktsboka som tas fram ved middagen.
La din tale være vennlig, men krydret med salt, sier Paulus. Det betyr at det skal være noe i din tale som skaper ettertanke og uro i den som hører.
Det er et godt tegn på at Guds Ånd virker i og gjennom deg, om du får være med å skape uro i folks sjel!
OAM, 08.03.25
🙂
🙂
🙂
Møteuke på Finsland Bedehus
Denne uka er det møteuke på Finsland Bedehus i Indre Agder med forkynner Tor André Haddeland fra Misjon Sarepta. Møteuka startet på onsdag, og det skal holdes møter hver kveld til og med søndag. Møtene starter kl 19:00 med bønnemøte en halvtime før. Det er også spurt inn flotte sangkrefter hver kveld, så vi håper vi får noen flotte samlinger om Guds Ord!
Det var ganske bra oppmøte den første kvelden, og det var kjekt å se at både unge og eldre hadde funnet veien til bedehuset! Tor André talte over teksten i 2.Tim 2:8 – «Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.»
Det er mange ting som er viktige i Guds rikes arbeid, og samtidig er det særlig én ting som utmerker seg som helt uvurderlig. Det er budskapet om Han som kom til jorden for å gi seg selv som et lyteløst offer i vårt sted, og ved det betale for alle våre synder. Jesus Kristus, Guds Sønn – «Han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse.» (Rom 4:25)
Dette budskapet må verken tåkelegges eller tilsidesettes i det kristne arbeidet. Budskapet om Jesu død og oppstandelse må alltid lyde klart fra våre talerstoler. Men nettopp fordi det er så viktig, så pågår det også en kamp på dette området. Djevelen prøver så godt han kan på å få oppmerksomheten vår bort fra det enkle evangeliet. Dette visste Paulus, og derfor formante han sin gode venn Timoteus og sa: «Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.»
På det første møtet deltok også Kristine og Simon Follerås, et ungt ektepar fra Finsland, med vakker og innholdsrik sang. Ifølge dem selv var dette kun den andre gangen de hadde sunget sammen på et møte som dette, men det var tydelig for oss som lyttet til sangen at de hadde fått noe å bringe fra Herren. De avsluttet møtet med sangen «Om Jesus kom i morgen», og i det siste refrenget lød disse alvorsfylte ordene:
Når basunens toner lyder,
Jesus åpenbarer seg
I et glimt og henter sine
Hvordan går det da med deg?
Har du satt din lit til Jesus,
Han som rekker ut sin hånd?
Så nøl nå ikke lenger – men kom!
Ja, hvis Jesus skulle komme og hente sine i dag – hvordan går det da med deg? Har du satt din lit til Jesus? Har du søkt frelse hos Ham? Så nøl nå ikke lenger – men kom!
Hjertelig velkommen til Finsland Bedehus hvis du er i området!
TAH
🙂
🙂
🙂
Fin start på vestlandsturen
Denne uka er jeg på en liten vestlandstur. Vanligvis setter jeg meg i bilen alene, men denne gang er reisefølget utvidet med kone og barn. Det er jo både trivelig og noe mer travelt enn ellers.
Første møte på turen var i går kveld på Huglo utenfor Stord. Her har kona vært mye i sin oppvekst på besøk hos besteforeldre. Koselig å være tilbake og møte igjen gamle kjente.
Totalt var vi 12 stk samlet denne kvelden. Ikke så verst det når folketallet ligger på rundt 90. Her ble vi tatt veldig godt i mot av en takknemlig flokk. Nå tilbringer vi de siste timene på en hytte som vi har fått låne av gode slekninger, før vi reiser over fjorden og setter kursen mot Bergen og Hilleren misjonshus.
EY 3/3
🙂
🙂
🙂
Flere stoler måtte settes frem
I kveld hadde Sarepta møte på Menighetshuset på Trofors. Som regel har vi møtene på Stabbforsmo bedehus, men på vinteren er det ikke så godt å planlegge møter der. Om det er kuldeperiode så tar det svært lang tid å varme det bedehuset opp.
