«Misjonsreise» til Rogaland

De siste dagene har jeg hatt møter for Misjon Sarepta i Rogaland, og torsdag kveld var jeg på Orre Bedehus for første gang. Kontaktpersonen denne kvelden var en ung mann i 20-årene, og jeg ble tatt godt imot da jeg ankom bedehuset i 7-tiden. Det er kjekt å se at yngre mennesker har tro for å samles til møte, og at de bruker av sin fritid for å organisere det som måtte trenges. Vi ble ikke den store flokken denne kvelden, men prekenteksten, som var hentet fra Salme 32, er uansett like viktig – uavhengig av om vi er få eller mange som samles: «Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd.» (Salme 32:1-2)

I helgen gikk turen videre til Lura Bedehus hvor jeg hadde tre møter fra fredag til søndag. Det var kjekt å treffe gamle kjente, og i tillegg få knytte noen nye bekjentskap. Spesielt oppmuntrende var det å se de små barna som var med sine foreldre på møtene. Søndag formiddag hadde barnekoret kommet opp i 13 stykker med stort og smått, og det bærer bud om en lys og spennende fremtid!

Mandag kveld ble rundreisa avsluttet med et husmøte på Salte. Det er noe fint med det å samles i et hjem. Det gir en god ramme for samlinga, og gjør det ofte lettere å samtale med hverandre når den «formelle» møte-delen er ferdig.

Prekenteksten denne kvelden var hentet fra Lukas 24. Der møter vi to disiplene som hang litt med hodet der de gikk langs veien til Emmaus. Men et uventet møte med Jesus og Hans Ord, forandret alt! «Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» (Lukas 24:32)

Jesus åpenbarte Skriften for dem og satte hjertene deres i brann. Men deres møte med den oppstandne Jesus gav dem ikke bare hjertebrann – de fikk også en ny vitnetrang! De hadde fått se og oppleve noe som gjorde at de måtte fortelle om det til de andre. «De tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem…» (Luk 24:33a) Ute var det blitt mørkt, og det var langt å gå – Men Ordet hadde hast…

Så er det min bønn at det samme under kunne skje i våre liv – At Jesus kunne få åpenbare Skriften for oss så hjertene blir satt i brann, slik at vi blir enda mer opptatt av det viktigste av alt – At andre mennesker må bli frelst, og få et møte med Jesus, de óg!

Tor André Haddeland 13/11

🙂

🙂

🙂

En helg i Valdres.

Tykk tåke som la seg som is på alt…..ja, det preget Valdres i helga. De hadde hatt det slik nesten i ei uke. Men noen våget seg ut på møter både på Ryfoss og på Bruflat. De svingte inn mot SENTRUM for å HØRE. Sentrum i tilværelsen er GUD HERREN. HØR HAM!

Det er ikke de store flokkene her i Valdres heller, men takknemlige er de…….som så mange andre steder.

På Ryfoss er flere godt oppe i åra. Ei dame på 101 år kom på møtet. Ellers var det flere som slet med helsa denne gangen og derfor ikke kunne ta seg ut. Men ei «ny» kom på møtet…… til stor oppmuntring for både den ene og den andre. Spesielt når det viste seg at det var plakaten på butikken på Slidre  som hadde gjort utslaget. Den ble lest lørdag formiddag….og så kom det ett menneske «ekstra».
Denne dagen var det også snekker på huset. Han satte inn ei helt ny dør inn til kjøkkenet. Det finnes noen optimister på Ryfoss….eller kanskje vi heller skal si at det finnes noen som «Har tro til Gud». Her legges det til rette for at det fortsatt skal være en møteplass mellom Guds Ord og mennesker. Be om at Herre må reise opp noen yngre som kan ta over «stafettpinnen»!

På Bruflat skjer det nok mer på Menighetshuset enn på Misjonshuset på Ryfoss. Her er det både bibellesekvelder, bønnemøter og møtehelger rett som det er. Det er noen ildsjeler som drar i trådene og legger til rette for Ordet. Ja, hvordan hadde det vært om ingen tok ansvar.

På Søndag sa jeg litt om….. at det er noen rundt om i landet som også tar ansvar…..i bønn og offer….for at vi skal kunne komme også til bygdene i Valdres.
Takk til deg som betaler både diesel og lønn slik at vi kan få gå ut med Ordet.
Det var glede og takk også på Bruflat ….for at det kom noen som ville høre…..noen som ikke går så ofte på Menighetshuset.

Måtte så «Nådens Sol» få trenge seg inn i de frosne kalde hjerter i Valdres.

Du kommer, Jesus, til meg inn, Og så er solen tent.
Så flykter skyggen fra mitt kinn, Og hvert et savn er endt.

Du kommer som hin første natt, Da jeg på deg fikk tro,
Og alle stormer tier bratt, Og tvilen går til ro.

Du kommer, og så svinner alt Som ellers gjør meg redd.
Da kan jeg stå hvor før jeg falt, Og smile hvor jeg gred.

Du kommer, så er all ting glemt Og godt hva enn som skjer.
Og trengslene som har meg skremt, Er ikke trengsler mer.

Du kommer, Jesus, slik som før, Når jeg skal gå herfra,
Og lukker øyet når jeg dør I deg, halleluja!

HB 10/11

🙂

🙂

🙂

Evanger…..nytt sted for Sarepta

Etter et fint møte på Tysse bedehus i Samnanger, gikk turen videre til Evanger. Ja, jeg må forresten si at det er svært gledelig å møte nye generasjoner som tar ansvar på bedehusene. På Tysse var den en ung familie med to små barn som ordnet til møte. Det koster litt ekstra å dra med to små barn på møtet sent en kveld. Men det kan fort koste enda mer å ikke ta med barna på «vanlige» møter på bedehusene.

Evanger ligger i Voss herad, vel to mil før du kommer til Vossevangen (fra Bergen). Sentrum er litt artig. Det er tettbebyggelse og en liten hovedgate. Tror til og med at toget stopper på stasjonen her?
Stedet har et Landhandleri og her er det vel verd og stoppe! Her får du hjemmelaget mat. Varmmat, gjærbakst, godteri og drikke pluss mye annet.

Møtevirksomhet er det ikke mye av på bedehuset. Jeg fikk egentlig ikke noe svar på når tid sist det hadde vært noe møte her. Er det ett år eller to år siden? Det hadde vært basar den 2. november til inntekt for bedehuset. Basaren ble avholdt i matsalen nede. Storesalen oppe blir aldri brukt til møte lengere, men Evanger Musikklag (korps) har øving der  ca. en gang i uka .

I går kveld hadde vi møte i et lite rom i kjelleren som de kaller lillesal. Det var noen fra Voss som støttet opp om møtet og derfor var det helt fullt når vi 9 var samlet til møte.
Det var åpent og godt på møtet. Den lokale kontakten håpet at vi komme igjen senere. Ja, det er mange slike steder etterhvert……….

Be Herren drive arbeidere ut…..men be også om at det må reises opp noen som bærer arbeidet i bønn og offer.

HB 09/11

🙂

🙂

🙂

Sanghelg for tredje år på rad

Jeg er i Ørsta. Her arrangeres det sangkveld for tredje år på rad. Etter gode samlinger på Romarheim og i Nordfjordeid, kom jeg frem sent torsdags kveld.

I går hadde vi første møte. Koret «Kvit sektor» fra Herøy var med og beriket oss med flott sang. Nesten 50 mennesker møtte frem denne kvelden og etter møte presset vi oss sammen i peisestua for en kopp kaffi og en matbit. 

Jeg kan ikke annet enn å la meg imponere og begeistre over engasjementet fra ildsjelene i Ørsta. Mange timer før møtet satt jeg inne på bedehus og spilte piano. Jeg hørte en dør som ble lukket opp og når jeg går ut i gangen ser jeg to søstre i full sving med å ordne til i peisestua. Her skal bord og stoler flyttes på. Bordbrikker legges på alle bord og så må det settes frem lys. Mat av ulikt slag settes i kjøleskapet, og mer skal det bli. De har nemlig avtalt med flere andre som også kommer med et fat eller to. 

Det er så flott å treffe disse to søstrene igjen. De er ikke ungdommer. Den ene er 80, og den andre blir 90 om få måneder. Likevel er de full av iver og i tjeneste for Herren. Jeg spør om det går bra med dem, og hun eldste tar ordet: Ja, vi har det bra. Hun er så glad og takknemlig for å kunne stå opp om morgenen å være frisk. Joda, i februar hadde hun et stort hjerteinnfarkt og lå på sykehus i nesten en uke, men det kan hun ikke gå rundt å tenke på nå. Denne uka var det jobb på Gjenbruken tirsdag og torsdag og så fullt opplegg i helga med å lage mat til sanghelga. Jeg blir så glad av å være sammen med slike positive og takknemlige mennesker! 

Før vi får snakket ferdig kommer enda en dame inn døra. Hun er fylt 90, men vil gjerne være med å ordne til. I hånden har hun en nydelig bukett som skal settes på pianoet. Før hun går inviterer hun meg på middag. Så fint å møte tjenersinnet og omsorgen fra disse damene i Ørsta. Må Gud velsigne dem!

Husk på møtene i bønn! Måtte Gud få åpenbare sitt ord for våre hjerter. 

EY 26/10

🙂

🙂

🙂

Leir for unge voksne på Gautestad

I helga som var fikk jeg gleden av å være med på leir for unge voksne på Gautestad.

45 unge hadde meldt seg på og bidro til at det ble noen veldig fine dager. Disse leirene har blitt arrangert i flere år på rad, og det er tydelig at mange kjenner et behov for å komme sammen i en slik setting. Ganske mange hadde vært på disse leirene før, men det var også nye ansikt. 

Stikkord for helgen var forkynnelse, sang, nydelig mat, gode samtaler, quiz, gokart, tur og tåke. Det var ikke før på søndag morgen da tåken lettet at vi fikk se hvor fint det var i området rundt Gautestad. 

Så fint og oppmuntrende å tilbringe en helg sammen med unge voksne. En stor takk til komiteen som legger ned en betydelig innsats for å skape en slik arena der unge kan møtes og få påfyll, både sosialt og åndelig. 

EY 23/10

🙂

🙂

🙂

Vestlandet og Sunnmøre

Første stopp på turen var Odda bedehus 14.okt. kl.12. Her møtte det 12 gamle og nye bekjentskaper til formiddagstreff, for her har vi vært en gang før. Det har vi også vært på Jondal bedehus, hvor vi dro videre til, og hadde møte på kvelden. Her møtte det opp 15 personer.

Tirsdag 15.okt. gikk ferden til Osterøy hvor vi to ikke har vært før for Sarepta. Her ble vi tatt godt imot på Hjellvik, hjemme hos Signe og Audun.
Etterpå fikk vi en omvisning, bl.a. på det flotte leirstedet Raknestunet.

Møtet på Hjellvik bedehus var annonsert til kl.19.25, men ca. kl.19.30 åpnet Signe møtet. Hun leste fra Salme 84.12 om Herren som er sol og skjold, gir nåde og herlighet og bare godt. En god start.

Torhild hadde en innledning om Guds omsorg og trofasthet, også i prøvelser og vanskeligheter. F.eks. hvordan Gud var med da barnebarnet på 6 år ble påkjørt og hardt skadd utenfor skolen. Og hvordan vi på forunderlig vis, gjennom et gammelt brev som lå i bibelen, fikk et trøstende ord fra 5.Mos.33.12: «Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han! Trygt bor han hos ham. Hele dagen holder han sin hånd over ham-han hviler mellom hans skuldrer.» Barnebarnet’s navn var Benjamin, og datoen på det gamle brevet hvor bibelverset sto var 08.02, som er fødselsdatoen til Benjamin. En sterk bekreftelse om at Gud var der da han lå i koma, og videre gjennom den lange rehabiliteringen etterpå.

Overskriften på talen som Stig hadde var «Himmelsk lapskaus», som kan bety litt av hvert. Men det viktige er at vi «taler som Guds ord» Vi må ikke gjøre som et annet av barnebarna på snart 7 år, som skulle ha gudstjeneste for 2 småsøsken i det fine steinbedet i hagen, som hun kaller et hellig sted. De sang en kristen sang, men «talen» hennes var det så som så med, for den lød slik: «bla, bla, bla, bla, bla…»

Kanskje er det mye bla, bla som forkynnes idag?

Første ingrediens i den «himmelske lapskaus»:

Med bilder fra naturen fikk vi høre at som mauren og sommerfuglen trenger varme utenfra, fra sola, siden de er vekselvarme, trenger vi og stadig å «bli bestrålet av vårsolens herlige glød» Denne varmen og dette lys får vi gjennom kontakt med Jesus og hans ord.

Andre ingrediens:
Lydighet forløser velsignelse. Med eks. fra Abraham og Jesus sine liv, blir vi inspirert til ikke bare å høre Guds ord, men og gjøre!

Tredje ingrediens:
Gud har kontroll i denne mørke tid! Hans navn er El-Shaddai, som betyr den «allmektige» og den «alltilstrekkelige». Gud har en plan med både menigheten og Israel, og denne planen gjennomfører han i sin tid.

Fjerde ingrediens:
Guds kjærlihetserklæringer og trøstens ord til oss mens vi venter på hans snarlige gjenkomst:
«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jer.29.11
«Han har ikke gitt oss motløshets ånd, men kraft, kjærlighets og sindighets ånd.» 2.Tim.1.7
«Han som er i dere er større enn han som er i verden.»1.Joh.4.4.

Disse, og mange flere løfter, kan vi ta til oss når frykt og uro kommer i våre tanker, og ta «tankene til fange i lydighet mot Kristus»

En annen ingrediens i møtet var selvsagt allsang og duettsang, til glede og oppmuntring for de 12 fastboende og to tilreisende.

På kvelden etter møtet startet vi oppglødde på den lange reisen mot Valldal på Sunnmøre, og med flere forsinkelser med veiarbeid i tunneller og omkjøringer, ankom vi en rasteplass litt syd for Matre kl.24. Da er det godt å ha kort vei til senga😴

Onsdag 16 okt. skulle bli en spennende dag.
Vi starta tidlig og kom til Oppedal fergekai i 10-tia. Og vi synes vi var heldige da vi var sånn ca. nr.3 i køen og ferga la til kai, og «spydde» ut innholdet (biler) ikke lenge etter. Da ferga var tom og vi var på vei inn, gikk bommene ned, alle bråstoppa og ferga reiste avgårde tom! 
Etter litt venting og undring, kom en lastebilsjåfør og fortalte oss at ferga måtte ut og bistå i et fergehavari. Dermed gikk det 3 timer med venting, mens vi kunne se redningsaksjonen som utspilte seg utpå Sognefjorden.
Det endte heldigvis bra med passasjerer og mannskap, men vi måtte avlyse kveldens møte på Sylte bedehus i Valldal.

Heldigvis skulle vi ha et møte der neste kveld også, og det rakk vi😅

Det var forresten det bedehuset med den mest forunderlige adkomst, eller mangel på adkomst, som vi har registrert til nå. Vi måtte lete en stund, både etter parkeringsplass og «vei» inn til bedehuset. Bedehuset hadde ingen av delene! Så vi parkerte på en «tømmeplass» for bobiler i nærheten, og tok gitar m.m under armen og gikk mot bedehuset. Vi prøvde oss på en bratt innkjørselsvei på ene siden, men den gikk visst bare til nabohuset…til slutt innså vi at det kun var to bratte stier fra bilveien, som førte opp til inngangen. Av møteleder fikk vi siden vite at de hadde hatt en 30 år lang «kamp» med kommunen for å få lagd en mer farbar vei til bedehuset! Så eldre og handicappede og kunne få tilgang. 

Men uansett en lite velvillig kommune, fikk vi et velsigna møte sammen med den lille flokken (6 stk.) denne kvelden. Og etter møtet fikk vi være med møteleder hjem og parkere bobilen utenfor. Vi fikk servert både kvelds, frokost og innsikt i livet før og nå i bygdenorge (som våre politikere ser ut til å ville «utrydde»!) Men heldigvis, kristenfolket i bygdenorge kan ingen utrydde, de samles trofast i Guds hus, om Ordet og bønnen for hele vårt land: «Må Gud sende vekkelse og fornyelse, beskytte våre grenser og ta seg av de som styrer landet! Amen!»

Fredag 18.okt. gikk ferden videre helt vest, i havgapet, til øya Giske på Sunnmøre, hvor vi skulle få være med på 3 møter, pluss et på Skodje.

