Telemark rundt
Den 4.april var vi begeistret for å starte på vårens første Sarepta-tur i vår sorte, lille «bygdebobil», dessverre uten bibelvers utenpå, men nok av Guds ord inni. Å få reise rundt til småplasser med Guds ord i bagasjen er et stort privilegium, til tross for at veiene kan være både smale og humpete i Telemark.
Første stopp var Gamleskulen i Edland, hvor vi ble hjertelig tatt imot av Agnar og Marit. Her var det møter både fredag og lørdag, sammen med en fin flokk på ca 10 personer. Vi fikk og mulighet til to fantastiske skiturer på Vågslifjellet disse dagene.
Søndag gikk turen videre til Torshaug bedehus midt i skogen på Bandakslivegen. Et snart 100 år gammelt staselig bedehus, som ble «gitt» av en norskamerikaner i 1928. Her var de så takknemlige for at Sarepta hadde spurt om få komme, da de ikke hadde frimodighet til å invitere forkynnere selv, siden de var så få. Men de kom fra fjern og nær, de 10 som møtte opp den kvelden.
Mandag dro vi ut mot kysten ved Kragerø til Kammerfors bedehus. Først var vi så heldige å få besøke fam. Eftevand, som bor fritt og vakkert (og kanskje litt vilt) helt uti havgapet, uten veiforbindelse. Så det ble jo en stor opplevelse for to landkrabber fra de indre bygder å måtte ut på bøljan blå for å komme på besøk.
Vi kom oss trygt i land igjen til møte på bedehuset den kvelden, hvor vi fikk en fin stund med Guds ord sammen med 9 venner fra området.
På kvelden kjørte vi oppover igjen mot Drangedal, nærmere bestemt Fjellstad bedehus ved Nedre Toke. Her fikk vi være med på et åpent og godt møte neste dag, sammen med 18 stykker som kom fra alle kanter og «leirer».
Onsdag dro vi videre innover i Telemark igjen, til vakre Fyresdal, hvor vi skulle være med på to møter på Betel. Første kvelden skulle det være konsert med Johan og Gunnilla fra Sverige to timer før Sareptamøtet., så da slo de bare sammen konserten og møtet, med litt kaffi og kaker i mellom. 7 stykker ble med på møtedelen.
Neste kveld kom det 5. Men det er ikke antallet som betyr noe, bare Jesus er midt iblant oss, og det har han jo lovt å være.
Utenom møtene fikk vi to nydelige gåturer i området, i det flotte naturområdet Hamaren, med norges første tretoppveg.
Temaet på møtene i Telemark har vært Guds kjærlighet som han har vist ved å sende Jesus for å dø istedet for oss syndere, og hvordan han i denne nådetid ønsker å samle en brud til sin sønn, akkurat som Abraham sendte sin tjener for å finne en brud til sin sønn Isak. Og som tjeneren førte Rebekka helt hjem til Isak, har Gud lovt å føre oss helt frem til vår himmelske brudgom Jesus. Og fordi «Han elsket oss først, elsker vi ham tilbake», slik som bl.a. kvinnen som vågde seg inn i fariseerens Simon’s hus, for å uttrykke sin takknemlighet og kjærlighet til Jesus, gjorde.
Ellers ble det delt noe om prøvelser som alle møter i løpet av kristenlivet. Når vi møter dem er det så viktig at vi holder oss til Jesus og hans sanne ord, og ikke lar djevelen få lure oss med sine løgner, han som bare vil stjele, myrde og ødelegge. Vi må huske at Jesus har lovt å bære oss, og være med gjennom alt, uansett hva vi møter og føler. Når alt ser håpløst ut, kan vi be, og tro som Abraham, med håp!
På to av møtene kom det tungetale med tydning, der hovedbudskapet var «Jesus kommer snart».
Og hos mange fikk vi merke en sterk lengsel etter å samles om Guds ord, og at det må bli fornyelse og vekkelse i landet vårt🙏
Torhild og Stig
🙂
🙂
🙂
Lepsøya bedehus
Vi har kjørt forbi mange ganger, men nå ble det stopp også på Lepsøya bedehus. Den nye Nordøyvegen, med dens bomtakster, inviterer til å ha flere møter når man først passerer broa. Men vegen inviterer til mere! Spektakulære solnedganger og store havdønninger mot klippene ved Ulla fyr var flott å se på.
Jeg ble glad da jeg hørte at det fremdeles er barneforening i bedehuset på Lepsøya.
Til bedehusvirksomheten brukes ofte kjelleren. Der er det fine sofakroker til barneforeningen samt oppsett av møtesal til andre type samlinger. Kjøkkenet er vegg i vegg….og ofte har de kveldsmat sammen etter møtene.
Bedehuset er også vigslet og kirka har begravelser mm fra dette huset. Da benyttes salen i andre egt. Den brukes ikke til «vanlige» møter …..for flokken som kommer for å lytte til Guds Ord….er ikke så stor.