Da vi ankom Trofors vekslet det mellom regn, sludd og snøbyger.
Ville noen ta ut i dette været?
Jeg syntes Solhild var optimistisk da stolene ble sett frem. Men enda flere måtte tas frem….. etter hvert. Det kom 16 stk. totalt. Det var en gledelig overraskelse.
Vi fikk synge i lag. Bønner ble bedt og Guds Ord forkynt. Og nettopp dette handlet også åpningen om. Viktigheten av å samles om Ordet.
Samlingen ble avsluttet med deilig kveldsmat og samtaler rundt bordene.
Takk til de som legger til rette for møtesamlinger!
HB 28/2
🙂
🙂
🙂
Oppbyggelse og oppstart
Her om kvelden hadde vi igjen møte i Kirkestua i Tresfjord. Den lokale kontakten som legger til rette for møter i Tresfjord var før møtet ganske klar på at: «blir vi 10 stykker i kveld så er det veldig bra».
Vi ble 15 totalt. Det må da være veldig veldig bra!
Men det som er viktigere….. var budskapet som ble forkynt….og at det var ei åpen dør for Ordet.
I Vestnes kommune er noen flinke til å krysse «gamle bedehusgrenser». Noen er rett og slett gode til å støtte opp om bedehusvirksomheten i nabobygda. Det er jo ikke veldig mye møtevirksomhet i bygdene rundt om i dag. Derfor kjører de mest «hungrige» gjerne ei mil eller to for å få med seg ett «ekstra» møte. Dette ble til veldig oppmuntring for den lille flokk i Tresfjord.
Bobil 4 har tilholdssted i nærheten av Tresfjord om vinteren. Den er parkert i en stor ridehall. Ca. en gang i måneden er jeg oppom der og tar en oppstart. Det passet godt å gjøre dette nå når jeg likevel var i nærheten. Dette var siste oppstart før jeg tar den ut og begynner å bruke den i møtevirksomheten igjen.
HB 27/2
🙂
🙂
🙂
Husmøte på Sekken
Møtevirksomheten på øya Sekken i Romsdalen er vel helst slutt. Sarepta er der ute en og annen gangen. De som er spreke kommer seg til byen på møter der, men det er ikke like lett for alle å ta den turen.
Onsdag hadde vi husmøte på Sekken på nytt. Ny tid for møtestart var det også. Kl. 18.15. Møtetiden styres etter ferjerutene. Forresten litt artig med slike småferjer. De har plakattavle for oppslag av lokale arrangement på øya. Denne uka har Sareptaplakaten hengt på tavla. Ferja har også et lite bibliotek om bord. Ferjeturen tar jo nesten 40 minutter så det kan jo være godt med litt lesestoff.
Det var den trofaste flokken som kom. Etter møtedelen ble det tid til kaffe og Wienerbrød. Taleren var glad han også «holdt ut» dette møtet. Han er noe mer «vimute» i hodet enn normalt. Går med en stor blodpropp i lysken og på høy dose av blodfortynnende.
Vi har flere ganger snakket om at vi skulle fått til en sangkveld i den lille kirka på Sekken. Det måtte blitt en sommerdag….. slik at vi slapp store strømutgifter. Men så er det slik at…… når sommeren kommer så er ofte predikantene med sine bobiler over alle hauger. Vil likevel se om det kan legge seg til rette i løpet av sommeren 25. Ta gjerne dette med i bønn! Kanskje det kunne komme noen flere til en slik samling…..noen som kunne fått smaken på Ordet…..og blitt berget for evigheten.
HB 14/2
🙂
🙂
🙂
Ungdommer Sør-Norge rundt
Den siste tiden har jeg og mine kone Johanne vært på en tur fra Namsos til Jæren. Vi hadde også møter langs veien, Østlandet sørover og Vestlandet nordover.