TS 22/10

🙂

🙂

🙂

Ni Sareptamøter i Herøy (pågår)

Sarepta besøker Herøy på Sunnmøre nå. De første dagene har vi møter på noen bedehus rundt om. Fra Søndag kveld samles vi på Leine bedehus tre kvelder. Der skal vi ha 6 bibeltimer med gjennomgang av alle vers….i sammenheng…i et av brevene i NT.

I går kveld (17/10) var det møte i Frøystad bedehus. De visste ikke når tid sist det hadde vært et slikt «vanlig» bedehusmøte her. Kanskje de ikke hadde hatt det i hele 2024.
Det som er positivt med Frøystad bedehus er at det er barnelag her. De har også en sosial samling regelmessig…der de spiser vaffel…..drikker kaffi og slår av en prat.

I kveld (fredag) er det møte i Kvalsvika. En plass der det er veldig lite møter. Men folk støtter godt opp om basaren på bedehuset. Også på dette bedehuset har de startet opp med regelmessig vaffel/kaffi/prat-samling.

Søndag formiddag skal Sarepta delta på formiddagsmøte på Berge bedehus. Det er vel det bedehuset i Herøy som har mest virksomhet.

Så håper vi at folk fra hele Herøy tar turen på bibeltimene på Leine bedehus….også et bedehus med liten møtevirksomhet. Vi…som hører Herren til trenger undervisning og vi trenger sammenhengende møtevirksomhet.

Be gjerne for samlingene som er planlagt!

Du som er fra Sunnmøre må gjerne dele dette stykket på FB eller minne en av dine bekjente….som bor i Herøy….om møtene.

HB 18/10

🙂

🙂

🙂

Første gang på Feiring

«Den fagre bygda!» Jeg snakker med en av dem som kjenner bygda best. Han forklarer meg hva Feiring-navnet betyr. «Men den var enda vakrere før», sier han. «Nå er det grodd litt for mye til». Men fortsatt er det flott å se utover de høstfargede bjørketrær, og Mjøsa som hviler i bakgrunnen.

John Egil Brennsæter hadde tatt kontakt med Feiring. Det var lenge siden de hadde hatt møte her. Men velkomne var vi. Og velkomne er vi til å komme igjen. Godt og vel 15 sjeler møtte denne kvelden. God kringle, god drøs. Men også en stillhet for Ordet. Jesus er vegen, sannheten og livet! Det var teksten for kvelden. Det er sant for alle som bor på Feiring også.

Jeg fikk høre om vekkelsestider for en del år tilbake. Nå brukes huset mest til utleie til konfirmasjoner og minnestunder. Det var godt vi endelig fikk til et vanlig kveldsmøte igjen, sa de.

Nok en plass for Sarepta å følge opp.

OAM

🙂

🙂

🙂

Møtereis til Sunnfjord

Måndag 23.september pakka me i bubilen og sette kursen mot Sunnfjord, litt grått om morgonen, men veret kom seg og me fekk ein fin tur. Audun hadde vore i Askvoll, nærare bestemt Olset, og Bygstad for ein god del år sidan, eg har berre høyrt om Sunnfjord, særleg Holmedal, men det er ei anna historie. Me reiste til Værlandet denne fyrste dagen, det var heilt nytt for oss. Den fyrste bodskapen me fekk der var eit skilt med ei oppfordring:

Det fekk meg til å tenkje på Jesu ord : Luk 9:62:Men Jesus sa til han: Ingen som legg handa si på plogen og ser seg attende, er skikka for Guds rike.  Alvorlege ord frå Meistaren, og til å grunde på. Dagen etter tok me ein tur ut til Bulandet, til vegs ende, der fann me det best å snu, både fordi vegen ikkje gjekk lenger, men og pga skiltet der: 

Men me var på reis med Ordet og vart møtte med velkomst, og mat i rikt mål, både på Værlandet og dei andre plassane me kom. 

Audun talte:- Om koparormen som fyrebilete på Jesus og det enkle i evangeliet: Sjå på den/Han! -Om bøn, og om å strida i lag, Aron, Moses og Hur ba , medan Josva sto midt i striden på slagmarka. -Om å halde fast på Ordet, grava opp att dei gamle brønnane, og gje dei same namnet som før. -Om Peter og apostlane sitt problem: «Me kan ikkje anna enn å tala om det me har sett og høyrt», at folket må bli frelste, ved Ordet om Jesus, korleis er det med vår nød? -Om søvn, Evtykus som sovna i vindaugskarmen, sat han der for å få med seg litt av det som hende utanfor, – i verda? Ef 5:14 Difor seier Skrifta: Vakna, du som søv! Stå opp frå dei døde, og Kristus skal lysa for deg.

Ja, dette var berre ei kjapp temavandring frå Værlandet 23/9, til Olset 24. og 25/9, og Bygstad 26.og 27/9.   

På Olset var det tre karar som song litt i lag, den eldste av dei, 93, spela piano til allsongen begge kveldane, og Jarl Audun song også åleine, han var nok yngst, men alle var pensjonistar på papiret. På Bygstad fekk me besøk av eit ektepar frå Førde, begge kveldane, ho spela og han song, ho spela også til allsongen, alt til velsigning for oss andre. 

På alle møta snakka me litt om Misjon Sarepta, litt forteljing og litt opplesing, delte også ut «SAREPTNYTT». Det var berre Værlandet som ikkje hadde hatt Sarepta-besøk før, nokre av dei var frå Bulandet der Sarepta hadde hatt møte før, men det vart samtale om  arbeidet både her i norden, og i Spania.  Fint med små flokkar, då kan ein samtale, ikkje berre fortelje! Det var slik dei andre to stadane og.

På Olset var det ei kreativ formann, ho spurde om me kunne hjelpe med å reinske takrenna på bislaget.. Det vart gjort, og emissæren havna på taket, han laga skikkeleg graps, og me to damene reinska opp på plassen etter spyling av taket. (Emissærkona reinska takrenna). Flott å få litt nyttig trim, Olsetnuten(?) får vente til ein annan gong.

. Me fekk ha bilen ståande ved bedehusa, På Værlandet var det så skrått at dei hadde fått plass til oss i ei gjestehamn,( det var hamn på land og).

Me hadde ein velsigna tur til Sunnfjord, og me (Sarepta) var velkomne att. Det er lite kveldsmøte rundt om, og dette var eit sakn, sa dei som kom.

SiHj

Værlandet bedehuskapell

Bygstad bedehus

🙂

🙂

🙂

Vakre rammer for bobilmisjonærer

I innlegget under kan vi lese om at det er farer i trafikken. Vi ser Guds storhet i englevakten vi får erfare. Men vi får også oppleve Guds storhet i alle de vakre omgivelser vi kjører rundt i. Det er et stort frynsegode, helt skattefritt. At ikke hele Norges land bøyer seg ned for vår Skaper i tilbedelse!

Jeg er på Strandalandet. Tau, Forsand og Bjørheimsbygd. Bildet er tatt like før møtet i Bjørheimsbygd.

Men vi er avhengig av biler som virker. Og nå trenger vi nye biler – se innlegget her.

🙂

🙂

🙂

En uvanlig og litt hektisk dag

Etter fire bibeltimer i Edland startet jeg på vei til Setesdalen. Stoppet på en rasteplass mellom Haukeli og Hovden og sov der natt til torsdag.
Torsdag morgen kjørte jeg nedover Setesdalen i vakkert høstvær og på tørre veier. Det er andre dag i elgjakta og jeg vet at skremte elger kan være på full fart i terrenget på denne tiden.

Det er en del veiarbeid (med lysregulering) øverst i Setesdalen. Det betyr at det blir litt køkjøring videre. Ja, ja…..noen kan jo ikke ligge bak en bobil…så en del suste forbi meg.

Det er fantastisk flott vei nedover i Setesdalen. Jeg ligger akkurat på fartsgrensen og har 3-4 biler bak meg. Nærmer meg Valle. Som skutt ut av en rakett kommer ei stor elgku flygende over autovernet. Et halvt sekund etterpå er den i fronten på bobilen som jeg kjører. Jeg traff denne store elgkua (kanskje ca. 200 kg) i 80 km/t.

Etter å ha fått ristet av meg glasskår og glasstøv….tømmer jeg skoa mine for glass og tar dem på.

I bil nummer to (bak meg) er det ei som gir meg sitt telefonnummer….om jeg trenger vitne. Alle så at det var umulig å stoppe for denne elgen. Veien på dette området er en del forhøyet, og elgkua var i full fart opp en bakke for å hoppe over autovernet. Derfor så ikke jeg….eller det andre bak meg….. elgkua før den kom over autovernet i fullt firsprang.

Bobilen er nok totalvrak. Med en motor som er trykket litt inn og brølte….klarte jeg å kjøre den et par hundre meter for å få den bort fra veien. En fra viltnemda kom raskt og ca. 10 minutter etter påkjørsel fikk vi dratt elgen i grøfta. Så var det å ringe politi…og de skulle ha detaljert forklaring samtidig som mange skuelystne skulle ta bilde av både meg og bilen…..og aller helst snakke med meg.

Endelig fikk jeg tid til å ringe Ole Kjell Gundersen på Evje. Jeg måtte jo ha en skysskar resten av dagen….og bobilen måtte tømmes. Så ringer plutselig politiet tilbake igjen. Ja, de ville bare forsikre seg om at alt var bra med meg. Når den telefonen er lagt på så står det en og tar bilder igjen…..og han vil ha intervju om mulig. Det var Fedrelandsvennen. Hyggelig og forståelsesfull journalist. «Du har hatt englevakt» sa han. Ja, jeg har englevakt…. sa jeg.

Etter halvannen time er Ole Kjell Gundersen på plass. Jeg har ryddet ut det meste i bobilen. Ole Kjell sin bil blir fullstappet. Noe må vi la være igjen i bobilen, men redningsbilen/han som skulle komme noe senere på ettermiddagen sa at bobilen ville bli fraktet til Evje på ettermiddagen.

Det bærer nedover Setesdalen sammen med Ole Kjell. Etter hvert får vi avklart at leiebil…..som til slutt skal leveres i Molde….må hentes ut på Kjevik flyplass. På Evje var vi innom og spiste litt. Anne stod klar med god mat. Nydelig!
Mens jeg står i telefonkø hos Hertz bilutleie (25 minutter) ….tar jeg meg en dusj. Det var lenge siden sist.

Sara, min datter, går på skole i Kristiansand. Hun skal hjem til Molde på høstferie og starter fredag på kjøreturen. Siden det er så mange ting man har med seg i en bobil ble vi enige om å fylle opp hennes bil også. Så ……Ole Kjell og jeg duret av sted til Kristiansand og fylte opp hennes bil med dill og dall fra bobilen. Vi kjører videre til Kjevik for å hente ut en leiebil. Det er bare en liten leiebil forsikringen dekker. Får håpe jeg får plass til resten av alt det som var i bobilen.

Vi kjører så direkte til Røyknes bedehus der det skal være møte på kvelden. Vi kommer dit tre kvarter før møtet skal starte. Mye kunne vært skrevet om det møtet. Spesielt og fint. Kvelden der ble avsluttet med mat og samtale. Så bar det opp til Evje…..innom bobilen og hentet skjortene i klesskapet, maten i kjøleskapet og annet dill og dall. Det var godt å få legge seg litt over kl. 23………helt uskadd!

Englevakt
«Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?»  Heb 1:14

«Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn.»  Matt 18:10

« Ja, jeg har englevakt» – sa jeg. Som et Guds barn har jeg englevakt.
Men det skal du vite! – om jeg i dag hadde ligget i koma på sykehuset i Kristiansand…….så hadde jeg som et Guds barn fremdeles englevakt…..både dagen før i krasjen ….og der ved sengekanten på sykehuset.
Og en ting til skal du vite! – om det neste uke skulle vært begravelse for meg i Røvik kirke…….så hadde ikke min Gud…. Han som jeg setter min lit til….eller hans engler….. sviktet torsdag formiddag! Mine englers siste oppgave med meg er å bære meg hjem til Himmelen en dag!
Jeg er trygg hos Jesus……min Herre og Frelser.

Men hvordan kan du…..min uomvendte venn med en udødelig sjel……leve så «selvsikkert»……uten Jesus…….med tanke på det korte menneskeliv på jorden…..og med tanke på EVIGHETEN!

^11 «Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. ¹² Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. ¹³ Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» 1Joh 5:11-13

HB 27/9

🙂

🙂

🙂

Varmt igjen i bilen

Det har vært en fryd å kjøre rundt i bobil i en sommervarm høst. Men en liten bekymring har jeg hatt. Den gode tjener, Trumaen, virker ikke. Det er den som blåser varme inn i bilen. Den går på gass, og gir god komfort selv på kalde høstdager.

Men bilen er gammel. 26 år er mye for en bil. Det gjør at alt i bilen er gammelt, også Trumaen. Ingen bobilverksted vil gjøre noe med det. Det finnes ikke deler til slikt i dag. På fjerde forsøk treffer jeg noen som har en lignende truma stående. De garanterer ingenting. De vet ikke om den virker, og jeg får ikke levere noe tilbake. 3000 kr. Jeg krangler litt på prisen, men må gi meg til slutt. Alternativet er å kjøpe ny, og det koster 50 000.

Jeg skifter først vifta. Det hjalp ikke. Så termostaten. Og der starter det. God varme strømmer inn i kabinen. Klar for høsten!

(PS! Kan noen gi meg et tips hvordan jeg kan feste den? Fikk ikke med hele boksen…)

OAM

🙂

🙂

🙂

Lenge siden sist møte på Duun bedehus på Jøa

Torsdag 19. sept hadde jeg et møte på Jøa. Amund Bisgaard fra Namsos var med å spilte piano/sang. På dette bedehuset har det ikke vært møter siden forrige gang Sarepta var her (et eller to år siden)? Denne gang kom det syv stykk fra Jøa pluss oss to tilreisende. Noen av de kristne her går på møter i frikirken i Namsos. 

Litt aktivitet er det her, da de har ungdomskvelder hver tredje fredag. Ellers er det godt mulig det blir flere turer ut til Jøa for å ha møter. Vær gjerne med å be for de hellige der. 

På møtet talte jeg om Josef som forbilde på Jesus. Josef som ble regnet blant ugjerningsmenn da han ble kastet i fengsel. Om Jesus står det: «han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere – han som bar manges synd, og han ba for overtredere» (Jesaja 53, 12). Josef fikk et nytt navn i Egypt, Sofnat Paneah, som betyr «verdens frelser». 
Dette ber vi om, at flere i Norge må søke tilflukt til verdens frelser, Jesus, mens det ennå er tid.

Hilsen Ole Laurits. 24/9

🙂

🙂

‘:)

Undervisning for barn og voksne på Vea

Det er blitt tradisjon at Sarepta besøker Karmøy ei uke i september. Som oftest starter man på Ljosheim bedehus tirsdag kveld. Resten av uka er man på Vea.

På Vea har vi hatt 6 bibeltimer der man har gått gjennom alle vers i et brev ……. i rekkefølge. Det er 2. Timoteus brev vi har vært samlet om.
Søndag avsluttes møteuken med et «vanlig» formiddagsmøte.
Tilbakemeldingene i forhold til denne måten å gjennomgå et helt brev på….. har vært svært gode. Mange av de som møtte frem har bare fått enda mer smaken på sammenhengende forkynnelse av Guds Ord sier de.

Samtidig så er det nok slik i Norge i dag at «de mange» ikke har smaken på møteuker og sammenhengende bibelundervisning. «Dagliglivets sysler» er blitt så mange at det blir vanskelig å finne «høreplassen» og «leseplassen» utenom på Søndagen. Da svitsjer man gjerne innom på et møte….og det er flott! -at man bruker Søndagen til å gå på møte.

Men det tar tid å få vekket…..slik at mennesker kommer inn i fornyelsen……..inn til Kristus igjen……    Ja, at Han blir Livet (for den bekjennende) igjen.

På Vea ble jeg imponert over 6.-7 klassingene som kommer til KronoLOGOS. De kommer rett fra skolebenken og til bedehuset kl. 13.30. Der har man ordnet klasserom i kjelleren………og de fortsetter med bibelundervisning en times tid (inkludert mat). Her går de gjennom bibelhistorien.

Imponert blir man også når man ser at det reises et kjempestort nytt bedehus på Vea i disse dager. Det er lenge siden planleggingen startet og tomt ble sikret. Om det blir noen september 2025 for denne verden…..og vi lever…så blir det nok møteuke i nytt bedehus da. Måtte Ånd og Sannhet…..få fylle dette nye bedehuset. Da vil også frelste mennesker samles der. Mennesker i nød for de som enda går på fortapelsens vei.