I og med at det var første gang at Sarepta var på Lepsøya ble det litt ekstra informasjon om organisasjonen. Noen kjente ikke til Sarepta i det hele tatt, men vi ble ønsket velkommen tilbake.
HB
🙂
🙂
🙂
Bibelundervisning på Stranda
Sarepta var på Stranda og hadde seks bibeltimer forrige uke. Sammenhengende bibelundervisning er viktig. Nådestunden med Ordet….Kristus…..brødrene og søstrene i Herren…. er avgjørende hvileplasser som Herren steller i stand for oss. Når nådeordet når inn til hjertene…. preger det livskursen hos mennesker. Da blir MÅLET det avgjørende. HJEMMET sammen med min dyrebare Frelser blir uunnværlig.
Hverdagens gjøremål og kall vil fremdeles være nødvendige og viktige, men ikke de viktigste. Åkeren, handelen og hustruen som man tok seg – må aldri føre til et nei til den evige bryllupsfesten.
Det er gledelig å se på oppslagstavla i bedehuset på Stranda. Fast bønnemøte hver tirsdag! Det er nok møtene på Søndagene som samler mest folk, men noen kommer også på bønnemøter og på slike innimellom møter som Sarepta og andre små organisasjoner har. Nå skal de invistere i trappeheis i det gamle bedehuset…… og på Rema-butikken satt det ivrige loddselgere denne uken.
Sarepta ble ønsket velkommen tilbake med både enkeltmøter og bibelundervisning.
HB
🙂
🙂
🙂
Flere år siden sist møte på Sæbø
Omringet av høye fjell, midt i Sunnmørsalpene, finner vi den vesle bygda Sæbø. Den har stor kirke, to Joker-butikker, to campingplasser, hotell og pizzabar. Folket er flinke til å finne på ting, og unge familier synes å trives her. Det er god tilflytting til bygda. Stort bedehus har de også. Men det er lenge siden sist det var forkynt Guds ord her. De kunne huske det var noen bibeltimer for lenge siden, men klarer ikke å si hvor mange år som var gått siden det. Storsalen har fått nytt skilt: Cinema. Det brukes nå til kino og teater.
Jeg stiller meg som vanlig opp ved butikken, skriver plakaten og setter den i frontvinduet. Det var mange som stanset opp for å lese, både plakaten og bibelversene på bilen. Og de virket til å være mer overrasket enn vanlig, og de smilte godt de fleste når de leste det. Jeg vinker hyggelig tilbake fra bilvinduet.
Men det var to kvinner fra Ørsta som brant for at vi skulle ha møte her. De møtte opp, og prøvde også å få noen med seg. De fikk ei kvinne med seg, og det kom i tillegg ei til. Fire sjeler pluss predikanten.
«Det var godt å høre deg», sier en av kvinnene fra Sæbø. Jeg har talt om «Ordet om korset». Hun sier det flere ganger. «Jeg tror de var glade for at vi kom», sier kvinnene fra Ørsta.
OM 080425
🙂
🙂
🙂
Dramatiske og vakre Olden
Jeg nyter en fridag i Olden. Fjellene roper: Kom til meg! Og jeg klarer ikke motstå. Det blir en bratt tur oppover Loen-fjellsida til Raksætra. Litt skyer skjuler de høyeste toppene. Men etterhvert klarner det opp, og den ene majesteten etter den andre troner stolt i hvitt. I slutten av mai arrangerer vi fjellturleir her, med Curt Westman som taler. Er du mellom 20 og 45, så meld deg på!
Det er fjerde gang Sarepta er i Olden. 8 personer kommer denne kvelden. «Vi liker den måten dere gjør det på», sier Einar Åbrekk. Han ønsker velkommen og overlater resten til oss.
Så skulle det bli litt dramatisk etter møtet. Jeg plasserte bilen tett ved bedehuset for å rekke strømkontakten. Men så oppdaget jeg et svimerke på skapdøren. Det var rart! Jeg har hatt litt trøbbel med gassvarmeanlegget, men har det helt tatt fyr? Jeg undersøkte det litt, og fant ingen brannskade inni skapet hvor gassvarmeren er. Da skjønte jeg hva som var skjedd.
Under møtet hadde noen vært inni bilen og forsøkt å tenne på. Jeg er ikke alltid like flink til å låse! Jeg vet ikke om de ble skremt før de fikk skikkelig fyr, eller om de bare ville tulle litt. Uansett satt det en liten støkk i meg. De kunne jo komme tilbake når jeg sov…. Jeg fant det derfor tryggest å legge meg inne på bedehuset denne natta. Takk for forbønn!
🙂
🙂
🙂
Skulle vi satt ut flere stoler i Markabygda?