Orre Bedehus var et av stedene vi hadde møter på Jæren. Her kom det flere ungdommer en voksne, så vi kan nesten kalle det for ungdomsmøter.
En av kveldene talte jeg fra Høysangen 3, om bruden som blir båret til Salomos bryllup. Et bilde på Jesus som vil sørge for at hans brud skal nå det himmelske bryllup. Snart kommer Jesus igjen for hente sin brud.
Hilsen Ole Laurits.
🙂
🙂
🙂
Vitnesbyrdet lød på Åfarnes
Det er så godt å høre et erfart, livsfriskt og hjertegodt vitnesbyrd. Det hadde Jorunn (90) til en åpning på møtet på Sandnes bedehus (Åfarnes).
Flokken på bedehuset er ikke så stor. Derfor var det ekstra stas når «nyinnflyttede» kom på møtet tirsdag kveld. Det er et takkeemne.
På dette bedehuset har det vært samlet barn og unge i generasjoner. Mange har bedt. Må Herren fremdeles se i nåde til denne bygd….minne folket som bor her på det Ord de hørte på bedehuset. At det blir alvor å være et menneske med en udødelig sjel. At livets to utganger…..dets virkelighet vekker til ettertanke > omvendelse > tro og tillit til Herrens frelse.
HB 07/2
🙂
🙂
🙂
God start på et nytt semester!
Forrige uke var ei god uke, vi hadde besøk av Even Ydstebø til møteuke på Korsvoll Bedehus i Oslo. Det var virkelig fine samlinger med god forkynnelse gjennom både tale og sang. Det var en fin og solid gjeng på hvert møte, takknemlig for godt felleskap og god drøs i etterkant av møtene!
Det er godt å samles på dette viset, rundt Guds sanne ord, som setter oss fri og som gir oss håp! Takk for at vi får ha møter her hver måned, og en solid møteuke til å starte et nytt semester på ett godt vis!
Knut 29.1.25
🙂
🙂
🙂
Åtte bibeltimer i Eidsvåg
Det ble en «maratonuke» i Eidsvåg bedehus med 8 bibeltimer fra Kolosserbrevet pluss et eget sangmøte på Søndag.
«Dette ble som en møteuke ………som i gamle dager» – var det noen som sa.
Nå, ja…kanskje ikke som en helt vanlig møteuke. Vi gikk gjennom alle vers i Kolosserbrevet i rekkefølge. Mange synes at slike gjennomganger er nyttige og viktige. Sarepta blir ønsket velkommen tilbake med slik type undervisning.
Spesielt på vinterhalvåret har Sarepta mye møter i sammenheng. Ofte med bibelundervisning. Men vi har også utadrettede møteserier…..noe vi ønsker at det skal bli mere av i fremtiden.
Det store spørsmålet er om vi har bærere. Noen som går inn i det arbeidet som bønn er. Ikke tilfeldighetenes bønnearbeid, men inn i det daglige bønnens arbeidsrom.
Som blir der litt…………
Som lever med i bønn om at Herren må åpne en dør for sitt ord….på alle steder der møter er oppsatt og at disse steder nevnes på navn. Som ber Herren drive arbeidere ut og at de som sendes ut må få budskap. At det må bli åndskraft i møtene.
Hver gang et bønnemenneske blir hentet hjem til Herren……etter endt tjeneste og vandring her på jord
– undres jeg på om Herren får reist opp nye.
Jeg kjenner på en uro i så måte……
HB 29/1
🙂
🙂
🙂
Møteuke med mye sang!