HB 21/09

🙂

🙂

🙂

Familien Ydstebø på sangturnè

Bømlo er ingen ukjent plass for meg. Mang en gang har jeg tatt ferja fra Buavåg over til Langevåg helt sør på øya. Mor er oppvokst i Kalavågen og like nedenfor barndomshjemmet har vi en hytte som var basen vår denne helga.

Fredag kveld var det sangmøte på Bømlo bedehus. Gradestokken viste 27 grader og jeg var nokså pessimistisk med tanke på fremmøte. Til tross for strålende vær ble vi 25 stk. Spesielt å få dele Guds ord på dette bedehuset som mormor og morfar hadde sitt åndelige hjem og hvor morfar var søndagsskolelærer i en årrekke.

Lørdag våknet vi opp til nok en nydelig dag. Utpå dagen satte vi oss ombord i hurtigbåten som gikk over til den idylliske øya Espevær utenfor Bømlo. Her har de et flott bedehuskapell som befolkningen holder i god stand. Hver sommer arrangeres det basar til drift og vedlikehold av huset. Jeg fikk være med på årets basar i juli og ble imponert over hvor mange som stilte opp og sørget for at det ble samlet inn 123 000,-. Det kommer godt med når mange vinduer er skiftet og også andre oppgradering er blitt gjort. Selv om huset er i god stand, er det ikke så mye forkynnelse av Guds ord på Espevær. Denne lørdagen fikk vi en anledning til å invitere folket inn på bedehuset for å høre evangeliet. Utenom oss møtte det frem 11-12 stk. Ikke så verst det når det er ca 60-70 fastboende på øya. Etter èn time med sang og vitnesbyrd var det tid for kaffe og lapper før turen gikk nedover mot kaien. Siden Espevær ikke har bilferje måtte pianoet fraktes med trillebår langs veien 🙂

Søndag ettermiddag tok vi ferja fra Bømlo og over til Sveio. Her var det duket for lovsangskveld i Sveio soknehus. Alv Gunnar og gjengen hadde snekret sammen et program som passet oss utmerket. Det var satt av ên time i første del der vi fikk synge og vitne om Jesus. Deretter ble det satt frem pizza fra den lokale pizzasjappa. Etter å ha inntatt litt for mange pizzastykker var det duket for kaffe og kaker, før kvelden ble avsluttet med litt mere sang og vitnesbyrd. En stor flokk på ca 70 stk møtte opp denne kvelden. 

Vi reiste oppmuntret hjem fra Sveio og det var også flere som ønsket at vi skulle komme tilbake og ha møter rundt forbi i distriktet. Godt å merke en hunger etter Guds ord.

Så ber vi om at det som er blitt sådd denne helga får virke i hjertene våre. Guds ord vender ikke tomt tilbake.

Hilsen deler av Ydstebø-familien.

Hanna og Even, Josefine, Eivind, Ellen og Edvin.

🙂

🙂

🙂

Karlebotn

Det var første gang Sarepta kom til Karlebotn for å holde møte. Det kunne neste se ut som at jeg kom som bestilt. For rett etter at jeg var ankommet, kom det noen karer som skulle ha ut det gamle orgelet i kapellet. Og – det var mye mer praktisk å være fire til å bære det ut enn tre….som de var.

Jo, han ene hadde fått med seg at det skulle være møte i kapellet i morgen…….….og så …..ble det ikke mere snakk om det.

Det er svært sjelden møter i dette kapellet. Kanskje en og annen gudstjeneste i regi av DNK. Spenningen var derfor stor. Ville det komme noen fra Karlebotn i det hele tatt?

Det kom fire tilreisende fra nabobygder og tre stykker fra selve Karlebotn. Forstod det slik at de fra Karlebotn ikke brukte å reise på møter andre steder.

Det var et åpent og godt møte. En av de fra Karlebotn nødet og sa: «Du kommer vel snart igjen?». Slike spørsmål er alltid vanskelige…..når man vet  at det sannsynligvis er lenge til man er på disse trakter igjen. Opplevde det som at Herren åpnet en dør for Ordet sitt og ber om at Han må drive arbeider ut til sin høst.

HB 9/9

🙂

🙂

🙂

Ordet må bli levende for meg…

Rundt 1500 kilometer. 18 timer bak rattet. Over 40 forskjellige kommuneskilt. En liten joggetur på Steinkjer stadion i solskinn. Store nedbørsmengder og flom på Østlandet. Sauesanking i fjellet, og sauer som slettes ikke vil flytte seg.

Slik er det å kjøre hjem fra jobb i Sarepta. Men alt gikk bra. Forsamlingen på Berg i Sømna ber for meg om at turen skulle gå bra. Takk for det!

«Tenk at dere ville prioritere oss», sier de på siste møtet. Det er tredje gang jeg er på Berg Misjonskirke nå. På en uke har vi hatt 10 bibeltimer over Israels vandring i ørkenen. Også denne gang opplevde jeg godt oppmøte, og stor takknemlighet.

På Sømna er vi altså i Berg Misjonskirke, tilhørende Misjonsforbundet. Heller ikke de har mange forkynnere å sende. Noen i forsamlingen har bakgrunn fra pinsevenner. Men for meg betyr det ikke så mye hvor de kommer fra, sa en av dem: «Det som betyr noe for meg er at Ordet blir levende for meg». Det er vel også en god definisjon på en forkynner-nådegave. «Ordet blir levende.»

OAM 090924

🙂

🙂

🙂

Nordland

I kveld ankom jeg Teksmona, ei lita øy på helgelandskysten med bare tre fastboende mennesker. Jeg er på møteturné i Nordland. Først var det et par møter i Bodø, ett husmøte og ett i Sentrumskirken. Så gikk veien videre til Sør-Arnøy hvor jeg også fikk ha to møter på øyas bedehus. I dag var prekenteksten hentet fra Jesaja 65 hvor Herren sier;

«Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte. Jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt ved mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg! Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk, som går på den veien som ikke er god, og følger sine egne tanker, til et folk som stadig krenker meg rett opp i ansiktet… som sier: Hold deg unna, kom ikke nær meg…»

Det er stor nåde at Herren fortsatt rekker sine naglemerkede hender mot oss.

De neste dagene er det planlagt tre møter på menighetshuset på Ørnes, ca 12 mil sør for Bodø. Så skal jeg altså få bo på Teksmona disse dagene. Peder Strømsvik plukket meg opp på fastlandet, og tok meg over til øya han har bodd omtrent hele sitt liv. Nå er de bare tre igjen her ute. Her ble jeg ønsket hjertelig velkommen i nydelig høstvær med over 20 varmegrader på kvelden.

Det er et stort privilegium å få komme rundt i bygdene også her nord, få møte små kristenflokker og bli kjent med nye mennesker som er glad i Guds ord. Mange uttrykker sorg over at det så få predikanter som reiser her nord, og at det ofte kan gå mange uker og måneder mellom hver gang man kommer seg på møte. Da blir hvert møte ekstra dyrebart, og lengselen stor etter mat for deres trosliv.

«Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi mysterium» (Kol. 4:3)

JT 9/9

🙂

🙂

🙂

På tur nordover i Sverige

Selv om vi er «broderfolk» så er vi ikke «enegga». Det er ikke vanskelig å finne noen ulikheter. Likevel……så finner jeg jo mest likheter. De forstår til og med når jeg taler på norsk bokmål. Talene varer 4-5 minutter lengere i Sverige enn i Norge. Rett og slett fordi jeg snakker senere og tydeligere.

Jeg har lagt merke til at de i Sverige er svært opptatt av å ha det velstelt i hus og hager. I byer og städer. Særdeles velstelt.
Jeg synes jo det er bra og fint! – selv om det tragisk…. dersom det er dette som er «livet» for privatpersoner. Det hjelper jo ikke med strøkne hager, hus og biler dersom man ikke eier Livet med stor L. Det evige…..
Ingenting får vi med oss den dagen vi tar vårt siste pust her på jord.

Men det er ikke bare privatpersoner som har det strøkent i Sverige. De byene (Städerna) jeg har vært i er også bemerkelsesverdig ryddige og «velfriserte». Så fint!
Tidlig en morgen (06.00) stod jeg utenfor et stort kjøpesenter. Der var det allerede flere i arbeid. Det var uføre og arbeidsledige som var i sving……sammen med en arbeidsleder. Og – så flott som det ble når de var ferdig!  La merke til de som slo plener……de gikk av traktoren for å plukke opp en papirbit i stedet for å bare mose den i hundre små biter sammen med gresset.

Jeg har støtt på ganske mange ungdommer (fra 15 år) som kjører rundt i gamle biler ……med en stor varseltrekant bak på bilen. Skiltet bak er tatt av, men det er visst ett fremme. I Sverige har de en gammel lov om at ungdom fra 15 år med traktorlappen kan kjøre slike gamle biler som «traktor». De skal visst være sperret på 30 km/t. Mange av bilene er ombygd litt ………..og for meg ser det ut som om disse aldri ville blitt godkjent i Norge. På småstedene jeg har vært skulle man nesten tro man var i indre Agder. Jeg vurderer å lage leir her nord i Sverige for ungdom fra indre Agder. Fullt av gamle bakhjulstrekte biler som kan gjøre mer enn å kjøre i 30……tydeligvis.

Sarepta blir tatt imot med takknemlighet her i Sverige. De fleste stedene vi har besøkt hadde disse Sareptamøtene som sitt første denne høsten. Det vil si at det ikke hadde vært møter siden juni. Tre av stedene vi har besøkt til nå ……har vanligvis ett møte i måneden.
Det er jo ikke mye! – men noen kjører nok noen ekstra mil på søndagene for å komme seg til en større forsamling. Det er svært lite sammenhengende virksomhet (møteuker) her jeg har vært i Vesterbotten. Et stor tap!- som gir frukter. Og enda verre……..det at det finnes så utrolig mange bygder og byer der det ikke er noen møtevirksomhet i det hele tatt. Det er svært få omreisende predikanter igjen i bønhusbevegelsen i Sverige.

Nå har jeg kommet meg til Norrbotten. Det er stadig nye steder der Sarepta skal ha sitt første møte. I morgen skal vi ha møte i en by (stad) som heter Boden. Bodens Fridsförbund har ikke egne lokaler men leier i Forsamlingsgården. Blir spennende med møte i en stad (by). Til nå har jeg bare hatt møter i små byar (småbygder). Takk for forbønn! Bruk gjerne den nye bønnekalenderen aktivt…dersom du har fått den. Ellers finner du de fleste av møtene til Sarepta på hjemmesiden.

HB 30/8

🙂

🙂

🙂

Møter i Romsdalen

Først ute er Eidsvåg der det har vært to møter nå.
Første kvelden talte Kristian Fagerli over 1.Tim.4,16. «Gi akt på deg selv og på læren, og fortsett med det! For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.»

Han delte verset i 5 deler med 2 formaninger.
1. Gi akt på deg selv
 A) som Guds skapning
 B) som Guds falne skapning
2. Og læren
  Johs.3.16 = læren
3. og fortsett med det.
4. Da blir du frelst
5. og dem som hører deg.

Så sang vi: Bli i meg, har Jesus sagt, da du frukt skal bære.
En utrolig gripende tale som berørte oss alle.
Nils Arve Solem sang «En stille stund med Jesus»

Den andre kvelden kom det også en god del mennesker til det store fine bedehuset i Eidsvåg. Flere enn i kvelden før. Og også denne kvelden la det seg en god stillhet la seg over flokken.
Det ble bedt, sunget, lest, forkynt. Ikke noe spesielt altså. Likevel veldig spesielt. Fordi det er knyttet veldige løfter til nettopp dette.
Og Han som gav disse løftene, er veldig troverdig og veldig tillitvekkende.
Vi snakket om åndskampen. Og om Guds rustning. Og spesielt om sannhetsbeltet en troende må spenne på seg.

Vi skulle kanskje fortsatt i Eidsvåg. Kanskje komme tilbake dit snart.
Møtene i Romsdalen fortsetter på Eide i kveld onsdag, og i Syltosen på torsdag og fredag.
Brødre, be for oss!

Medarbeider

🙂

🙂

🙂

I Trøndelag

Etter møtene på Stadsbygd, ventet ei hel uke med møter i området sør for Trondheim. Det ble ikke helt som forventet, for nå ble forkjølelsen som hadde fulgt oss noen dager forverret, med bl.a. feber😮‍💨

Så vi to veifarende måtte gi tapt og gå i selvpålagt karantene i bobilen i noen døgn. Heldigvis har Sarepta en tusenkunstner, til å lage reiseruter, men også til å skaffe vikarer, så det gikk ikke mange timene etter vi meldte avbud, så var vikarer på plass til alle møtene🙏

Fredag 23.aug. våget vi oss ut av karantenen for å ha 2 møter på Korsvegen bedehus, Hølonda, hvor Sarepta ikke har hatt møter før. Her ble vi møtt med en utrolig omsorg og gjestfrihet, da vi campet 3 døgn rett bak det fint opppussede bedhuset, som hadde 50-årsjubileum i år. Her har en flokk på ca. 15 stk. faste møter annenhver onsdag, og de samles både fra Normisjon, Frikirka, Misjonssambandet og Pinsevenner. 

Utenom møtene ble vi invitert hjem på måltider og hyggelig prat hos to av de ansvarlige på bedehuset, Liv Irene og Ola. Vi ble og tatt med på omvisning i Hølonda, fikk sett gården som har vært i Ola’s familie siden 1500-taller og en gammel husmannsplass de har restaurert, og som likner et museum med fullt av historikk i «veggene». Vi fikk også sett stavkirka som ble gjenoppbygd på dugnad av lokale ildsjeler i år 2000, helt på gamlemåten (uten en spiker og med griseblære i lysåpningene) Imponerende byggverk!

Historie er viktig og bra, men det beste er å få samles om Guds ord og være sammen med hans folk. 

På fredag kveld kom 18 brødre og søstre til møte, fra hele distriktet, og til glede for den eldre garde kom også 4 ungdommer.

Liv åpnet med Ef.6.10-16, om viktigheten av å ha Guds fulle rustning på i denne tid.

Så delte Stig med oss bl.a. fra Salme 73, om hvordan Asaf ble harm og bitter når han så at det gikk de ugudelige vel. Det er lett for oss også å reagere mot all ondskapen vi ser idag, på en feil måte. Vi trenger å se hva Gud sier i sitt ord om alle ting, og at han har all makt. Vi ble minnet på at det ut fra Guds ord er håp både for Israel, for folkeslagene, for skaperverket og for menigheten. Gud har en plan, og han vil fullføre den.

Etterpå var det åpent for frie vitnesbyrd, og så mange som 6 stykker hadde noe på hjertet, til stor oppmuntring for oss alle. 

Ellers var det allsang med flott pianospill til, og duett-sang med gitar, mandolin, munnspill og tamburin (og noe kremt og host på kjøpet)

Til slutt disket de opp med trollkrem, påsmurte boller, te og kaffi, og vi fikk mulighet til å stifte nye bekjentskaper. To av ungdommene som var der fikk vi vite at hadde vikariert for oss med tale og sang da vi var syke. En av de andre fant vi ut at hadde vært lærer for flere av barnebarna våre på Kongshaugen skole i Larvik, og at søstra hans er naboen deres. Så verden er ikke så stor, spesielt ikke i Guds store familie😍

Lørdag ettermiddag kom like mange til møtet, noen av de samme og noen nye, også ungdommer. Det ble også et velsigna møte med sang, tale, bønn og frie vitnesbyrd. Og et godt måltid og gode samtaler til slutt. 

Et gripende vitnesbyrd denne dagen var fra ei søster som hadde hatt det så mørkt at hun ikke ønsket å leve, før hun ble frelst i voksen alder, og livet ble nytt! Hun hadde også blitt så oppmuntret og fått håp om vekst, etter at hun hadde hørt og sett ungdommene som var vikarer for oss på et annet bedehus i nærheten.

All takk og ære til Gud som ordner alt til det beste, sånn at t.o.m. sykdom kan bli til velignelse.

Turen denne gang ble avsluttet med et møte på Singsås menighetshus søndag kveld. Her var det 10 trofaste, gjestfrie og takknemlige søsken vi fikk være sammen med. Og igjen ble vi skjemt bort med måltid, omvisning og overnatting på tunet, i tillegg til et velsigna møte🙏

Vi reiser hjemover full av glede og takk til vår Gud som er god.