Den siste uken har jeg hatt møter i området rundt Skogn/Levanger. Som i januar fikk vi hatt et møte i Markabygda. Her pleier det ikke å være møter, så vi var spent om det ville komme noen. Vi satte ut ca 14 stoler i det lille møterommet. Rommet fikk vi varmt og godt med vedfyring i en liten ovn.
Da møtet begynte var alle stolene fylt opp. Hadde det komt flere om vi hadde satt ut flere stoler? Det er kanskje ikke slik det fungerer?
Vi fikk en fin samling i Markabygda, på Skjerve bedehus to kvelder, og i Levanger til slutt. Johanne var med og sang på noen møter. Gjennom uken hadde jeg en del fokus på Jesu gjenkomst/endetiden. Jeg snakket også om Guds plan med Israel gjennom frelseshistorien. Det var en som sa etter et møte, «slik forkynnelse er sjeldent i Trøndelag».
Vi som har søkt tilflukt hos Jesus, vi venter på hans komme: «og vente på hans Sønn fra himlene – han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer». (1. Tess 1, 10)
Hilsen Ole Laurits.
🙂
🙂
🙂
I kjølvannet av vekkelse
Onsdag 27.03 var jeg i Vats. Helga før hadde Arthur Robertsen sin fjerde møtehelg. I løpet av de tre første helgene, rapporterer Dagen om at 22 personer hadde gitt til kjenne at de vil bli frelst, de fleste ganske unge. Huset har vært stufullt, og journalistene har vært på plass.
Jeg hadde vel ikke noe forventning om å møte så mange journalister på møtet vi arrangerte. Men det var spennende å se om det var skjedd noe med forsamlingen.
Vi skulle få et godt og veldig åpent møte, med flere som kom med sterke vitnesbyrd i etterkant. Teksten vi hadde for oss var om Nikodemus og den nye fødsel. Men forsamlingen var omtrent som da jeg var der sist, med unntak av noen ungdommer som jeg tidligere hadde møtt i Kristiansand. Det var god plass i benkene.
Jeg fikk høre at de fleste som kom på møtene som hadde vært, kom fra andre steder enn Vats. Så får vi håpe at disse også møter opp på småmøtene i si heimbygd. På Jæren har vi et uttrykk som er slik: «Det er jabnå så dræge!» Det kan være fint å være mange innimellom, og vi trenger evangelister som kan hjelpe folk på det første steg på troens veg. Men det er når småmøtene blir viktige, vi ser det har tatt fyr i veden.
OAM 280325
🙂
🙂
🙂
Når bedehusemissærene uteblir
Jeg er for tiden på Smøla, et øyrike der det tidligere var 11 bedehus i drift. Nå er det tre igjen. Disse tre bedehusene får sjelden besøk av emissærer. Emissær betyr «utsending». Først og fremst en utsending fra Herren. Slike utsendinger har det vært mange av på Smøla opp igjennom årene. Herren kalte arbeidere……bedehusorganisasjonene kalte arbeidere….og de ble sendt ut med Ordet.
Slik jeg forstod det ……..var jeg den første utsendingen i bedehusbevegelsen som kom til Smøla i 2025….og nå vi er i slutten av mars. Jeg har seks bibeltimer her denne uken og samlingene er på Råket bedehus. På Smøla bor det vel 2000 evighetsvandrere nå. Hvilken utgangsdør….. fra dette livet her på jord….. blir det for den enkelte?
Det som er positivt her ute på Smøla er at de har «Søskenringsmøte» 5-6 ganger i året. Disse møtene går på rundgang mellom de «gjenlevende» bedehusene. På Råket bedehus er det søndagsskole en gang i måneden i vinterhalvåret. Det er jo et lyspunkt!
Ja, det har vært en avkristning på Smøla. Slik sett er dette stedet likt med tusenvis av større eller mindre bygder og landsbyer i Norden. Og emissærene uteblir……..
En hver avkristning begynner med at respekten for det hellige brytes ned. Da åpnes veien for blasfemi og all slags harselas av det hellige. Nettopp dette er skjedd i Norden. Land og folk bør skjelve!…men i stedet er folket opptatt med å «leke», ete og drikke, ta til ekte og bli gitt til ekte. I denne nød som vi lever i bør Guds folk rope til Herren om at han må se i nåde til oss.
Mangelen på ærefrykt for Gud og respekt for det hellige baner åpen vei for ny antikristelig fremmarsj.
Enda kaller Herren inn til Frelseren og det fullbrakte. Enda kaller Herren noen som han vil sende ut…….også til steder der det går trott og flokkene er små.
Takk til dere som enda er med på å sende ut emissærer….. og som lever med i bønn for samlingene og bygdene der Ordet skal deles ut!
(Møtene på Råket bedehus avsluttes fredag 21. mars)
HB 21/3
🙂
🙂
🙂
Han skaper uro i byen…
Jeg er på møteturné i Romsdalen. Her finnes noe av det vakreste landskapet i Norge, og jeg nyter ferjeturen over til Tomrefjord. I tillegg har jeg fått besøke Eide, Tornes, Aukra og Åndalsnes. Vår gode medarbeidere, Liv og Martin, er forhindret å være med denne gang. Men jeg stikker alltid innom dem før møte for å få påfyll av «Sareptakake» og kaffe.