Langs E6 ca. 3 mil sør for Trondheim ligger Flå kirke (bygd i 1794). Hit kom folk fra fjern og nær for å høre Even Ydstebø som tok turen helt i fra Rogaland til Trøndelag. I løpet av fire kvelder mandag til torsdag, har vi fått lytte til Guds Ord både gjennom Evens tydelige tale og klare sangstemme. Historien om Pilatus sitt møte med Jesus i Johannes’ evangelium kapittel 18, fikk stå i sentrum gjennom flere kvelder.
To av kveldene fikk vi også høre nydelig korsang av Nardosletta Korsangforening, en gruppe unge voksne som holder til i Trondheim og er tilknyttet Nardo Bedehus. Deilig kringle og kake fikk ben å gå på etter møtene, og praten satt løst blant de mellom 20-30 fremmøtte. Vi ber om at også den åndelige føde får gjøre sin virkning hos den enkelte, og bli som en kilde til levende vann som får strømme ut og nå enda flere!
Rannveig J. Hugdal – 19/1
🙂
🙂
🙂
Etterlengtet Besøk til Nord Norge
Ja, dette besøket har vært virkelig etterlengtet. De siste tre årene, etter at jeg sluttet
på Fjellheim, har jeg hatt gleden av å besøke Finnsnes og Nordborg i regi av Vision
Team. Dette er en møtehelg som arrangeres på ulike kristne NLM videregående
skoler i landet. Selv om jeg har kommet opp en gang i året til Nordborg, har jeg
likevel kjent på et savn etter bedehus og det kristne miljøet her oppe. Endelig fikk jeg
ønsket om å kombinere Vision Team og møteuke. Det har vært en givende og
berikende opplevelse å være her.
Torsdag kl. 04:00 sto jeg opp og reise med fly til Tromsø. Jeg benyttet anledningen til
å ta en kjapp tur til Fjellheim for å treffe kjente der, fram til Jan Tore Olsen plukket
meg opp. Sammen dro vi til Sommarøy, som ligger omtrent 1,5 time fra Fjellheim.
Her ble vi tatt imot med åpne armer. Den kirken vi besøkte var utrolig flott, både
utvendig og innvendig. Vi samlet oss i sofaen og dannet en fin liten gruppe. Jan Tore
og jeg delte hvert vårt 10-minutters vitnesbyrd fra Bibelen. Etter møtet kjørte Jan
Tore meg til Lauklines. Vi stoppet opp langs veien når vi observerte nordlys på
himmelen. Vi kom trygt fram til Lauklines, jeg ble sluppet av før Jan Tore fortsatte
reisen tilbake til Finnsnes. Han imponerer meg stadig; han kjørte minst 6-7 timer
bare for dette ene møtet. Ingen selvfølge, spør du meg.
Dagen etter reiste jeg og Andreas Nilsen til Brennsholmen på formiddagen. Dette var
et koselig senter for eldre, der vi fikk servert hjemmebakst fra Lauklines. Det var mye
sang og musikk, og en av de eldre delte en fin påminnelse: “Vi har det så godt.” Det
er mye sannhet i det.
På kvelden lånte jeg bil og dro til Fjellheim igjen, der jeg fikk treffe flere kjente ansikt
og reklamert for møtet jeg skulle ha på Lauklines dagen etter. Lørdag kveld ledet Jan
Tore møtet, og jeg talte over Hosea. Til tross for kraftig snøvær, var det godt
oppmøte fra Tromsø. Etter møtet reiste vi sørover mot Finnsnes og overnattet hos
Jan Tore. Vi hadde mange fine samtaler, både åndelige og personlige. Jeg satte stor
pris på refleksjonene og tilbakemeldingene fra prekene, som var til stor nytte. Slik
oppfølging er noe vi burde ha mer av i dag.
På søndag gikk turen til Lavangen, hvor vi ble møtt av Jon Syver Nordbye, en
person som skiller seg ut med sitt smil. Jeg husker ham godt fra Fjellheim, da vi
bodde hos ham da vi reiste til Lavangen. Han ledet møtet, jeg preket, og Jan Tore
kom med noen avsluttende ord. Denne søndagsformiddagen delte jeg fra Salme 73:
«Hvem har jeg ellers i himmelen, når jeg bare har deg? Begjærer jeg ikke noe på
jorden.” Dette kapittelet har jeg blitt svært glad i den siste tiden.