TS 28/8

🙂

🙂

🙂

Fra Innlandet til Trøndelag

Første stopp på høstens Sarepta-tur for oss var Moen bedehus på Jaren, hvor vi fikk være med på formiddagstreff sammen med 20 lokale venner onsdag 14 august. Her samles lutheranere, pinsevenner og «frivenner» om Guds ord i sang og vitnesbyrd, og til sosialt samvær rundt et usedvanlig veldekket bord. 

Etter en flott feststund sammen med brødre og søstre dro vi videre til Øverbygda  på Biri.

Her fant vi fram til et litt avsides, bortgjemt bedehus oppi høyden, hvor vi camperte utenfor til neste dag. Det ble tid til en fin tur i solskinnet neste morgen, med utsikt utover dalen som ennå lå dekket av tåke. Vi fant både litt ville bringebær og rips, og kom også over et noe tvilsomt «spisested», som vi valgte å ikke stikke innom. Det var nok det tryggeste, for vi ville jo gjerne overleve og bli med på møte på Øverbygda bedehus på kvelden. 

Det ble et fint møte, det kom 11 personer, både unge og eldre, for å være sammen i Jesu navn, og bli oppmuntret til den videre vandringen i denne siste tid før Jesus kommer igjen.

16 aug. gikk ferden nordover til Dombås ved foten av Dovrefjell, hvor vi ble tatt vel imot hjemme hos Gunnar m/frue, og fikk både mat, prat og parkeringsplass m/strøm. For en gjestfrihet! På kvelden dro vi sammen til møte i lokalene til Frivillighetssentralen, Furukroken, midt i sentrum av Dombås. Etterhvert kom 7 lokale og 2 langveisfarende helt fra Molde. Hyggelig å treffe gamle kjente. Vi fikk et velsigna møte sammen, og en fin prat rundt kaffibordet til slutt.

Etter en god natt og frokost hos vertsfolket, takket vi for oss og satte enda en gang kursen nordover.

Denne gang var målet Stadsbygd på Fosen-halvøya i Trøndelag, hvor vi skulle få være med på møter lørdag og søndag. Her ble vi møtt av den blide sørlendingen, Ole Jørgen, som gav oss nøkkel til bedehuset og strømkabel inn gjennom kjellervinduet. Litt gøy for den ene undertegnede, som også er sørlending, var det å finne ut at vi var vokst opp bare et steinkast fra hverandre, på hver vår side av gata på Lundsia i Kr.sand. Og attpåtil hadde vi gått i to nabomenigheter rett på andre sia av Lundsbroa; Frikirka og Betania. Men vi måtte helt til Trøndelag for å treffes😄

På møtene både lørdag og søndag kom 14 stykker, også her litt langveisfarende, noen gamle kjente fra Åfjord.  Det ble fine møter, bl.a med frie vitnesbyrd, noe som alltid er til stor velsignelse.

Ole Jørgen ordna også med et møte på den nye, flotte omsorgsheimen i bygda på søndag, noe som både vi tilreisende og en liten flokk beboere satte stor pris på.

TS 26/8

🙂

🙂

🙂

Møteuke i Oslo

Denne uken har vi igjen vært samlet til det som begynner å bli en fast tradisjon på sensommeren: Møteuke på Korsvoll i Oslo.

20-30 stykker har vært samlet til møtene, og det er Kristian Fagerli som har vært med oss denne uken.
Jesus ble ikke drept, men satte sitt liv til. Gjeldsbrevet er utslettet. Det er Ordet vi har fått forkynt og vært samlet om. T
akk til Kristian Fagerli og Sarepta!
Vi ser allerede frem til neste møte på Korsvoll!

(Det er fast møte tredje tirsdag i mnd. på Korsvoll. Ny møteuke i uke 4. 2025)

K.R. 24/8

🙂

🙂

🙂

Gode møtedager i Forradal

Denne gangen ble det tre møtedager i Forradal. Både unge og gamle kom på møtene og vi var fra 12 til 14 stk. hver kveld.,

I Øverbygda bærer huset nå preg av at det er lite i bruk og at det er vannlekkasje der. Likevel fikk vi et fint møte….og det er noen som kommer der…..og bare der.

Når man har vært mange ganger i ei bygd så begynner folket å bli kjent med en. De hilser, kan slå av en prat…..og noen «nye» kommer på møtene.

Mye er forandret også i Forradal. Dette som var ei misjonsbygd med mange troende, musikklag og et rikt arbeid på bedehuset.
Sentralt i bygda, på Oppvekstsenteret, vaier prideflagget. Under dette flagg og ideologiske krefter vokser nå den kommende generasjon opp.
De voldsomme åndskrefter arbeider samtidig, strategisk og globalt slik at ikke en eneste avkrok skal slippe unna…..om da ikke et myndig folk som kjenner Herren er våkne og på «murene».

Men enda er det noen som vil samles under korsets merke, dets fane og flagg. Enda er det noen som «rives ut av ilden»…..blir frelst og berget for evig. – Også i Forradal!
Det nytter!

Takk til dere som har vært med å be for møtene i Forradal!
Neste Sareptamøte her er 10. september. Be om at flere nye må komme på bedehuset og at de som hører Herren til må få hvile i det fullbrakte.

HB 24/8

🙂

🙂

🙂

Husmøte med yngre krefter og en reserve

Det ble et fint husmøte i Vagnildgrenda i Soknedal i går kveld. Her stilte yngre krefter opp med både sang, bibellesning og vitnesbyrd.

Møtet startet med at «husfar» leste en andakt fra H.E. Wisløff. Etter dette var den en helt ung jente som sang «Å for djup i Jesu kjærleik».  Så var det en gutt som leste Rom. 8:1 og hadde et vitnesbyrd.

Det kom 15 stk. til møte denne kvelden.
På grunn av forkjølelse hos de som skulle talt og sunget……..ble det en reservetaler denne kvelden.
Det ble avreise en dag tidligere enn tenkt for meg…så litt stress var det å komme seg av sted, men fint var det å møte flokken i Vagnildgrenda.

Etter møtet i går kveld kjørte jeg videre til Forrdal. Der skal vi ha møte i Øverbygda i kveld (onsdag) og i Forradal bedehus torsdag og fredag. Be gjerne for møtene.

HB 21/8

🙂

🙂

🙂

Møteuke i Sirevåg 13.-20. august

Misjon Sarepta har møteuke i Sirevåg denne uka. Jan-Tore Olsen er med som taler. Første kvelden hadde over 40 mennesker funnet veien til bedehuset. Gina Skjørestad deltok med sang, sammen med sitt barnebarn, Ragnhild.

Kveldens tekst var hentet fra 2. Samuels bok kapittel 9, hvor vi møter historien om Mefiboset. Han som i møte med kongen fikk hele sitt liv forandret. Fra et liv i frykt og redsel, til et liv ved kongens bord. Han som vitner om at det eneste han og hans hus hadde å vente fra kongen var død. Og så fikk han for Jonatans skyld leve som en av kongens sønner. Alltid ved kongens bord. Selv om han fortsatt var like lam i begge sine føtter. Asschenfeldt-Hansen skriver om Mefiboset at i det ytre var han nok ikke mye til pryd for Davids hoff. Men det var kongen som ville ha ham der. Det var nok dem som mente han ikke passet inn sammen med kongen. Kanskje også dem som mente han var en snylter. Likevel var  det var kongens dype trang det å få gjøre vel imot ham, og være god imot ham. Så går det ei dyp linje fra historien om Mefiboset, og til den Gud som for Jesu skyld vil møte oss med all sin ubegripelige godhet.

Hjertelig velkommen innom Sirevåg bedehus i løpet av uka om du er i nærheten. Alle møtene begynner kl 19.00.

JTO

🙂

🙂

🙂

Hjemmetjeneste

Er det noen mening i å skrive om hjemmetjeneste på Reisebloggen? Kanskje ikke. Men for at reisevirksomheten og arrangement skal kunne gjennomføres, må en del hjemmetjeneste til.

Denne uka har jeg hatt to litt større prosjekt på bobil. Selv om vi har vært svært heldige med de gamle bobilene våre….mtp reparasjoner ….så må det av og til gjøres noe.
Nå var tiden inne for å skifte bremseklosser og skiver. Håper at disse holder like lenge som de forrige, men må nok følge litt med på den ene calipperen….der det ene stempelet var litt tregere enn på den andre. Ja, det er ikke bare tut og kjør. Man må følge med på bilene.

Så var de sprøyting av «Sauefett» under hele bilen. Ja, jeg kommer nok til å lukte dette på møtene rundt om en tid. Kanskje noen synes jeg lukter bedre nå😊

I går kveld hadde komiteen for Sareptasommer i Fyresdal digitalt møte. Vi snakket spesielt om de ting som kan og bør forbedres ved dette arrangementet.
Dette ble det siste møtet som jeg skal dra i trådene på. Jeg er jo i den alderen at jeg snart kan utfordres til å bli med i komiteer på «Vi over 60» i stedet.
Jeg blir med i komiteen for Sareptasommer i Fyresdal ett år til, men fra nå av er det Even Ydstebø som leder komiteens arbeid. Ta gjerne han og komiteen i bønn.
Det er alltid litt utskiftninger i en komite (og det kan være sundt)…… og etter hvert vil det bli noen som får spørsmålet om å være med i komiteen for «Sareptasommer i Fyresdal 2025».

I kveld har den lille bedehusflokken i Solemdal Nattverdmøte hjemme hos oss på Knausen. Det er jeg og en til som deler på å ha ansvaret på disse samlingene. Det skal bli godt å samles……samles for å ta imot…..uforskyldt og av nåde…. fra Herren.

Hans B 14/8

🙂

🙂

🙂

Fullt hus på Hakkalestrand

Sola bryter så vidt igjennom på kvelden over Hakkalestrand. Det har vært regn og regn, og skikkelig høstavær. Men om ikke sola har skint så mye over turen, har det vært oppmuntrende oppmøte. I kveld på Hakkalestrand var vi nesten 40 personer, og knapt en stol var ledig. Det var likevel en veldig stillhet under talen, og en lyttende skare.

Vi har fått være samlet om hva det innebærer å bli i Jesus. I morgen skal vi gå videre i teksten. Hvilke frukter kan komme av at en lever i livssamfunn med Jesus?

Det var også fint å få komme «hjem». Nå har jeg besøkt stadig nye plasser, og det er alltid spennende. Vines i Hardanger. En 87 årig kvinne som lengter etter mat og etter møter. «Tenk for en herlig misjon dette er, som vil komme til oss!» Ja, det vil vi. 8 dyrebarer sjeler, som ikke hatt fått mat noe annet sted den kvelden.

Videre til Nordfjordeid, Folkestad og Dravlaus. Alle steder kommer det uventet mye folk. Uventet også fordi det er på uvante møtedager. Men tenker vi på hvilken dag det er når vi skal spise middag? Går det an å spise middag på en mandag? Eller lørdag?

OAM

🙂

🙂

🙂

Tale på veggen

På en del mindre steder har de noe som heter «tale på veggen» kvelder. De får gjerne lite besøk av forkynnere, men samles likevel for å høre. Da viser de en tale på veggen. Flere små bedehus har fått seg store flatskjermer.

Jeg hadde møte på Strande bedehus her om kvelden. Det var ingen stor flatskjerm der. Jeg skulle forkynne Guds ord. Likevel var det en mektig tale på veggen bak meg. Det var ikke vanskelig å peke på bildet flere ganger når teksten for kvelden var:

¹² Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. ¹³ Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. 1Joh 5:12f

Slik er det. Menneskelivet har du her og nå….. i dette øyeblikket….når du leser disse linjer. Men du vet ikke om du har menneskelivet i morgen. Og verre: Du som ikke har Sønnen….altså Jesus Kristus….du har ikke Livet med stor L. Det evige…som varer hjemme i Himmelen…på Den Nye Jord.

Den som ikke har Sønnen har ikke Livet. Slik taler Guds Ord. Og Guds Ord om fortapelsen er rystende.

Kanskje du ikke får oppleve døden. Kanskje er du blant dem som lever når Jesus kommer for å hente sine. Se på bildet.

Noen venter på Ham. De ser. De er rede.

Noen plundrer bare på «her nede» …….med ting som synes viktigere enn Jesus…. «viktigere» enn det å være frelst og berget for evig……….

HB 10/8

🙂

🙂

🙂

Sommermøte i Øverbygda

Det kom folk fra Rena, Raufoss og Gjøvik til møtet i Øverbygda denne gangen. Det likte den lille flokken i Øverbygda (Biri) godt. Det er jo litt «naturstridig» at folk fra større steder snirkler seg opp til Øverbygda….der veien til slutt ender som grusvei. Vi ble 13 på møte denne kvelden.

Bedehuset i Øverbygda er fint og gammelt (1884). Nå er det noe vedlikehold på vegg og tak utvendig, men huset er generelt i god stand og tømmerveggene i hovedsalen er nydelige.

Det har blitt en del møter igjen på dette bedehuset etter at Sarepta kom hit for første gang 16. september 2021.

Lokale folk ordner hver gang med kaffeservering til avslutning på samlingen. Det er fint. Da blir vi litt bedre kjent med hverandre…….i og med at det kommer folk både fra øst og vest…syd og nord.

Denne gangen la jeg merke til at det var kommet opp et lite bilde på veggen i bedehuset. Bildet var av ei dame som hadde sittet i styret for bedehuset i mange år, men som sist høst døde. Hun fikk være med på flere Sareptamøter på bedehuset de siste årene.

Så er det slik at om verden står enda en stund……så vil enda flere folk fra Øverbygda komme til å dø. Be om at de som ikke hører Herren til i denne bygda må vekkes opp og komme i en slik livssituasjon at det skapes trang etter Guds Ord……etter frelse.

La det at det igjen er blitt møtevirksomhet på dette bedehuset bli til et vitnesbyrd om Han som er Veien, Sannheten og Livet. Han lever og er virksom….og Han kommer snart igjen. La det bli til alvorlig ettertanke for de mange: Hvilken vei går jeg på?

Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 1Joh 5:12

HB 29/6

🙂

🙂

🙂

Suldal bedehus

Dette er et stort og flott bedehus. Tjenlig på alle vis. Her drives noe barnearbeid på huset. Noen få ganger i året er det storsamlinger for hele familien.
Det er også noen fellessamlinger med andre bygder i området gjennom året og dette trekkes frem som positivt…….da flokken blir litt større.

MEN…..i samtalen etter møtet i går kveld…… kom det helt klart frem at behovet for mere møtevirksomhet er stor. Hovedansvaret for at det evt. skal bli mer møtevirksomhet på bedehuset…..ligger på flokken selv….sa de. Be gjerne om at det må skapes flere møte plasser (Høreplasser) mellom mennesker og Guds Ord i Suldal.

Til åpning i går ble det tatt frem viktigheten av dette med å ha en «høreplass». Ja, kanskje viktigere enn noen gang.

Fra Kvilldal kom det ingen i går kveld….og det var på grunn av at veien var stengt fra 18.00-06.00. Men vi ble en fin flokk på møtet.
På bedehuset i Kvilldal skal Even Ydstebø ha møtehelg i august.

Bruktbutikken i kjelleren på bedehuset var åpen i går og her fikk jeg kjøpt med noen bøker. Flere var innom butikken i løpet av dagene.

HB 20/6

🙂

🙂

🙂

Stårheim bedehus

For første gang har Sarepta hatt møte i Stårheim bedehus. Matias Orheim kom fra denne bygda. Enda treffer jeg på mange rundt om i landet som har sittet under Matias sin talerstol. Han sang også mange av sine egne sanger akkompagnert av sin egen spilling på glass eller fele.

Det var dekket på i lillesal i kveld, fordi det var så mange som enten var bortreist eller på jobb denne dagen……men det ble stu fullt likevel. En lydhør flokk ville gjerne høre mere og bad om at vi måtte komme snart tilbake. Da skulle det bli storesal!

Det kom noen i kveld som ikke hadde hørt noe om Sarepta i det hele……og det gjør ikke så mye. Det som er ille, er at det enda finnes mennesker som ikke har hørt om Jesus. Som misjonsinfo las jeg stykket «Hvem er Jesus?» som stod i Sareptanytt for noen år siden.

Trosopplæringen (kirka) har et barnekor som øver her i bedehuset. Det er også ungdomssamlinger av og til. Enkelte av bedehusorganisasjonene er innom med møter her. Fortsett gjerne med å be om at Herren må åpne en dør for sitt Ord inn til nye mennesker her.

Vi avsluttet samlingen med en svært smakfull kveldsmat.