I Tomrefjord hører jeg de er flinke til å besøke hverandre fra bygdene rundt. Det kommer en fin flokk på møtene.
Vi leser om Paulus i Fillipi, at han skapte uro i byen. Paulus var ikke en pøbel som knuste vinduer. Men han representerte Guds Ord, og forkynte dette slik at folk ble urolige i sin sjel. Det førte til at noen søkte frelse, andre ble motstandere.
Lys på bedehuset forteller bygda om at kristne samles til møte. Bilene kjenner de igjen. Alt minner dem om at det er noen som samles for å høre Guds Ord. Det kan minne dem om da de selv en gang gikk på barnelaget, på søndagsskolen.
Det kan også skape uro når de kommer inn i ditt hus, og ser en godt brukt Bibel oppslått på stuebordet. Bibelvers som vitner på veggene. Andaktsboka som tas fram ved middagen.
La din tale være vennlig, men krydret med salt, sier Paulus. Det betyr at det skal være noe i din tale som skaper ettertanke og uro i den som hører.
Det er et godt tegn på at Guds Ånd virker i og gjennom deg, om du får være med å skape uro i folks sjel!
OAM, 08.03.25
🙂
🙂
🙂
Møteuke på Finsland Bedehus
Denne uka er det møteuke på Finsland Bedehus i Indre Agder med forkynner Tor André Haddeland fra Misjon Sarepta. Møteuka startet på onsdag, og det skal holdes møter hver kveld til og med søndag. Møtene starter kl 19:00 med bønnemøte en halvtime før. Det er også spurt inn flotte sangkrefter hver kveld, så vi håper vi får noen flotte samlinger om Guds Ord!
Det var ganske bra oppmøte den første kvelden, og det var kjekt å se at både unge og eldre hadde funnet veien til bedehuset! Tor André talte over teksten i 2.Tim 2:8 – «Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.»
Det er mange ting som er viktige i Guds rikes arbeid, og samtidig er det særlig én ting som utmerker seg som helt uvurderlig. Det er budskapet om Han som kom til jorden for å gi seg selv som et lyteløst offer i vårt sted, og ved det betale for alle våre synder. Jesus Kristus, Guds Sønn – «Han som ble gitt for våre overtredelser og reist opp til vår rettferdiggjørelse.» (Rom 4:25)
Dette budskapet må verken tåkelegges eller tilsidesettes i det kristne arbeidet. Budskapet om Jesu død og oppstandelse må alltid lyde klart fra våre talerstoler. Men nettopp fordi det er så viktig, så pågår det også en kamp på dette området. Djevelen prøver så godt han kan på å få oppmerksomheten vår bort fra det enkle evangeliet. Dette visste Paulus, og derfor formante han sin gode venn Timoteus og sa: «Kom Jesus Kristus i hu, han som er reist opp fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.»
På det første møtet deltok også Kristine og Simon Follerås, et ungt ektepar fra Finsland, med vakker og innholdsrik sang. Ifølge dem selv var dette kun den andre gangen de hadde sunget sammen på et møte som dette, men det var tydelig for oss som lyttet til sangen at de hadde fått noe å bringe fra Herren. De avsluttet møtet med sangen «Om Jesus kom i morgen», og i det siste refrenget lød disse alvorsfylte ordene:
Når basunens toner lyder,
Jesus åpenbarer seg
I et glimt og henter sine
Hvordan går det da med deg?
Har du satt din lit til Jesus,
Han som rekker ut sin hånd?
Så nøl nå ikke lenger – men kom!
Ja, hvis Jesus skulle komme og hente sine i dag – hvordan går det da med deg? Har du satt din lit til Jesus? Har du søkt frelse hos Ham? Så nøl nå ikke lenger – men kom!
Hjertelig velkommen til Finsland Bedehus hvis du er i området!
TAH
🙂
🙂
🙂
Fin start på vestlandsturen
Denne uka er jeg på en liten vestlandstur. Vanligvis setter jeg meg i bilen alene, men denne gang er reisefølget utvidet med kone og barn. Det er jo både trivelig og noe mer travelt enn ellers.
Første møte på turen var i går kveld på Huglo utenfor Stord. Her har kona vært mye i sin oppvekst på besøk hos besteforeldre. Koselig å være tilbake og møte igjen gamle kjente.
Totalt var vi 12 stk samlet denne kvelden. Ikke så verst det når folketallet ligger på rundt 90. Her ble vi tatt veldig godt i mot av en takknemlig flokk. Nå tilbringer vi de siste timene på en hytte som vi har fått låne av gode slekninger, før vi reiser over fjorden og setter kursen mot Bergen og Hilleren misjonshus.