Flokken på bedehuset, en takknemlig forsamling. Vi ble servert et imponerende
festmåltid, til tross for at flokken var liten! Det var kaker, sjokolade, kaffe, brus og
rundstykker. Jan Tore lo og noterte seg at jeg er spesielt glad i Daim, som han
selvfølgelig måtte forevige med et bilde. Jeg lot ikke la være å bli rød og flau når det
lå 4-5 tomme daim poser på tallerkenen.
Dette besøket til Lavangen har vært etterlengtet. Jeg kan ikke helt sette ord på det,
men det er noe med Nord-Norge som får meg til å føle meg hjemme– et åndelig
hjem. Den takknemligheten og gjestfriheten jeg opplever i disse enkle møtene er et
vitnesbyrd i seg selv, som møtes etter Guds ord. Dette er noe vi i bibelbeltet kan
lære av. Takk for en nydelig stund– dette har vært en stor berikelse for mitt eget
åndelige liv. Jeg kommer gjerne tilbake! Nå gjenstår det et møte igjen før resten av
uka blir her på Nordborg med vision team.
Ole Gunnar Hegle
🙂
🙂
🙂
Mange år siden sist
På Søndag var Sarepta på et nytt sted med møte. Det var mange år siden sist gang det var «vanlig» oppbyggelig småmøte her på bedehuset.
Torshaug bedehus ligger på veien mellom Vråliosen og Bandaksli. Her har det tidligere vært en rik bedehusvirksomhet og barnelagsarbeid. Av forskjellige grunner har arbeidet stoppet opp de 4-5 siste årene. Det var derfor på høy tid at vi kom innom.
Vi ble veldig godt mottatt! Selv om gradestokken viste minus 17 grader da vi startet opp bilene etter møtet…….var lokalet varmt og godt. De hadde fyrt i den digre vedoven i to dager pluss at elektrisk strøm også var brukt.
Etter møtedelen hadde vi flott kaffeservering og det var tydelig at flokken ville ha mer møtevirksomhet. Det kommer vi til å prioritere når vi planlegger våren.
Tenk! – enda ett sted der en dør for Ordet er blitt åpnet! Flokken ville ha mer. Takk til alle dere som har bedt nettopp om dette. Be spesielt for barna og de unge som vokser opp i dette området……det merket jeg at lå på de eldre bedehusvennene på Torshaug også.
Ja, de snakket endatil om at man burde prøvd å starte barneforeningen igjen. Måtte Herren drive ut arbeidere……..
HB 13/1
🙂
🙂
🙂
Lyttende ungdommer i Kristiansand
For 4. gang besøkte jeg MUF (Misjonshusets ungdomsforening) i Kristiansand. Det er NLM som driver denne, og vi har blitt invitert til å tale her. Arbeidet lå nesten nede for noen år siden, men har tatt seg veldig opp. Nå møtes rundt 70 ungdommer, hovedsakelig studenter, hver lørdag. Det kommer også en del til ungdomsleiren vår i Spania fra denne flokken.
Det er alltid litt ekstra spennende å møte så mange ungdom. Jeg ville så gjerne gitt dem noe som ble til hjelp. Studietida er en tid troen angripes sterkt, og mange føres på villspor eller faller fra da. Det er derfor flott å være sammen med en flokk ungdommer som ønsker tydelig forkynnelse. Etter talen gir jeg dem 3 spørsmål til ettertanke. En intens summing kan høres i forsamlingen.
Det er også mange som ønsket samtale og forbønn. Det har som oftest vært lange kvelder på MUF, med mye samtale i etterkant. Ungdom er ofte mye mer åpne enn generasjonene over.