HB 17/6

🙂

🙂

🙂

Havtun

Havtun bo- og servicesenter på Brensholmen, er et av stedene Sarepta besøker flere ganger i løpet av et år. Der er de svært takknemlige for at det er møter. Noen bor på huset, og så kommer det som regel litt folk fra bygdene omkring. Slik ble det også denne søndagen, hvor vi var samlet rundt 20 mennesker til sang, andakt, kaffe og kaker.

Filip og Joel var to av de som kom. Begge er 10 år gamle, og bosatt i Tromsø. Denne søndagen hadde de hevet seg på syklene, og faktisk syklet helt ut til Brensholmen. I strålende sommervær. Da de ankom et kvarter før møtestart, hadde de bak seg 45 kilometer og tre timer på sykkelsetet. På veien hadde de følge av Filips far og en ung amerikaner. Veldig flott å ha de med på møtet.

Tidligere i uka hadde Sarepta også tre møtekvelder i Norkirka i Tromsø. Her er det noen ildsjeler som igjen og igjen ber inn til bibelhelger, i visshet om at det kun er Guds ord som kan bevare oss på veien mot det evige liv. I tillegg til mange kjente og kjære, var det ekstra oppmuntrende denne helga å se mennesker som kom for første gang. Det fødes en ny frimodighet når vi opplever at det ikke er forgjeves å be med seg slekt og venner på møte. Så sier Skriften at Guds ord ikke vender tomt tilbake.

Jan-Tore Olsen

🙂

🙂

🙂

Når Herren gir uro

Det var noen få som hadde bedt til Herren…… i lengere tid…… om at Han måtte sende Guds Ords tjenere til deres lille sted. Joda, de har jo internett også i Jämtland og kan høre forkynnelse der.
Likevel hadde de en uro. De ønsket at en predikant skulle komme …..slik at de kunne samles under talerstolen. De ønsket også at folket i «byen» skulle bli kallet inn til et møte med Guds Ord.

Samtidig……gjennom flere år…… er det en predikant som av og til har kjørt forbi disse småbyene i Jämtland. Han har også blitt uroet. Finnes det noen troende her? Og det huset i Hotagen som det står Församlingshem på…….er det noen som samles om Guds Ord der tro? Til slutt måtte dette undersøkes.

Predikanten fikk to navn. En som kunne søkes opp på Facebook. Den andre fikk han telefonnummeret til. Rundt påsketider sendes en lang melding til disse to. Litt om Sarepta, noen spørsmål om de har møtevirksomhet i Hotagen…..og til slutt tilbud om at det kan bli et møte eller to i juni …..om de ønsker.

Det kom raskt tilbakemelding fra Nils på FB:

”Ja men det er välkommet:) när man ber om att Gud sänder arbetare och får bönsvar”

I går kveld hadde vi møte. Det første møte på lang lang tid i Hotagen. En sjelden gang er det jo gudstjeneste i den flotte kirka som ligger rett ved Församlingshemmet ….men det er jo Den Svenske kyrkan (DSK)………
Det er DSK som eier Församlingshemmet. For litt siden hadde en av deres prester foreslått at det måtte bli litt mer lekmannsmøter I Hotagen. Dette sikkert fordi økonomien i DSK er dårlig.

Församlingshemmet….som ligger nydelig til …..rett ved Hotagsjøen….er nå til salgs. Prisantydning er 900.000 SKR. Det ble i går kveld gjort bønner om at Församlingshemmet må bli solgt til noen som vil legge til rette for møtevirksomhet.

17 personer kom til møte i Hotagen Församlingshem i går kveld. Flere hadde kjørt over 10 mil en vei for å komme til møte. Det var tydelig at de var i nød for småbyene sine rundt den 5 mil lange Hotagsjøen…..ja, de ba også for bygdene på norsk side.

Det var inngang for Ordet denne kvelden. «De var som å høre evangeliet for første gang» ble det sagt.  
Takk til alle dere som har bedt om en åpen dør for Ordet!

Sarepta ble bedt om å komme igjen…… med forkynnelse av Ordet. Kanskje blir det allerede i august……

HB 12/6

🙂

🙂

🙂

MED GUDS ORD I ROMSDAL

Den 4.- 9.juni var jeg igjen med møter i Romsdal, også denne gang med Liv og Martin Schjølberg, Vi fikk besøke seks bedehus på seks dager, og alle plassene ble vi tatt veldig godt i mot. Noen plasser var helt nye for meg, men alle plassene merket jeg de velsigna band som bind, Guds folk sammen her – Jesus.

Vi startet på Aukra i et stort og fint bedehus. Dit kom Nils Arve Solem og sang, og når han synger så er det jo god forkynnelse. Det er alltid en glede å høre han, og så er han veldig lett å spørre. Jeg minte om Rom.1,14 om at vi står i gjeld, ikke til Gud, for den har Jesus betalt med sitt eget liv og blod.

Derfra dro vi til Hellset, også dit kom det en trofast flokk. der var det Martin som sang. Der minte jeg om Salme 139, 1-14, om at det er trygt for oss som er Guds barn, at Jesus vet alt om oss.

Så var turen kommet til Elnesvågen, til et bedehus som jeg mange ganger har ønsket å besøke. Kanskje fordi min kone Ruth kommer fra denne kommunen. Der kom også Nils Arve og gledet oss med sangen sin.  Han bor på Aukra, så han hadde lang vei.Jeg minte om Ap.g.1,8, om at vi er kalt til å være Jesu vitner, «her hjemme og der ute, Gud gi oss nåde til.»

Dagen etter bar det til Fiksdal helt sør i Romsdal, til et nytt og fint bedehus. Der sang Martin, og jeg minte om Rom. 8,31-39, om at ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus.

Dagen etter bar det helt til Nordmøre, til Ålvundeid bedehus. Dit kom det også en trofast flokk. Viktor Kvalvik ledet og ønsket oss velkommen, og kona hans spilte til sangene. Martin sang også der. Jeg talte over Klag. 1-16-17A om at alle mennesker trenger en trøster. Det har de, men ennå er det så mange som ikke vet det.

Siste møte var på Eidet bedehus i Surnadal. Dit kom det en liten men trofast flokk som hungret etter Guds ord. Martin sang, og jeg minte om Ap.g,15,11, om Guds nåde. På veien hjem igjen var vi innom Solhøgda. Der blir vi alltid tatt godt i mot, av vertsfolket Kari og Arne-Johan Gagnat. Dermed var min reise slutt i Romsdal. Takk til alle dere jeg møtte, og husk: Det er ikke forgjeves det vi holder på med, når vi er med å sår ut Guds ord. Takk for meg.

Broderhilsen Gunnar Karlsen

🙂

🙂

🙂

Siste møte i Sørli?

Bedehuset i bygda ble avviklet for lenge…lenge siden. Sarepta har imidlertid hatt møter i Sørli de siste syv årene.

Ekteparet Eli og Odd Hermann Totland har åpnet sitt hjem og vi har hatt husmøter der. Siden ingen av barna deres så syn på å overta gården …..og flytte til Lierne igjen….så blir det heller Eli og Odd som flytter nærmere barna. Gården er solgt og om fem dager låses døra for siste gang.

Det er normalt ikke store flokken som samles til husmøte i Sørli. Fire eller fem fra Sørli og et par fra Murumoen er det vanlige.
Før møtet startet i kveld fikk vi opplyst at det ene paret fra Sørli ikke kunne komme denne kvelden…så da tenkte vi at …da blir vi fem i kveld.
Vi snakket også om at det kanskje ikke blir flere møter i Sørli nå. Ja, finnes det noen andre som kan åpne sitt hjem for et husmøte?

Da møtet startet i kveld var 11 personer samlet! Dette var en kjempestor overraskelse! Tre stk. hadde tatt turen fra Sverige. Det var også to nye fra Sørli!

Det blir vanskelig å bare avvikle nå. Vi må i alle fall undersøke om det kan åpne seg med husmøter et annet sted i Sørli. Kan du være med å be om Guds vei og ledelse……om om at Han fortsatt må åpne ei dør for sitt Ord inn til denne bygda.

HB

🙂

🙂

🙂

«Du kommer vel innom igjen?»

Sarepta har hatt forkynnere og bobiler på kryss og tvers i Trøndelag, Nordland og Troms de siste ukene. Selv har jeg den siste uken hatt 6 bibeltimer i Ørnes og på Reipå. Jeg har også vært i Tjongsfjord et par dager.

Nå i formiddag (Søndag) var vi på et nytt sted for oss i Sarepta.
Engseth bedehus….eller Frikirke som også mange kaller dette huset. Det er stort sett bare Frikirka som har møter her………6-7 møter hvert år.
De har dessuten en basar i året…. til inntekt for huset. Bedehuset ligger ikke langt fra Kilboghamn ferjeleie.

Da klokka ble 10.55 kom det ei dame tuslende nedover mot bedehuset. «Det er bra du kommer…sa jeg…ja, for du har vel tenkt deg på møte?» Joda, hun skulle på møte, men kunne fortelle at de som brukte å ordne til møter …..og møte opp…ja, de var bortreist denne helgen. «Ja, så blir vi to da, sa jeg.». «Nei, mannen min kommer han også».

Vi hadde et fint møte vi tre…. og etterpå ble jeg invitert på kaffe og kringle hjemme hos ekteparet. I det jeg skal til å gå så sier mannen: «Ja men…du kommer vel innom igjen her?»….

Hadde jeg hørt dette før? Ja! Både i Tjongsfjorden, Ørnes og på Reipå. Ja, egentlig de fleste steder vi har vært i Nordland.
Det er så sjelden forkynnere besøker disse områdene……..i alle fall de bitte små flokkene.

Takk til dere som har vært i bønn for møtene. Det er noen åpne dører for Ordet…….

HB 9/6

🙂

🙂

🙂

Fire tilreisende og seks «innfødte» på møte i Valldal

Valldal er ei bygd med mange turister, men siden Trollstigen ikke åpnet før neste dag var det veldig stille og rolig denne dagen. Det var mange plasser å velge mellom da vi skulle parkere på den store parkeringsplassen i sentrum. 

🙂

🙂

🙂

Sarepta på besøk i Finsland 5.6.24

Misjon Sarepta har nesten halvårlig besøkt bygda vår de siste tre årene. Denne gangen fikk vi besøk av Kjell Dahlene og kona hans. De har nådd en høy alder, men reiser fremdeles sammen rundt for å tjene Herren. 

Denne kvelden skulle vi ha to skoletimer med bibelundervisning og en liten kaffedrøs i midten.

Fra tidligere visste jeg at Kjell mestrer pianoet og regnet med at vi kunne ha litt fellessang. Utrolig gledelig at han og kona også hadde forberedt litt egen sang for oss. Vi startet møtet med sangen: «Vår Gud, Han er så fast en borg». Det viser Han at HAN ER, igjen og igjen. 

Kjell valgte å undervise over temaene:
1) Abel – troens grunnlag
2) Enok – troens vandring

Rundt 15 personer var tilstede denne kvelden. Det er det det cirka pleier å komme ellers også. 
Litt av undervisningen:

1.Mo.5, 22-24: Og Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år. Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg. 

Enok levde ikke i en vekkelsestid, nei heller motstandstid. Han hadde nok ikke mange støttespillere heller. Men Enok vandret med Gud. Han ble født utenfor Eden som en synder, men en dag skjedde det en forandring/vendepunkt i hans liv, da Gud kom inn. 

«Vår Gud, Han er så fast en borg»!

Mvh. Stefan R.

🙂

🙂

🙂

Den lille flokk i Sandnessjøen

Helgelandskysten er spektakulær. Endelig fikk jeg muligheten til å kjøre kystriksveien og nyte synet av fjord og fjell. For meg som er oppvokst på en øy så er det jo også herlig å kjøre ombord på de mange ferjene og få avkobling fra de mange timene bak rattet. 

Det var annonsert møte i Sandnessjøen. Vi fant fort veien til Frelsesarmeen sitt lokale, der møte skulle være. Et lokale som ligger midt i sentrum mellom hotell, kjøpesenter og en kebabsjappe. 

Bobilen ble parkert på en stor parkeringsplass i sentrum. Alle som gikk forbi bobilen kunne lese at det skulle være møte i Frelsesarmeen sitt lokale kl. 18.00. Vi kom tidlig til Sandnessjøen og tok en tur innom kjøpesenteret for å spise middag. Det var mange mennesker både på kjøpesenteret og i gatene. Jeg var spent i forkant av møte. Hvor mange kommer i kveld? Ja, det er alltid spennende å komme til et nytt sted og forkynne Guds ord.

En halvtime før møte treffer vi kontaktpersonen som låser opp huset. Etter hvert kommer også kona. Det ser ut til å bli de to som kom denne kvelden, men like før kl. 18 hører vi fottrinn i trappen som fører opp til loftet. Ned trappen og inn døra kommer en mann fra Ukraina som leier en leilighet i loftsetasjen. Så ble det den lille flokk denne kvelden. Èn fra Ukraina, to fra Sandnessjøen, og oss 3 fra Jæren. I tillegg var Jesus midt i blant oss, og fikk åpenbare sitt ord for våre hjerter. Til hjelp på veien hjem. 

«Hvor salig er den lille flokk, som Jesus kjennes ved». 

Be for Helgeland! Her har Guds ord blitt sådd i generasjoner. Her er mange bønnebarn. Be om at Ordet fortsatt må forkynnes her. Det trengs sendebud i Kristi sted, også på Helgeland og Sandnessjøen. Høsten er stor, arbeiderne få. 

EY 3/6

🙂

🙂

🙂

Stadig flere kom på Varaldsøy bedehus

Vi begynte med 3 personer på første møtet. Ofte har vi bare ett møte på en plass, og da ville det vært de vi nådde på Varaldsøy. Og vi så litt mørkt på morgendagen. To av de tre som var på møtet skulle i begravelse.

Så fikk jeg kontakt med en som ville være med å synge, Egil Stenseth. Og han var i slekt med en nedlagt landhandler i bygda, som har tatt vare på landhandelen. Jeg fikk omvisning her, og vi fikk en god tone. Og så ble de med på møtet. Til sammen ble vi 9.

«Flott kultur på bedehuset. Møt opp!» stod det på Varaldsøy sin Facebook etter møtet, sammen med video av sangen. Siste dag var vi 14 samlet på bedehuset. Det er lenge siden så mange har vært her.

Dette ble noen spesielle møter, sa møteleder Hildur. Dere er hjertelig velkommen igjen.

Det var godt vi hadde frimodighet til å spør om 3 møter!

Ole A

🙂

🙂

🙂

Oppmuntrende dager i Steigen

Et lite stykke nord for Bodø, ligger Steigen. En kommune med mange naturperler. Fjord, fjell og strender over alt. Virkelig flott landskap! 

Helt sørvest i kommunen, ytterst mot havet, finner man Leines. Jeg var innom denne bygda for 7-8 år siden da jeg gikk på Fjellheim bibelskole. Endelig fikk jeg mulighet til å komme tilbake. Denne gang med kone og barn. 

Vi var utrolig heldige med været. Strålende sol og varmt. Faktisk så varmt at vi måtte en tur på stranden. 

Sist gang jeg var innom Leines menighetshus var det for å være med på en barneklubb. Det var to koselige damer fra Sørlandet som hadde ansvaret for klubben. Denne oppgaven og tjeneste. hadde de hatt lenge. De er gift med hver sin nordlending og har bodd her i rundt 40 år. Fortsatt er de aktivt med i tjenesten. Dette er ildsjeler! Så godt å få møte dem igjen. Nå kunne de fortelle at det fortsatt er barneklubb på menighetshuset, i tillegg til søndagsskole som samler mange barn og foreldre. Jeg kan ikke annet enn å takke Gud når jeg hører de fortelle om arbeidet. 

Vi fikk være samlet om Guds ord i to dager. En fin flokk møtte frem selv om gradestokken nærmet seg 25 gr. Etter møtene var det kveldsmat og her fikk vi mange gode samtaler. Vi reiste oppmuntret og velsignet videre. Takk til vennene i Steigen og takk til Gud! 

EY 30/5

🙂

🙂

🙂

Et lys i mørke

Lørdag 25. mai var Sarepta på nytt besøk i Ryfoss, denne lille bygda i Valdres, i Vang kommune. Det første som møtte predikanten og de andre besøkende denne dagen var Davidsstjerna og korset på ytterveggen, sammen med det norske flagget med korset vaiende i vinden. Ryfoss Misjonshus er ikke noe nytt bygg, og det er verken nymalt eller nyoppusset – likevel så står det som et vitnesbyrd i bygda om håp, frelse og en herlig fremtid for alle dem som tar sin tilflukt til Jesus!