EY 3/3
🙂
🙂
🙂
Flere stoler måtte settes frem
I kveld hadde Sarepta møte på Menighetshuset på Trofors. Som regel har vi møtene på Stabbforsmo bedehus, men på vinteren er det ikke så godt å planlegge møter der. Om det er kuldeperiode så tar det svært lang tid å varme det bedehuset opp.
Da vi ankom Trofors vekslet det mellom regn, sludd og snøbyger.
Ville noen ta ut i dette været?
Jeg syntes Solhild var optimistisk da stolene ble sett frem. Men enda flere måtte tas frem….. etter hvert. Det kom 16 stk. totalt. Det var en gledelig overraskelse.
Vi fikk synge i lag. Bønner ble bedt og Guds Ord forkynt. Og nettopp dette handlet også åpningen om. Viktigheten av å samles om Ordet.
Samlingen ble avsluttet med deilig kveldsmat og samtaler rundt bordene.
Takk til de som legger til rette for møtesamlinger!
HB 28/2
🙂
🙂
🙂
Oppbyggelse og oppstart
Her om kvelden hadde vi igjen møte i Kirkestua i Tresfjord. Den lokale kontakten som legger til rette for møter i Tresfjord var før møtet ganske klar på at: «blir vi 10 stykker i kveld så er det veldig bra».
Vi ble 15 totalt. Det må da være veldig veldig bra!
Men det som er viktigere….. var budskapet som ble forkynt….og at det var ei åpen dør for Ordet.
I Vestnes kommune er noen flinke til å krysse «gamle bedehusgrenser». Noen er rett og slett gode til å støtte opp om bedehusvirksomheten i nabobygda. Det er jo ikke veldig mye møtevirksomhet i bygdene rundt om i dag. Derfor kjører de mest «hungrige» gjerne ei mil eller to for å få med seg ett «ekstra» møte. Dette ble til veldig oppmuntring for den lille flokk i Tresfjord.
Bobil 4 har tilholdssted i nærheten av Tresfjord om vinteren. Den er parkert i en stor ridehall. Ca. en gang i måneden er jeg oppom der og tar en oppstart. Det passet godt å gjøre dette nå når jeg likevel var i nærheten. Dette var siste oppstart før jeg tar den ut og begynner å bruke den i møtevirksomheten igjen.
HB 27/2
🙂
🙂
🙂
Husmøte på Sekken
Møtevirksomheten på øya Sekken i Romsdalen er vel helst slutt. Sarepta er der ute en og annen gangen. De som er spreke kommer seg til byen på møter der, men det er ikke like lett for alle å ta den turen.
Onsdag hadde vi husmøte på Sekken på nytt. Ny tid for møtestart var det også. Kl. 18.15. Møtetiden styres etter ferjerutene. Forresten litt artig med slike småferjer. De har plakattavle for oppslag av lokale arrangement på øya. Denne uka har Sareptaplakaten hengt på tavla. Ferja har også et lite bibliotek om bord. Ferjeturen tar jo nesten 40 minutter så det kan jo være godt med litt lesestoff.
Det var den trofaste flokken som kom. Etter møtedelen ble det tid til kaffe og Wienerbrød. Taleren var glad han også «holdt ut» dette møtet. Han er noe mer «vimute» i hodet enn normalt. Går med en stor blodpropp i lysken og på høy dose av blodfortynnende.
Vi har flere ganger snakket om at vi skulle fått til en sangkveld i den lille kirka på Sekken. Det måtte blitt en sommerdag….. slik at vi slapp store strømutgifter. Men så er det slik at…… når sommeren kommer så er ofte predikantene med sine bobiler over alle hauger. Vil likevel se om det kan legge seg til rette i løpet av sommeren 25. Ta gjerne dette med i bønn! Kanskje det kunne komme noen flere til en slik samling…..noen som kunne fått smaken på Ordet…..og blitt berget for evigheten.
HB 14/2
🙂
🙂
🙂
Ungdommer Sør-Norge rundt
Den siste tiden har jeg og mine kone Johanne vært på en tur fra Namsos til Jæren. Vi hadde også møter langs veien, Østlandet sørover og Vestlandet nordover.
Orre Bedehus var et av stedene vi hadde møter på Jæren. Her kom det flere ungdommer en voksne, så vi kan nesten kalle det for ungdomsmøter.
En av kveldene talte jeg fra Høysangen 3, om bruden som blir båret til Salomos bryllup. Et bilde på Jesus som vil sørge for at hans brud skal nå det himmelske bryllup. Snart kommer Jesus igjen for hente sin brud.
Hilsen Ole Laurits.
🙂
🙂
🙂
Vitnesbyrdet lød på Åfarnes
Det er så godt å høre et erfart, livsfriskt og hjertegodt vitnesbyrd. Det hadde Jorunn (90) til en åpning på møtet på Sandnes bedehus (Åfarnes).