Denne kvelden er tema at Jesus kommer snart. Vi fikk være sammen om noen av tegnene i tiden, både om Israel og om lovløsheten som brer seg, samt noen råd for å holde seg våken i denne tid.
OAM
🙂
🙂
🙂
Møter i Egersund bedehus
Så ble vi velsigna med besøk av Hans Bergane tor. 9. og fre. 10. jan. i Egersund Bedehus. En fin flokk kom på møtene begge kvelder.
Teksten ble hentet fra Sal. 25: Til deg Herre løfter jeg min sjel og den som stoler på Herren blir ikke til skamme.
Gode møter med Jesus i sentrum.
Fredag fikk vi med Arild Melberg og tre ungdommer fra Centro Sarepta. De informerte om det som skjer på bibel- og misjonssenteret. For tiden er de rundt om på kristne vgs i Norge for å informere om muligheten for å gå på bibelskole i Spania.
Velkommen tilbake til Egersund ved en senere anledning.
TorH
🙂
🙂
🙂
Ole Laurits og Bjørn på møtereis
De siste dagene har vi hatt møter i området rundt Skogn, og Forradal. I Forradal skulle det egentlig være møte på bedehuset. Inne på bedehuset var det -5 grader og vanskelig å få det varmt. Derfor ble det husmøte. Vi fikk et enkelt og fint møte.
Et av møtene hadde vi i Markabygda, i nærheten av Skogn. Her hadde ikke vært møte på noen år. Vi var spent på om noen ville komme på grunn av dårlig vær. Til vår overraskelse kom det omtrent 14 stykk. De fleste fra bygdene i nærheten. På dette stedet har det tidligere vært et barnelag som betydde mye for bygda. Da corona nedstengningen kom ble dette lagt ned. På møte var det enkelte som snakka om at de kanskje skulle fått gang på det igjen. Det ville vært en god mulighet for å nå ut med evangeliet til bygda.
Jeg skal tilbake til området rundt Skogn i mars. Da håper jeg vi kan få til et ungdomsmøte. Vær gjerne med å be om at Gud må åpne en vei til dette.
Dette var et vers jeg hadde fremme på et av møtene: “Herren skal stride for dere, og dere skal være stille”. (2. Mos 14, 14)
Ole Laurits Tønnessen 10/1
🙂
🙂
🙂
Dramatisk start på året
Så får jeg æren av å starte dette årets reiseblogg med et ganske så dramatisk bilde. Jeg var idag på veg til Mandal for årets første møtereis. Jeg sitter å lytter til en podcast med Lex Fridman og president Zelensky i det jeg kjører gjennom tunnelen før 60-sona i Helleland. Jeg sakker farten fra 80-sona, og i krysset mot Egersund kjører plutselig en bil over i mitt kjørefelt. Jeg rekker knapt å nå bremsen før det smeller. Det ble full stans. Kruttrøken kjennes i hele bilen etter air-bagene som løste seg ut. Jeg føler meg like hel, men skynder meg ut av bilen. Jeg springer bort til den andre bilen, og møter en uskadd sjåfør i den bilen også. Ganske snart er hele stedet opplyst av blinkende blålys, fra brannbil, politi og ambulanse. Jeg får meg en liten tur i ambulansen, men sjekkes snart ut igjen.
I morgen er det tilbake til Mandal, da i bobilen. Den skulle få litt fred nå vinterstid, men nå får den bare trå til. Men noen tanker får en når slikt skjer. Jeg ble berget av menneskelige oppfinnelser som sikkerhetsbelte og air-bag. Men hvor lite det skal til før ingen menneskelige oppfinnelser kan berge meg! Et lite øyeblikks uoppmerksomhet, og så er livet over. «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»
«Det gjelder å bede og holde seg rede, skal vi kaste anker på salighets-strand.»
OAM
og finner ut at ingen var skadet i den andre bilen heller.