Han (Jesus) som sier i sitt Ord: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matt 11:28) Han som er et skjul og vern for alle dem som kommer til Ham. Og er det noe vi trenger i denne urolige tiden, så er det å finne et sted hvor vi kan være trygge. Et sted hvor sjelen kan finne sin hvile. Den trygghet og hvile finnes bare et sted, hos Jesus!

Hovedteksten for talen var hentet fra Kolosserne 2:13-14, hvor det står: «Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød, men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Tenk, Jesus har åpnet veien hjem til Far – ene og alene på grunn av sitt offer på Golgata kors, hvor Han betalte for alle våre synder! Skyldbrevet er utslettet og skylden betalt, og alt dette blir skjenket oss for intet, i og gjennom evangeliets budskap.

Samlingen ble avsluttet med sangen «Fagert er landet» – En nydelig sang hvor det femte verset faktisk er sitert på den ene veggen i Ryfoss Misjonshus (se bilde). Strofene fra verset lyder på denne måten:

«Signa då Gud vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærlig arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud utan deg den vesle urt,
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!

Vi var ikke så mange på møtet denne ettermiddagen, men det var godt å være sammen. Alders-spennet var stort, hvor den yngste var 19, og den eldste over 100 år. Etter møtet ble det servert deilig kringle, kaffe og litt frukt, og tiden gikk fort i godt lag. Det er viktig og nødvendig å samles til slike møter – også i små bygder hvor flokken er liten. I Ryfoss, som på alle andre steder, handler det om å nå den ene med evangeliet, og om å hjelpe hverandre til å nå målet i Guds rike!

Tor André Haddeland

🙂

🙂

🙂

«Nyskudd» i Forradal

Da vi startet med å besøke Forradal for mange år siden var det svært lite virksomhet på bedehuset. De fikk rett og slett lite besøk av tilreisende talere. Men de hadde holdt på sine månedlige foreningsmøter i hjemmene.

Nå er det flere organisasjoner som er innom med møter på bedehuset her. Og til kunngjøringer i kveld ….var at det var to nye møter i juni pluss ett foreningsmøte nå i slutten av mai.

Til dere som står med i bønn for alle bygdene vi har møter i……Takk! Det er avgjørende arbeid….som gir frukter. Dere står sammen med småflokkene ……..og sannelig kommer det noen nye til bedehusene.

I kveld var det en ny kar (for meg) ….på bedehuset her. Han var med på å trekke gjennomsnittsalderen betydelig ned. Han var med på å servere kaffe på slutten av møtet. Jeg hørte da at han kalte seg selv «nyskudd» og «bønnebarn». Ja, han hadde gått kalt….begynte å lese bibelen….høre på opplesning av bibelen. Kommet til tro på Kristus og en bekjennelse av Ham.
Glede………..

HB 24/5

🙂

🙂

🙂

Rett ved E6

Misjonshuset på Lundamo ligger rett ved E6. Utallige ganger har jeg kjørt rett forbi…..uten å legge merke til det. Kanskje det lå for sentralt til? – og derfor ikke har sett det?

I vinter fikk Sarepta en mail fra en trivelig trønder. Han ønsket at det skulle bli flere møter på Misjonshuset. Samme karen var igjen til slutt i går…..og vasket gulvet i den store salen.

Joda, vi svarte ja på forespørselen til å komme å ha et møte på Lundamo. Så var vi der plutselig….for første gang. Det er et enormt behov for forkynnelse på de mange mange bedehus rundt om i landet. Bibelsk forkynnelse. Det er ikke flere hauger med strategiplaner og «happeningsmøter» vi trenger. Folket trenger Guds Ord. Mat for sin sjel. Be Herren drive arbeidere ut og be om at vi må se nådegavene og få kallet dem!

Gradestokken viste 26 grader ute. Folk holdt på i hagene rundt om. Det var en ypperlig anledning til å tenke at: «det er for varmt å sitte på møte i kveld».

Men litt før 19.00 begynner det å komme folk…..bærende på matfat. Kaffi blir kokt på kjøkkenet i det flotte Misjonshuset. Når møtet starter så er det en stor flokk samlet.

Sarepta blir ønsket velkommen og åpningsord fra Jesu avskjedstale blir lest.
Så får vi delt litt informasjon fra Sarepta sitt arbeid. Flere visste lite om dette fra før, mens andre kunne fortelle at de hadde meldt seg på Sareptasommer i Fyresdal.
Ordet ble tatt imot da det ble forkynt ut. Ja, veldig mange ba oss innstendig om at vi snarlig måtte komme tilbake med forkynnelse av Guds Ord.

Til slutt var det kaffiservering med smørbrød og kake attåt. Her ble det ikke bare snakk om vær og vind….mange vitnet…..og åndelige samtaler ble også ført. De hadde god tid de fremmøtte på Lundamo Misjonshus. Mange stoppet også opp for å kjøpe seg god kristen litteratur….og ikke minst….3 bibler til fra NORSK BIBEL 88/07 ble solgt denne kvelden!

HB 24/5

🙂

🙂

🙂

Fra sør til nord

Jeg er på en skikkelig langtur. Fra Jæren til Tromsø. På veien opp skal jeg stoppe flere steder for å forkynne Guds ord. I går kveld var det annonsert møte på Singsås. Et par mil østover når en tar av E6 ved Støren i Trøndelag. 

Jeg vet ikke om det var det varme været eller kjøreturen som gjorde det, men idet jeg parkerte bobilen ved menighetshuset så ble jeg så trøtt og sliten at jeg lurte på hvordan dette møte skulle gå. 

Heldigvis var jeg ute i god tid og etter en halvtimes hvil på benken i bobilen, var predikanten noe mer opplagt og klar for møte. 

Ca 15 mennesker møtte frem denne kvelden, og vi fikk dele både Guds ord og ha et sosialt felleskap rundt et velsmakende matbord.

Jeg blir så imponert når ser hvordan trofaste ildsjeler som til tross for en høy alder laget mat, dekker bord, rydder på plass stoler, og til slutt finner frem vaskekluten og vasker bordene. Her lever kallet, og de står i tjenesten lenge etter pensjonsalder. Ja, i Guds rike finnes ikke pensjonsalder.

Takk for at jeg fikk komme! Da bærer det videre nordover. Første stopp er Åsen. 

EY 22/5

🙂

🙂

🙂

Smøla – i havgapet

Det har vært noen fantastiske dager på Søla nå. Sommervarme og nesten vindstille. På slike dager ser vi naturperlene over alt her på Smøla. Sist gang jeg var her…. kom jeg rett etter en helg med snøfokk og stengte veier.

Denne gangen har jeg fått sett meg litt rundt i dette øyriket….og fikk også tatt turen til Veiholmen. Der bodde det langt flere mennesker enn jeg hadde regnet med. Etter en mils kjøring fra kommunesentret på Hopen………på holmer, over moloer og broer…… havnet jeg på Veiholmen. Spektakulært.

På Smøla bor det ca. 2400 mennesker. I sin tid var det 11 bedehus her. Det bedehuset jeg hadde møte på sist gang jeg var her….er nå nedlagt. Det er tre bedehus igjen her nå:  Råket, Veiholmen og Frostadheia.

Den lille flokk som går på bedehusmøter samarbeider om å ha møter på de forskjellige bedehusene. Det som er av fast virksomhet er «Søskenringsmøte» første Søndag i måneden (minus juni og juli). I forbindelse med jul og nyttår er det to samlinger.  På Råket bedehus har de søndagsskole en gang i måneden. Ellers får bedehusflokkene sporadiske besøk fra tilreisende…slik som Sarepta nå i mai. Kanskje det kan dreie seg om 10-12 slike besøk på høsten og tilsvarende på våren.

Sarepta ønskes velkommen tilbake til Smøla og vi har så vidt begynt å planlegge en bibelundervisningsserie med 6 bibeltimer senhøstes.

Så får vi be om at folket som bor her i havgapet…..ikke blir sittende fast i gapet til han som bare er kommet for å stjele, myrde og ødelegge…..men at de heller måtte få se den åpne favn…….hos Han som har frelst dem…….og at Han får fortøyd dem i nåden.

Eg veit ei hamn for meg som heimlaus vankar Og som i livsens storm så lett driv av. Eg veit ei hamn for mine redde tankar Som flyg lik trøytte fuglar over hav.

Eg veit ei hamn, der hjarta mitt kan kvile Når det er sårt og veit seg ingen fred. Eg veit ei hamn, der sola klårt skal smile Når alle mine Ijos har brunne ned.

Eg veit ei hamn når eg mot kvelden seine Skal styre inn mot dødens mørke strand. Eg veit ei hamn, og berre denne eine. Der eg frå strid og naud stig frelst i land.

Eg veit ei hamn som heiter Kristi nåde, Ei hamn i livsens jag og dødens natt. Der er det bot for brot og vern mot våde. Der finn mitt mødde hjarta heimen att.

HB 15/5

🙂

🙂

🙂

Aremark og Melleby

En nydelig og varm maidag kom vi til Aremark, helt inne ved svenskegrensa i østfold. Vi skjønte vi var ganske nær grensa da det var advarselskilt på en rasteplass; ikke kast matsøppel p.g.a. villsvin!

Villsvin er tydeligvis ikke velkommen hit, men omreisende bobilmisjonærer derimot, var veldig velkomne til Aremark menighetshus på kvelden. Der fikk vi et godt møte sammen med 12 lokale kristne. Her har de jevnlige møter og et blomstrende barne-og-ungdomsarbeid.

Ikveld ledet Andreas, og innleda med Rom.15,14-20 om Paulus kall og tjeneste. Kona hans spilte vakkert på flygel til allsangene: «Herre gjør det stille» og «Stor er din trofasthet»
Stig talte om klippen, fjellgrunn, hjørnestein, grunnstein, toppstein, snublestein og anstøtsklippe, som alle er bilder på Kristus. Han er alfa og omega, begynnelsen og enden.

Neste dag, som var minst like fin og varm, dro vi videre mot Melleby i Greåker. Vi fikk først en fin morgentur i skogen til Ormetjern, før vi stoppa i Halden og «klatra» til topps i den imponerende Fredriksten festning, i akkurat passe varmt vær: 25-28 grader😅

Det var fint å parkere i skyggen av noen trær utenfor Melleby grendehus på ettermiddagen.
Her har Sarepta faste møter, og har fått være med å gi ny giv til den trofaste flokken som samles her.
Vi fikk være med på møte denne kvelden, for første gang for vår del, sammen med 12 brødre og søstre fra fjern og nær. Her hadde vi både innledning, sang og tale, og Stig og gitaren ledet allsangen.

Salme 46 ble lest til innledning, en trøstefull salme om Gud som er vår faste borg, i en usikker og mørk tid, ja, Han er fastere enn alle menneskelagde festninger.
Talen om Kristus som klippe og levende stein var like oppbyggelig og aktuell ikveld.

To stykker grep ordet etterpå da det ble gitt mulighet for frie vitnesbyrd. Det er alltid velsigna å høre vitnesbyrd fra flere i forsamlingen.

Godt var det også å få samles rundt et veldekket bord etterpå (rundstykker, kake, kaffi og te) og selvfølgelig mange gode samtaler. Vi gikk velsignet vær til vårt denne kvelden. All ære til vår himmelske far.

Stig og Torhild 14/5

🙂

🙂

🙂

Bønn og sang på kirketrappa på Sjernarøy.

Så sa de nei igjen. Folket på Sjernarøy har fått nok en invitasjon. Det er 4. gang vi inviterer til møte i Sjernarøy kirke. Men det kom tre skjønne tros-søsken. En av dem var også på møte på Ombo kvelden før. Da var hun den eneste som kom. «Det var jo litt vondt at det ikke kom flere. Men så var det så godt også. Vi fikk samtale og be for øya og politikerne». Hun fikk derfor lyst til å komme igjen på Sjernarøyene.

Med seg var også to fra Strand kommune. Det var en god reise for dem. «Men jeg er selv vokst opp på en liten plass, og det er så viktig at vi reiser litt rundt å støtter opp om møter på slike små plasser».

Og disse tre kvinnene berget både møtet og motet denne kvelden. Etter møtet hadde vi ettermøte på kirketrappa. Samtale, bønnemøte og sang. «Slik skulle du gjort på butikken også! Ta med deg fela og så synger du der!». Ja, kanskje det, svarer jeg. Vet ikke om jeg har helt frimodigheten til det, men vi må jo våge også! Så om noen vil være med å støtte og backe meg til det, så skal jeg kanskje våge…

OAM

……

Møteuke i Drangedal

Forrige uke var jeg i vakre Telemark. I Kjosen bor familien Vrålstad og disse ønsker å legge til rette for forkynnelse av Guds ord. Sammen med Nils Kåre Strøm fikk jeg gleden av å besøke ulike bedehus i Drangedalsområdet.

Tirsdag kveld startet møteuka på Fjellstad bedehus. Her ble predikantene svært overrasket i det vi kom inn døra. En dame mente at vi måtte få noe mat før møte siden vi hadde reist så langt. Det som stod på bordet var smørbrød av ypperste klasse, samt kaker i flere utgaver. Det er ikke ofte jeg starter et møte med å være stappmett, men det var tilfelle denne kvelden.

Vi ble ønsket velkommen og hun som åpnet møte delte et vers fra Johannes 10:9. «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst». Jeg måtte smile med meg selv der jeg satt, for dette verset hadde også jeg blitt minnet om under kjøreturen til Fjellstad. Dermed fortsatte jeg med å dele noe ut i fra det samme verset.  Nils Kåre skulle tale denne kvelden og hvilket vers tror du han talte over? Johannes 10:9. Da kunne vi være ganske sikre på at akkurat dette skulle frem denne kvelden.

Dagen etter gikk turen til Bostrak bedehus, og her møtte en forholdsvis stor flokk frem.

Torsdag gikk med til besøk på sykehjemmet i Prestestranda der vi delte et ord og sang.

Om kvelden var vi samlet på Kjosen bedehus.

Så kom helga og da var det tid for sangmøte i Tokestua, kultursalen til Drangedal kommune. Mange ulike sangkrefter var med, deriblant Tone Steinstad fra Gvarv. En 89 år gammel dame som sang uten akkompagnement. En klar stemme som rørte alle med sangen og vitnesbyrdet om Jesus.

Lørdag formiddag var det annonsert formiddagstreff på menighetshuset. Her ble det sang, andakt, suppe, kaker, utlodning og bingo.

Om kvelden var vi igjen samlet på Kjosen bedehus. Gledelig å registrere at mange kom fra andre bygder og hadde fått mersmak etter møtene tidligere i uka.

Møteuka ble avsluttet med gudstjeneste i Frikirken. Også her var det få ledige stoler. Flere uttrykte takknemlighet for disse dagene med sammenhengene forkynnelse. Vi som reiser med Ordet kjenner også på en takknemlighet. Det var et stort privilegium og få være sammen i det sosiale felleskapet og i de helliges samfunn denne uka i Drangedal.

Må Gud velsigne alle ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skape møteplasser mellom mennesker og Guds ord, også her i Drangedal.

Even Ydstebø

🙂

🙂

🙂

Nå er det ikke meg du må kontakte lengere

Det er imponerende å møte Gunvor i Stordal. Det er hun som har vært kontakten for bedehuset de siste årene. Hun er langt over 90. Kjører bil og lemper på stoler i bedehuset når det skal ordnes til møte.

Nå har hun imidlertid fått andre til å ta stafettpinnen videre. Da hun innledet møtet så sa hun at nå må vi kontakte en annen med tanke på møteplanlegging. Og da hun hadde noen ord til slutt….så var det dette: «Du må komme snarlig igjen!»

Stordal har et flott bedehus, men flokken har blitt liten etterhvert. Be for denne bygda!
Vi må ikke være redde for å være få………heller ikke motløse. Det er nettopp nå den lille flokk trengs i Stordal. Ordet trengs i Stordal.
Be om at Herren må åpne opp en dør for sitt Ord inn til menneskehjerter her.

HB 04/05

🙂

🙂

🙂

Til Haugsjåsund for første gang

Misjon Sarepta har vært i Treungen før, men det var første gang med møte på Haugsjåsund grendehus. Men disse to plassene samarbeider om møtene
Her møtte en solid gjeng i et godt åndelig fellesskap.
Møteleder informerte om Norkirkens arbeid i Bangladesh bl.a og de har fast tid til bønn og vitnesbyrd på slutten av møtene.