Flokken på bedehuset er ikke så stor. Derfor var det ekstra stas når «nyinnflyttede» kom på møtet tirsdag kveld. Det er et takkeemne.
På dette bedehuset har det vært samlet barn og unge i generasjoner. Mange har bedt. Må Herren fremdeles se i nåde til denne bygd….minne folket som bor her på det Ord de hørte på bedehuset. At det blir alvor å være et menneske med en udødelig sjel. At livets to utganger…..dets virkelighet vekker til ettertanke > omvendelse > tro og tillit til Herrens frelse.
HB 07/2
🙂
🙂
🙂
God start på et nytt semester!
Forrige uke var ei god uke, vi hadde besøk av Even Ydstebø til møteuke på Korsvoll Bedehus i Oslo. Det var virkelig fine samlinger med god forkynnelse gjennom både tale og sang. Det var en fin og solid gjeng på hvert møte, takknemlig for godt felleskap og god drøs i etterkant av møtene!
Det er godt å samles på dette viset, rundt Guds sanne ord, som setter oss fri og som gir oss håp! Takk for at vi får ha møter her hver måned, og en solid møteuke til å starte et nytt semester på ett godt vis!
Knut 29.1.25
🙂
🙂
🙂
Åtte bibeltimer i Eidsvåg
Det ble en «maratonuke» i Eidsvåg bedehus med 8 bibeltimer fra Kolosserbrevet pluss et eget sangmøte på Søndag.
«Dette ble som en møteuke ………som i gamle dager» – var det noen som sa.
Nå, ja…kanskje ikke som en helt vanlig møteuke. Vi gikk gjennom alle vers i Kolosserbrevet i rekkefølge. Mange synes at slike gjennomganger er nyttige og viktige. Sarepta blir ønsket velkommen tilbake med slik type undervisning.
Spesielt på vinterhalvåret har Sarepta mye møter i sammenheng. Ofte med bibelundervisning. Men vi har også utadrettede møteserier…..noe vi ønsker at det skal bli mere av i fremtiden.
Det store spørsmålet er om vi har bærere. Noen som går inn i det arbeidet som bønn er. Ikke tilfeldighetenes bønnearbeid, men inn i det daglige bønnens arbeidsrom.
Som blir der litt…………
Som lever med i bønn om at Herren må åpne en dør for sitt ord….på alle steder der møter er oppsatt og at disse steder nevnes på navn. Som ber Herren drive arbeidere ut og at de som sendes ut må få budskap. At det må bli åndskraft i møtene.
Hver gang et bønnemenneske blir hentet hjem til Herren……etter endt tjeneste og vandring her på jord
– undres jeg på om Herren får reist opp nye.
Jeg kjenner på en uro i så måte……
HB 29/1
🙂
🙂
🙂
Møteuke med mye sang!
Langs E6 ca. 3 mil sør for Trondheim ligger Flå kirke (bygd i 1794). Hit kom folk fra fjern og nær for å høre Even Ydstebø som tok turen helt i fra Rogaland til Trøndelag. I løpet av fire kvelder mandag til torsdag, har vi fått lytte til Guds Ord både gjennom Evens tydelige tale og klare sangstemme. Historien om Pilatus sitt møte med Jesus i Johannes’ evangelium kapittel 18, fikk stå i sentrum gjennom flere kvelder.
To av kveldene fikk vi også høre nydelig korsang av Nardosletta Korsangforening, en gruppe unge voksne som holder til i Trondheim og er tilknyttet Nardo Bedehus. Deilig kringle og kake fikk ben å gå på etter møtene, og praten satt løst blant de mellom 20-30 fremmøtte. Vi ber om at også den åndelige føde får gjøre sin virkning hos den enkelte, og bli som en kilde til levende vann som får strømme ut og nå enda flere!
Rannveig J. Hugdal – 19/1
🙂
🙂
🙂
Etterlengtet Besøk til Nord Norge
Ja, dette besøket har vært virkelig etterlengtet. De siste tre årene, etter at jeg sluttet
på Fjellheim, har jeg hatt gleden av å besøke Finnsnes og Nordborg i regi av Vision
Team. Dette er en møtehelg som arrangeres på ulike kristne NLM videregående
skoler i landet. Selv om jeg har kommet opp en gang i året til Nordborg, har jeg
likevel kjent på et savn etter bedehus og det kristne miljøet her oppe. Endelig fikk jeg
ønsket om å kombinere Vision Team og møteuke. Det har vært en givende og
berikende opplevelse å være her.
Torsdag kl. 04:00 sto jeg opp og reise med fly til Tromsø. Jeg benyttet anledningen til
å ta en kjapp tur til Fjellheim for å treffe kjente der, fram til Jan Tore Olsen plukket
meg opp. Sammen dro vi til Sommarøy, som ligger omtrent 1,5 time fra Fjellheim.