Vi fikk si litt om starten for Misjon Sarepta sitt arbeid og anbefalte varmt en tur til Centro Sarepta! Og sannelig var der en ungdom på Jan-Tore Olsens alder. De hadde studert sammen på Drottingborg for noen få år siden (Tror det var bare litt over 25 år siden)

Teksten for talen var Johannes 1, 32-51. Jesus kaller sine første disipler. Fiskerne skulle bli menneskefiskere og han skulle utruste dem. Ordet og Ånden bærer Guds vitnesbyrd selv om vitnene i seg selv er enkle mennesker. Derfor kan vi være frimodige!
»Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.« Johannes‬ ‭10‬:‭27‬ ‭NB

OKG 24.04.24.

🙂

🙂

🙂

Nordlandstur

I april fikk jeg en hyggelig beskjed, og det var fra Jan-Tore Olsen. Han skulle en tur til Nordland, og så spurte han om jeg kunne tenke meg å være med. Det var ikke vanskelig å svare ja, for det er lenge siden jeg har hatt møter i mitt hjemmedistrikt. Det ble en minnerik tur som jeg sent vil glemme. 

Vi fikk god hjelp av tre pastorer i Frikirken, og de var til fantastisk god hjelp. Vi startet på Rognan, og der tok vi inn hos Trond og Åse Vegge. Det kom bra med folk, men om det er mange eller få, så er hovedsaken er at vi får dele Guds Ord, det eneste ord som kan gi oss frelse. 
Derfra dro vi til Nesna, og der tok vi inn hos Finn-Tore og May-Ellen Eivik, gode venner fra den tid jeg reiste på Helgeland. Det var veldig kjekt å møte dem igjen, og det ble mye mimring. Det kom en trofast flokk der også. 
Neste stopp var Mo i Rana, og der var det Rolf og Bente-Lill som forbarmet seg over oss. På møtet der også kom det en trofast flokk. 

Det jeg sitter igjen med er at det er lite forkynnelse på disse områdene, så hjertelig takk til de nevnte pastorfamiliene. Takk også til Misjon Sarepta som er villig til å reise på slike plasser. Vi ble også ønsket velkommen tilbake, og det må vi ta på alvor. 

Helga tilbrakte vi på Karihaug leirsted i Bleikvasslia. 
Der har jeg veldig mange gode minner. Der var de lutherske organisasjoner samlet minst en gang om året på internatmøte da jeg var på Helgeland. Siden jeg var der var det kommet nye drivere, og de ga oss en fantastisk god mottakelse. 
Der traff vi også Kristian og Vlado, som driver med rusomsorg i mange land. det ble et friskt venskap. 

Driverne på Karihaug, Håkon og Kari, med god hjelp av Laila Bleikvassli, ga oss ei minnerik helg. Jeg har lyst til å takke hver enkelt jeg møte, og spesielt Jan-Tore som ville ha meg med på disse møtene. 
Vil hilse dere alle med: 
«Bli ikke trett mens du seden sår, En gang din kjærlighet lønnen får.» 
Kanskje må vi ofte så med tårer, og da er det stort at en gang får vi høste med fryderop. 

Broderhilsen Gunnar Karlsen

🙂

🙂

🙂

Telemark rundt 3

På torsdag kveld kjørte vi videre vestover, og stoppa i vakre Morgedal for natta. Våkna til et hvitt, snødekt landskap, og var glad bilen fortsatt var skodd med 4 vinterdekk. 

Fredag ettermiddag kom vi til Edland, hvor vi var invitert på middag i nabohuset til Gamleskulen, hos et gjestfritt ektepar. Veldig givende å få bli kjent med dem. 

På kvelden var det bare å spasere bort til den røde, nostalgiske og restaurerte Gamleskulen til møte. Etterhvert kom det 11 stykker og satte seg rundt småbordene inne i varmen. Ikveld fikk vi også besøk langveisfra, av en ung venn av oss som var på gjennomreise hjem til Evje. Han hadde fått med seg at det var møte på Edland, og siden han hadde både gitar og bibel i bilen, var han med både med sang og vitnesbyrd.

Møteleder åpnet med Rom.10.13: «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

Vår unge venn delte fra 1.Mos.2.8-9 og 16-17 og kap.3.1-8. og oppfordret oss til å ikke gjøre som Adam og Eva, men komme til Gud og høre hans ord. Han og Stig sang noen sanger sammen.

I talen fikk vi igjen høre om hva Abraham fikk åpenbart av Gud, om noen av Guds store planer som skulle skje i framtiden.

Etter møtet var det ingen som ville gå, og noen ba om mer sang fra den unge gjesten. Så det ble sang og samtale utover fredagskvelden, og til slutt ble hele forsamlingen bedt med hjem til ekteparet i nabohuset, på kaffi/te og ferske kanelboller, og givende samtaler.

Så nå har vi erfart hvordan den lille kristenflokken på Edland er: De får ikke nok av å samles om Guds ord, nei, de vil rett og slett ikke gå hjem😁

Neste stopp var Tinnesmoen bedehus i Notodden.
Her fikk vi være med på møte kl.17 og bibelkveld m/pizza etterpå. De fleste av de 11 som kom var unge voksne, noe som de to eldre omreisende synes var veldig gledelig.

Til åpning fikk vi høre litt om hvordan det er å jobbe i klatrepark når man har høydeskrekk. Å klatre opp en taustige på 12 m, for så å slippe seg utfor Kvikk jump, kan være skremmende. Da gjelder det å stole på sikringsutstyret og lese bruksanvisning, så man vet hva man skal gjøre. I overført betydning er det viktig for oss kristne å lese vår bruksanvisning, Bibelen, og tro at det som står der er til å stole på, i alle livets situasjoner, og at frelsen holder.

Godt å synge sammen; «Vis meg vegen» etterpå.
Og teksten i «Du omgir meg på alle sider» var også til oppmuntring.

Talen var også i kveld om Abraham. Etterpå sang vi «Jesus elsker meg» og «Han vil halda meg»

Til slutt ble det sunget to gode allsanger, til vakkert tonefølge på piano; »Lovsyng vår Herre den mektige konge med ære» og «Det går en veg mot himmelen»

Etterhvert gikk vi over til bibelkveld med frie vitnesbyrd, eller åpen mikrofon, og det var godt å høre flere som delte det de hadde på hjertet.

Praten utover kvelden, rundt bord dekket med de mange retter, var spesielt givende. 
Og alle sa ja til å være med på bildet til reisebloggen, når fotografen spurte. Ser de ikke fornøyde og glade ut? 
Å samles med brødre og søstre om Jesus, gjør glad😄

Siste bedehus vi besøkte på telemarksturen var Kammerfors i Kragerø på søndag. Vi fant fram, selv om veien var både kronglete og smal, til et lite hvitt bedehus som klamret seg fast på en høyde ovenfor veien, med utsikt over vannet. 

10 av bedehusets trofaste fant også veien denne solfylte søndags formiddagen.
Noen døde fluer og en levende humle måtte kostes ut før møtet, og da humla ble båret forsiktig ut ble det nevnt noe slikt som at «det er vel ikke mye mat å finne her inne for ei humle»
Og i åpningsordene brukte møteleder dette til å få frem at hun håpte det skulle bli åndelig mat å få for alle oss som var kommet på møte. 
Vi ble også minnet om at Jesus er den gode hyrden, som det står i Joh.10.

Allsangene «Frelser det er deg vi trenger» og «Det aldri var noen som Jesus på jord» ble sunget høyt og klart, og slo an tonen for resten av møtet. Talen handlet igjen om Abraham, og ga oss et nytt blikk på vår Frelser Jesus, som var det fullkomne offerlammet.

Det var tydelig å merke at det var en takknemlig flokk på dette bedehuset, selv om de var bekymret for at de stadig ble færre og færre. 
En påminnelse om hvor viktig det arbeidet er som Sarepta driver rundt i hele vårt land, blant de små flokkene.

Og det er stort å få være med på. Takk til Gud!

TS 22/4

🙂

🙂

🙂

Telemark rundt 2

Neste stopp i Telemark var Bø, hvor vi fant lett frem til Bedehuset som lå litt opp i bakken over sentrumsgata. Vi var innom Nms bruktbutikk, hvor vi fikk med oss noen gode gamle barnebøker og eventyrcd’er. Så ble det møte på bedehuset, med oss to tilreisende og tre fastboende (den ene hadde kjørt ca. en time for å komme på møte)

«Der to eller tre er samlet i mitt navn», sier Jesus i sitt ord, og det fikk vi erfare denne kvelden.
Og bønnen i sangen: «Gi oss no ei nådestund o Jesus» ble besvart.

Det ble talt om Jesu gjenkomst igjen, og vi ble alle oppmuntra av å høre om den lyse framtia vi har, sammen med vår Frelser Jesus.
Etter talen passa det godt med sangen:»Kven kan seia ut den glede å få væra Kristi brud, gå med krans og kvite klede heim til himmelen til Gud!»

Rundt kaffebordet gikk praten videre om dette viktige emnet, pluss mye annet.
Alle gikk velsigna fra møte også ikveld, og vi trengte ikke gå langt, for vi fikk overnatte rett utenfor bedehuset, inni bobilen (heldigvis;)

Neste morgen ble det tid til en fin gåtur i sola, opp «kirkebakken», hvor det var mye fint å se. Bl.a. bibelvers på gamle jernkors som var bevart.

18 april var turen kommet til Seljord, og Misjonshuset i sentrum.
Her kom det 5 venner kl 19, og vi samlet oss i den koselige lillesalen, eller stua.

Møtet ble åpnet med Salme 98, om Guds store planer; frelse for hedningene, miskunnhet og trofasthet for Israels hus og Jesus som konge og dommer over jorderike.
Så ble det talt om vår far Abraham, som fikk tre viktige profetiske syn av Gud, som vi kan dra lærdom av. Først fikk han se «Rettferdiggjørelse ved tro» (Rom.4.1-5, 23-25 Salme 24.3-7)
Så fikk han se «Staden med de faste grunnvoller», himmelen og evigheten. (Hebr.11.8-10) Til sist så han Kristus som «Den lidende tjener» og «Jesu dag» (1.Pet.1.10-12 Joh.8.56 Hebr.11 1.Mos.22) Ved Guds store prøve av Abraham, da han ble bedt om å ofre Isak, fikk Abraham se Jesus som lammet som skulle ofres en gang i fremtiden, istedenfor oss, på samme sted som Abraham var villig til å ofre sin sønn. Men Gud vil ikke ha menneskeoffer, så han stoppet Abraham, og så seg ut en vær som et stedfortredende offer! 

Så ufattelig stort at Jesus var villig til å bli ofret istedet for oss, han som var det eneste og rene offer som Gud hadde behag i. For en ufattelig kjærlighet som ofrer sin eneste sønn for å redde sine fiender og opprørere som vi alle er.
Det gir grunn til glede og takknemlighet!

8-10 mai skal vi igjen få lov å ha møter på misjonshuset i Seljord, om Gud vil, det ser vi fram til. Takk for forbønn!

TS 21/4

🙂

🙂

🙂

Sveindal

Sveindal er ei lita bygd mellom Evje og Eiken. Her har jeg kjørt forbi flere ganger, men i går kveld stanset jeg her.  Det var planlagt møte. Jeg kom inn i en gammel matbrakke, som for over 100 år siden ble kjøpt på auksjon og har siden vært i bruk som bedehus. 

Det er alltid spennende å komme til nye steder og møte søsken i Herren. Det er så godt å oppleve og erfare de helliges samfunn. Ja, de velsigna band som bind Guds folk i saman her. 

Så fikk vi dele Guds ord sammen og på den måten hjelpe og styrke hverandre på veien mot himlen. 

Takk til deg som ber. Be for møtene. Be om at vi som reiser må få budskap å gå med. Be om åpenbarings ånd. 

Even 20/4

🙂

🙂

🙂

Telemark rundt

Tirsdag 16.april ankom vi den vakre bygda Fyresdal, og etter litt leting i de trange gatene i sentrum, fant vi fram til Betel, hvor ei hyggelig ung dame venta på oss.

Etterhvert strømma det på med folk, som ville møtes om Guds levende ord. Da møte starta kl 19, var vi samlet 11 stykker.
Vi sang sammen «Gi oss no ei nådestund» og «En underfull frelser jeg eier», som er en god begynnelse. Til åpning ble det lest fra Salme 37, om å stole på Gud og legge sin vei i Herrens hånd, noe som er viktig i denne urolige tid.

Før talen ble det sunget «Kven kan seia ut den glede» og «Vi kan så ofte på livets vandring bli full av uro og angst i sinn»
Det ble talt levende om at Jesus, brudgommen snart skal hente sin brud hjem til seg, bort fra Guds vrede, som skal ramme dem som ikke vil ta imot Guds frelse i Jesus. Ordene som ble lest var John.14.1-6 Mat.24.4 1.Kor.15.50-53 1.Tess.4.15-18 Hebr.9.28 og Åp.21.9 og 21. At vi skal gå på gater av gull, har en dypere betydning: gull er bilde på gudommelig rettferdighet, og skal i all evighet minne oss på at Jesu’ frelsesverk er grunnvollen vi står på. For en framtid og for et håp vi har som tror på ham. «Trøst da hverandre med disse ord.»

Det var godt å synge «Jesus elsker meg» og «Ved dagens gry Maria Magdalena sorgfull gikk» etterpå.
Godt var det også å samles rundt kaffe/te/kake-bordet, få den gode praten og bli bedre kjent.
Det ble snakket varmt om Sarepta’s sommerstevne i Fyresdal, og vi ble ønsket varmt velkommen tilbake.

Vi fikk overnatte utenfor Betel, og etter anbefaling fra de lokale, fikk vi en nydelig tur i solskinnet opp Tretoppveien neste morgen. En god kombinasjon: misjon og mosjon.
Neste stopp på Telemarksturen blir bedehuset i Bø.

T. Skarstein 20/4

🙂

🙂

🙂

For første gang i Varteig

Det åpnes stadig nye dører for Sarepta sitt kall – Forkynnelsen av Ordet. Mandag kveld ble det skapt en møteplass mellom mennesker og Guds Ord i Hasle Menighetssenter i Varteig.  Vi var totalt 12 mennesker på møtet og hadde en god stund sammen. Sarepta skal tilbake hit i juni.

I forbindelse med møter på Melleby og i Råde har kontakten inn til Varteig kommet i stand. Noen ildsjeler som bor der, har ordnet alle ting i forbindelse med møte. Møtet ble avsluttet med herlig hjemmebakst og kaffe. Vi fikk god tid til samtale.

For Sarepta «begynte Østfoldturene» med en nød for Melleby og virksomheten der. Nå har vi også fått nød for arbeidet i Råde og vi vil prøve å besøke Misjonssalen der regelmessig i fremtiden. Så får tiden vise hvordan det går med evt. fast møtevirksomhet i Varteig…..for Sarepta sin del. Vi kjenner på at arbeiderne er få og høsten så stor.

Be Herren drive arbeidere ut til sin høst….og be om at ledelsen i Sarepta må se dem.
Takk til alle dere som står med i forbønn og offer! Det er dere som sender oss…og som gjør at det stadig kan skapes nye møteplasser mellom mennesker og Guds Ord.

HB 16/4

🙂

🙂

🙂

Bilen vitner på Laurhammar

Etter rundt 35 timer i bil, og reise gjennom Bergen, til Sunnmøre og via Oslo til Laurhammar på Bømlo.

Vi har vært på Laurhammar før, i 2022. Da inviterte vi oss selv, og fikk en fin helg sammen. Denne gang var de de som inviterte oss. Det skulle bli en veldig takknemlig helg, med en aldersblandet forsamling. I fra 20-40 personer møtte på møtene. For meg er det som å komme hjem. «Du ligner mer og mer på faren din», får jeg høre. Han vokste opp bare noen få kilometer herfra.

Etter 12 døgn i bil, var det fint å få en god seng og en skikkelig dusj. Nils Jonny og Merete Sortland gir meg husly disse dager. Han driver et firma med å tapetsere møbler, og får blant annet hjelp av en syrisk arbeider med muslimsk bakgrunn. Han kommer innom for et ærend. Hvem sin bil er det? Spør han. Jeg har en predikant på besøk, og vi har møter på bedehuset, svarer Nils Jonny. Så leser de sammen det som står på bilen. «Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus». Norsk-kunnskapene er fortsatt ikke flytende, men de leser det mange ganger. Hans religion er så full av fordømmelse, og ingen kan helt sikkert få tro de er frelst. Så fikk bilen bringe nok et vitnesbyrd om et sted vi kan komme, og bli fri for all fordømmelse.

OAM

******

«Kom igjen snart…..her er så lite forkynnelse»

For første gang har Sarepta stoppet i Nordfjordeid for å ha møte. Det var ventet en liten flokk så «småsalen» ble valgt som møtelokale.