Her ble vi tatt imot med åpne armer. Den kirken vi besøkte var utrolig flott, både
utvendig og innvendig. Vi samlet oss i sofaen og dannet en fin liten gruppe. Jan Tore
og jeg delte hvert vårt 10-minutters vitnesbyrd fra Bibelen. Etter møtet kjørte Jan
Tore meg til Lauklines. Vi stoppet opp langs veien når vi observerte nordlys på
himmelen. Vi kom trygt fram til Lauklines, jeg ble sluppet av før Jan Tore fortsatte
reisen tilbake til Finnsnes. Han imponerer meg stadig; han kjørte minst 6-7 timer
bare for dette ene møtet. Ingen selvfølge, spør du meg.
Dagen etter reiste jeg og Andreas Nilsen til Brennsholmen på formiddagen. Dette var
et koselig senter for eldre, der vi fikk servert hjemmebakst fra Lauklines. Det var mye
sang og musikk, og en av de eldre delte en fin påminnelse: “Vi har det så godt.” Det
er mye sannhet i det.
På kvelden lånte jeg bil og dro til Fjellheim igjen, der jeg fikk treffe flere kjente ansikt
og reklamert for møtet jeg skulle ha på Lauklines dagen etter. Lørdag kveld ledet Jan
Tore møtet, og jeg talte over Hosea. Til tross for kraftig snøvær, var det godt
oppmøte fra Tromsø. Etter møtet reiste vi sørover mot Finnsnes og overnattet hos
Jan Tore. Vi hadde mange fine samtaler, både åndelige og personlige. Jeg satte stor
pris på refleksjonene og tilbakemeldingene fra prekene, som var til stor nytte. Slik
oppfølging er noe vi burde ha mer av i dag.
På søndag gikk turen til Lavangen, hvor vi ble møtt av Jon Syver Nordbye, en
person som skiller seg ut med sitt smil. Jeg husker ham godt fra Fjellheim, da vi
bodde hos ham da vi reiste til Lavangen. Han ledet møtet, jeg preket, og Jan Tore
kom med noen avsluttende ord. Denne søndagsformiddagen delte jeg fra Salme 73:
«Hvem har jeg ellers i himmelen, når jeg bare har deg? Begjærer jeg ikke noe på
jorden.” Dette kapittelet har jeg blitt svært glad i den siste tiden.
Flokken på bedehuset, en takknemlig forsamling. Vi ble servert et imponerende
festmåltid, til tross for at flokken var liten! Det var kaker, sjokolade, kaffe, brus og
rundstykker. Jan Tore lo og noterte seg at jeg er spesielt glad i Daim, som han
selvfølgelig måtte forevige med et bilde. Jeg lot ikke la være å bli rød og flau når det
lå 4-5 tomme daim poser på tallerkenen.
Dette besøket til Lavangen har vært etterlengtet. Jeg kan ikke helt sette ord på det,
men det er noe med Nord-Norge som får meg til å føle meg hjemme– et åndelig
hjem. Den takknemligheten og gjestfriheten jeg opplever i disse enkle møtene er et
vitnesbyrd i seg selv, som møtes etter Guds ord. Dette er noe vi i bibelbeltet kan
lære av. Takk for en nydelig stund– dette har vært en stor berikelse for mitt eget
åndelige liv. Jeg kommer gjerne tilbake! Nå gjenstår det et møte igjen før resten av
uka blir her på Nordborg med vision team.
Ole Gunnar Hegle
🙂
🙂
🙂
Mange år siden sist
På Søndag var Sarepta på et nytt sted med møte. Det var mange år siden sist gang det var «vanlig» oppbyggelig småmøte her på bedehuset.
Torshaug bedehus ligger på veien mellom Vråliosen og Bandaksli. Her har det tidligere vært en rik bedehusvirksomhet og barnelagsarbeid. Av forskjellige grunner har arbeidet stoppet opp de 4-5 siste årene. Det var derfor på høy tid at vi kom innom.
Vi ble veldig godt mottatt! Selv om gradestokken viste minus 17 grader da vi startet opp bilene etter møtet…….var lokalet varmt og godt. De hadde fyrt i den digre vedoven i to dager pluss at elektrisk strøm også var brukt.
Etter møtedelen hadde vi flott kaffeservering og det var tydelig at flokken ville ha mer møtevirksomhet. Det kommer vi til å prioritere når vi planlegger våren.
Tenk! – enda ett sted der en dør for Ordet er blitt åpnet! Flokken ville ha mer. Takk til alle dere som har bedt nettopp om dette. Be spesielt for barna og de unge som vokser opp i dette området……det merket jeg at lå på de eldre bedehusvennene på Torshaug også.
Ja, de snakket endatil om at man burde prøvd å starte barneforeningen igjen. Måtte Herren drive ut arbeidere……..
HB 13/1
🙂
🙂
🙂
Lyttende ungdommer i Kristiansand
For 4. gang besøkte jeg MUF (Misjonshusets ungdomsforening) i Kristiansand. Det er NLM som driver denne, og vi har blitt invitert til å tale her. Arbeidet lå nesten nede for noen år siden, men har tatt seg veldig opp. Nå møtes rundt 70 ungdommer, hovedsakelig studenter, hver lørdag. Det kommer også en del til ungdomsleiren vår i Spania fra denne flokken.
Det er alltid litt ekstra spennende å møte så mange ungdom. Jeg ville så gjerne gitt dem noe som ble til hjelp. Studietida er en tid troen angripes sterkt, og mange føres på villspor eller faller fra da. Det er derfor flott å være sammen med en flokk ungdommer som ønsker tydelig forkynnelse. Etter talen gir jeg dem 3 spørsmål til ettertanke. En intens summing kan høres i forsamlingen.
Det er også mange som ønsket samtale og forbønn. Det har som oftest vært lange kvelder på MUF, med mye samtale i etterkant. Ungdom er ofte mye mer åpne enn generasjonene over.
Denne kvelden er tema at Jesus kommer snart. Vi fikk være sammen om noen av tegnene i tiden, både om Israel og om lovløsheten som brer seg, samt noen råd for å holde seg våken i denne tid.
OAM
🙂
🙂
🙂
Møter i Egersund bedehus
Så ble vi velsigna med besøk av Hans Bergane tor. 9. og fre. 10. jan. i Egersund Bedehus. En fin flokk kom på møtene begge kvelder.
Teksten ble hentet fra Sal. 25: Til deg Herre løfter jeg min sjel og den som stoler på Herren blir ikke til skamme.
Gode møter med Jesus i sentrum.
Fredag fikk vi med Arild Melberg og tre ungdommer fra Centro Sarepta. De informerte om det som skjer på bibel- og misjonssenteret. For tiden er de rundt om på kristne vgs i Norge for å informere om muligheten for å gå på bibelskole i Spania.
Velkommen tilbake til Egersund ved en senere anledning.
TorH
🙂
🙂
🙂
Ole Laurits og Bjørn på møtereis
De siste dagene har vi hatt møter i området rundt Skogn, og Forradal. I Forradal skulle det egentlig være møte på bedehuset. Inne på bedehuset var det -5 grader og vanskelig å få det varmt. Derfor ble det husmøte. Vi fikk et enkelt og fint møte.
Et av møtene hadde vi i Markabygda, i nærheten av Skogn. Her hadde ikke vært møte på noen år. Vi var spent på om noen ville komme på grunn av dårlig vær. Til vår overraskelse kom det omtrent 14 stykk. De fleste fra bygdene i nærheten. På dette stedet har det tidligere vært et barnelag som betydde mye for bygda. Da corona nedstengningen kom ble dette lagt ned. På møte var det enkelte som snakka om at de kanskje skulle fått gang på det igjen. Det ville vært en god mulighet for å nå ut med evangeliet til bygda.
Jeg skal tilbake til området rundt Skogn i mars. Da håper jeg vi kan få til et ungdomsmøte. Vær gjerne med å be om at Gud må åpne en vei til dette.
Dette var et vers jeg hadde fremme på et av møtene: “Herren skal stride for dere, og dere skal være stille”. (2. Mos 14, 14)
Ole Laurits Tønnessen 10/1
🙂
🙂
🙂
Dramatisk start på året
Så får jeg æren av å starte dette årets reiseblogg med et ganske så dramatisk bilde. Jeg var idag på veg til Mandal for årets første møtereis. Jeg sitter å lytter til en podcast med Lex Fridman og president Zelensky i det jeg kjører gjennom tunnelen før 60-sona i Helleland. Jeg sakker farten fra 80-sona, og i krysset mot Egersund kjører plutselig en bil over i mitt kjørefelt. Jeg rekker knapt å nå bremsen før det smeller. Det ble full stans. Kruttrøken kjennes i hele bilen etter air-bagene som løste seg ut. Jeg føler meg like hel, men skynder meg ut av bilen. Jeg springer bort til den andre bilen, og møter en uskadd sjåfør i den bilen også. Ganske snart er hele stedet opplyst av blinkende blålys, fra brannbil, politi og ambulanse. Jeg får meg en liten tur i ambulansen, men sjekkes snart ut igjen.
I morgen er det tilbake til Mandal, da i bobilen. Den skulle få litt fred nå vinterstid, men nå får den bare trå til. Men noen tanker får en når slikt skjer. Jeg ble berget av menneskelige oppfinnelser som sikkerhetsbelte og air-bag. Men hvor lite det skal til før ingen menneskelige oppfinnelser kan berge meg! Et lite øyeblikks uoppmerksomhet, og så er livet over. «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»
«Det gjelder å bede og holde seg rede, skal vi kaste anker på salighets-strand.»
OAM
og finner ut at ingen var skadet i den andre bilen heller.