Møtet var kl. 11.00 på en lørdag formiddag. Bedehuset ligger i et koselig sentrum i den gamle hovedgaten. Det er vel verdt å ta en stopp i Nordfjordeid for å gå i den gamle sentrumsgaten. Mange la merke til bobilen og invitasjonen som den bar med seg.
Det kom mange flere enn ventet og salen ble helt full. Også fra noen nabobygder kom det folk.

Vi hadde en fin samling. Og Sarepta ble «nødet» om å komme snart igjen….ikke bare til Nordfjordeid, men også til bedehus i nabobygder. «Det er så lite forkynnelse….så lite predikanter som kommer hit til oss……kan dere komme snart igjen?»

Herren åpner dører for sitt Ord også i dag. Takk til alle dere som ber konkret for reiserutene …..for stedene som står på reiserutene og for folket som bor der. Fortsett å be til Herren om at Han må gi sendebudene Ord og budskap å gå med……..og at Han må åpne dører for sitt Ord inn til enkeltmennesker….og til hele bygder.

HB 08/04

🙂

🙂

🙂

Oppmuntrende møtehelg i Siljan

For første gang har Sarepta hatt en hel møtehelg i Siljan. I denne «bygda» har det nok vært et stort bedehusarbeid tidligere, men bedehusvirksomheten sluttet av for mange år siden.
Et bedehus er det nå Speideren som bruker. Et annet har blitt Menighetshuset til Den Norske Kirke. Det er i Menighetshuset at vi har hatt møtehelg. Dette «bedehuset» er stort, flott og tjenlig til møtevirksomhet og annet kristent arbeid.

Sarepta har hatt ett møte på Menighetshuset tidligere. Vi har også hatt noen husmøter i denne bygda. Men i Palmehelga førsøkte vi altså en hel møtehelg.

Curt Westman var med som taler og delte Guds Ord sammen med livsvisdom og erfaringer gjort i samfunnet med Gud. Hans Bergane deltok med ledelse, misjonsinformasjon og sang. Fremmøtet var oppmuntrende bra. Mellom 15-20 mennesker hver kveld…..folk i alle aldre!

Mange har vært med å be for denne møtehelga. Det er på en måte et «nybrott» som skjer. Vi får be om at det på nytt kan bli regelmessig møtevirksomhet i Siljan. Her bor det mye folk……mennesker som må få frelsen i Jesus Kristus åpenbart… slik at den enkelte kan fatte tillit til Guds frelsesvei. Jesus Kristus.

Det bor også en god del mennesker her som hører Herren til…….mennesker som trenger Guds mat (Guds Ord) på veien hjem til Himmelen.
Jesus kommer snart!

«Vi vet ikke tid, vi vet ikke stund – Når herlighetsdagen skal gry
Men det vet vi visst, på løftenes grunn: Vi møter Ham glad i sky»

Hvem møter han glade i sky?

Kun de som har funnet sin glede, frelse og håp i Ham (Jesus Kristus)…. Her….nå….i livet

«I dag om du hører hans røst da forherd ikke ditt hjerte»

Kom til Kristus…..din frelse…din Frelser….!

HB 24/3

🙂

🙂

🙂

Sammenhengende bibelundervisning igjen

Misjon Sarepta har mye sammenhengende bibelundervisning og forkynnelse. Denne helgen har vi hatt 6 bibeltimer i Hurdal i løpet av helga. Av og til kan nok seks bibeltimer (a 45 minutter) i løpet av 3 dager virke som veldig massivt og uoverkommelig for mange. Men tilbakemeldingene etter slike dager er gode. Sammenhengende forkynnelse og undervisning er nødvendig….og tilhørere vitner nettopp om det etter slike konsentrerte bibeldager.

Det er altså ikke bare på Centro Sarepta at det skjer mye bibelundervisning og forkynnelse i sammenheng. Det blir mer og mer av dette i Sareptaregi også i Norden. Samtidig er det viktig å følge opp de mange «småstedene» regelmessig med enkeltmøter. Behovet for å skape møteplasser mellom mennesker og Guds Ord roper hjerteskjærende imot oss.

¹³ For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. ¹⁴ Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? ¹⁵ Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Rom 10:13-15

Men er det noen kjenner smerten og nøden for folkeslagene i Norden slik at det ropes/sukkes:
«Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» Rom 10:1

Forbønnstjenesten er kanskje den viktigste mtp møtevirksomheten vi står i. Vi som stiller oss frem med Guds Ord trenger forbønn. Be om at vi er slike som blir bevart i Jesus Kristus og at Herren må få gi oss visdom, budskap og ekte «Timoteusomsorg».
Dernest må stedene som det planlegges møtevirksomhet på….. bli bedt for. Be om at Herren åpner en dør for sitt Ord inn til et hjerte….eller mange hjerter.
Kan du og evt. din bønnegruppe være med i forbønnstjenesten for «reiserutene» tol Sarepta?

HB 11/3

🙂

🙂

🙂

For første gang på Glomset bedehus

På Sunnmøre er det mange bedehus. Det er ikke alle som har så mange «vanlige møter» i løpet av et år. På møteplanen for Glomset bedehus sto det ca. ett «vanlig møte» i måneden, frem til mai. Det er ikke mye.

Men det som var veldig positivt å lese på møteplanen…..var at det hver 14. dag er barneforening her. I tillegg har de Bibel og Bønn en gang i måneden og «Nabotreff» en gang i måneden.

Førstkommende tirsdag er det basar for barneforeningen på huset. Da kommer det visst så mye mennesker….at hadde ikke mange av dem vært barn….ja, så hadde det ikke vært plass! Veldig fint om noen kan be for lederne i barneforeningen og for barna som kommer. Be også spesielt for basaren…at et Ord fra Herren kan få inngang til hjertene.

Det er litt med beven at vi besøker «nye» bedehus. Om det er inngang …..så ønsker vi jo å følge opp med møter senere også.
Må Herren reise opp nye forkynnernådegaver som kan ta ut med Ordet! Måtte også noen få kall til å endre livskursen som de vandrer på……fra det å la selvlivet være kursstyrer…… til det at man får høre Jesus kall:
Følg meg!
Måtte noen ved å få høre den røsten……. få gå over fra «meg og mitt kursen» til å bli med i sendemenigheten i offer og bønn.

HB 2/3

🙂

🙂

🙂

Leine bedehus i Herøy

I Herøy kommune ligger det 13 bedehus. Herøy består av mange øyer. Det er etter hvert blitt bygd mange broer mellom disse og det fører til at kjøreturen mellom bedehusene er blitt kort.

På Søndag kveld var det mange som var samlet til sangkveld på Berge bedehus ……som ligger bare 4 minutters kjøring fra Leine bedehus. Vi var derfor spente på om det ville komme noen på Leine bedehus i det hele tatt. Joda…..en liten flokk kom. Og de var svært takknemlige for møtet med Guds Ord.

På mange av bedehusene i Herøy er det liten møtevirksomhet. Det bor i underkant av 9000 mennesker i Herøy kommune. Mange vandrer på den brede vei……..

Det finnes noen større forsamlinger her som har regelmessig møtevirksomhet og som samler mye folk.

Leine bedehus er stort og ved første øyekast så det ut til å være veldig godt vedlikeholdt. Men her….som mange steder….sliter de med å få folk til å ta ansvar for huset (sitte i styret).

Selv om bedehusene ligger tett og noen kanskje tenker at en del burde vært lagt ned…..så går det likevel an å tenke motsatt:
Be om at Herren må gjeste denne bygda med vekkelse og liv. At de unge som vokser opp i denne bygda kan finne et «hjem» på bedehuset. ……og bli glad i Jesus og sitt «hjem». Be om at folket må få høre Ordet om korset……og se korsets hemmelighet.

HB 27/2

🙂

🙂

🙂

Ei veke på Ågotnes.

Som elev på Vitne-linja på Fjellheim Bibelskole i Tromsø har eg i denne praksisperioden våre ei veke saman med Kristian Fagerli på ei møteveke på Ågotnes Bedehus på Sotra. Det har vore utruleg spanande å få væra saman med Kristian, høyre på han, og plukke kloke ord og visdom frå hovudet hans denne veka. Eg har fått våre med og tala sjøl, noko som er ei krevjande, men givande utfordring.

Me er så heldige at me har fått bu hjå Johnn og Johanne Hardang. Det har våre ein berikelse i trua å bu hjå så trivelege, omtenksomme og lidenskapelege søsken i tru. Mange flotte samtalar, historiar frå radio og TV virksomhet og ikkje minst god mat og dessert. Johanne er snar me å fulle opp kaffikoppen når den er tom. Me har også våre og sett det flotte studioet til Bedehuskanalen her på Sotra, og det var virkeleg oppmuntrande.

På Ågotnes bedehus fekk me treffa mange hyggelege folk frå nærområde. Me har fått mykje god servering etter møtet, blant anna snittar, blautkake og god suppe. Det blei også flott musikk og song, med forskjellige innslag kvar kveld. Det er godt å koma ein heilt ny stad og kjenna at her er liv og fellesskap. Ein flott opplevelse for ein ung mann.

Me hadde ikkje noko utprega tema for møteveka, men sidan første møte havna på askeonsdag blei det naturleg å snakka om faste. Me har høyrt og sakt mykje om Jesu’ tid i Jerusalem, om Getsemane, hans lidelse og korsfestelse. Det har vore mange sterke inntrykk, og kan sei det har vore spesielt.

Eg er veldig takksam for det eg har erfart, opplevd, og lært denne veka. Det har vore godt å være saman med Kristian, og alle på Ågotnes denne veka. Å få oppleva dei heilages samfunn på Ågotnes har vore ein berikelse.

«Så er dere da ikke lenger fremmed og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, smmen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.» Efesarane 2, 19-22

Tusen takk for tilliten og mange fine opplevingar
Helsing Mathias Wold 19/2

🙂

🙂

🙂

Overraskende mange kom

I formiddag har Misjon Sarepta hatt møte på Stranda bedehus. Normalt er lillesalen i kjelleren mer en stor nok for oss, men i dag ble det fullt. En møteplass mellom mennesker og Guds Ord ble skapt. Mange var takknemlige…..for møtet med Guds Ord…… og de gav uttrykk for det også.

Et par ganger i året får Misjon Sarepta tilsendt kalenderen til Bedehuset på Stranda. Der ser vi «ledige» dager på bedehuset. I dag var en slik dag.

Spesielt takk til alle dere som ber trofast for reiserutene til Misjon Sarepta! Det var en åpnet dør i dag…..

I dag handlet talen om Navnet Jesus.

Navnet Jesus blekner aldri, Tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus det er evig, Ingen det utslette kan.
Det har bud til unge, gamle, Skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle Alle sjeler inn til Gud.

Kor: Navnet Jesus må jeg elske, Det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, Intet annet frelse kan.

Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, La det runge over jord!
Intet annet verden bringer Håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike, For det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike Skyte friske skudd på ny.

Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjelp’løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinner, Jesu-navnet lyser enn.
Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.

HB 11/2

🙂

🙂

🙂

Møteuke Agder

Jeg besøker bedehus på Å i Lyngdal, Øye i Kvinesdal og Birkeland på Hægebostad. Vi har doble bibeltimer, og opplever det veldig åpent og godt å samles om ordet. Det er fint å ha to økter hver kveld. Da får vi også en fin kaffestund sammen. Både nye og gamle på veien kommer på møtene. En kveld fikk vi en god samtale med en med muslimsk tro.

På veg hjem fra Øye fikk jeg kjenne litt puls også. Det hadde snødd tett på kvelden. Vegen var ikke brøytet, og det var bare å følge hjulsporene. Vegen var smal og lite trafikkert. Jeg hadde jogget samme vegen på formiddagen, men nå var alt så forandret med 30 cm nysnø. Det var bare holde blikket på hjulsporene foran meg. Det var ikke enkelt, for snøen var så dyp at det føk snø over bilen når jeg kjørte.

Så deler vegen seg. Den ene vegen var det ikke kjørt noen biler. I farten velger jeg å følge vegen med hjulspor, og havner ned en stupbratt bakke. Hjulsporene blir mindre og mindre, til jeg står i tunet på en hytte. Vegen går ikke lenger, og jeg har ikke mulighet til å komme opp bakken jeg har kjørt ned.

Da er det bare å ringe mine gode verter, Wenche og Jørn Slimestad. SOS! Jørn går straks ut og tar kjettinger på bilen, og jeg får skyss hjem.

Neste dag var det å få bilen opp. Det var ikke enkelt! Men bønnesvaret var på veg. En gammel traktor med et varmt og hjelpsomt menneske som sjåfør, klarte å dra min Toyota Prius opp bakken. Takk til Gud som akkurat i rette tid sendte oss denne mann!

🙂

🙂

🙂

Frosta bedehus

Selv om vi kjørte til Frosta i mørkret så kan jeg se for meg at dette er et fint sted på jord. Ganske flatt, fjord rundt om og landbruksområde. Ikke rart at det er veldig mye hytter og camping her……. og at byfolket søker hit i helger og ferier.

Frosta bedehus, som tidligere het Bjørkly bedehus, er stort. Mange tjenlige rom til forskjellige type samlinger. Huset er en god del utleid til selskap. På møteplanen for høsten 2023 kunne man lese at det drives barneforening her. Det var oppmuntrende! Her er en onsdagskafé av og til. Møter er det også flere av hver måned

Vi var samlet i lillesal i går kveld. I og med at det var første gang at Sarepta skulle ha møte i Frosta bedehus tenkte vi at den var stor nok. Og det var den.

En liten flokk kom til møte denne tirsdags kvelden. Siden Sarepta var ganske ukjent her så hadde vi en grundig informasjon om hvorfor Misjon Sarepta ble etablert. Men hovedsaken denne kvelden var møtet med Guds Ord. Og menneskene som møtte frem lyttet.

Onsdag er det møte på Skjerve bedehus og torsdag på Åsen Menighetshus

HB 7/2

🙂

🙂

🙂

Ekne bedehus

For første gang har Sarepta vært på Ekne bedehus i Trøndelag. Vi kom frem etter at det var blitt mørkt, men det gule bedehuset lyste opp sammen med nysnøen.

Det er ikke ofte møter på dette bedehuset. Nettopp derfor reiste vi hit.
I den ene enden av bedehuset er det en frisørsalong. Hadde vi kommet litt tidligere så hadde vi sikkert kunne fått en klipp.

Det er sikkert en del innom bedehuset her hver uke….for nettopp å klippe håret. På den måten er bedehuset kjent. Det ville vært fint om folket som kommer hit for å klippe håret……til stadighet kunne bli møtt med innbydelsen til møtesamvær ved en plakat på døra.

Det gjelder jo Livet!

En liten, men takknemlig flokk kom til møte denne kvelden og vi ble ønsket velkommen tilbake. Ja, noen vurderte også å komme til noen av de andre møtene vi har her i området denne uka. Frosta (tirsdag). Skjerve (onsdag). Åsen (torsdag)

HB 6/2

🙂

🙂

🙂

Eidså

Endelig var vi tilbake på Eidså bedehus på søre Sunnmøre. Der det ikke er så ofte møter.
Denne kvelden var vi 10 personer til stede.

Ja, også denne gangen la nok bygdefolket merke til at det var møte på bedehuset. Så var det altså ikke helt slutt.
Hadde folket i bygda kommet på møte denne kvelden ……..så hadde de fått høre et budskap som kunne endret alt mtp hvor den enkelte skal tilbringe evigheten.

Budskapet denne kvelden var vekkende, men også til oppbyggelse og trøst.

Møtet i kveld ble avsluttet med en felles kveldsmat. Det er godt å kunne få samtale litt. OG….neste Sareptamøte på Eidså er allerede planlagt.

Be for denne bygda!

HB 04/02

🙂

🙂

🙂

Det har stormet før også

De siste dagene har Sarepta hatt møter på Rød bedehus på Gossen…..eller Aukra om du vil. Siste kvelden ble det samtalt litt om «Ingunn» som visstnok var på vei.

Møtene denne gangen var i første etasjen på bedehuset. Der hang det et stort bilde som yngreslaget hadde laget i sin tid. Det var storm…..men Jesus kommer til sine midt i stormen. «Ver ikkje redde!» sa han til dem.

Noe av det samme budskapet gikk igjen i slutten av talen tirsdag kveld.
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Joh 14:27

Leder for bedehuset gjennom mange år holdt et personlig vitnesbyrd. Han var så takknemlig for at han kom seg til møte denne kvelden og for budskapet han hadde fått lytte til.

De som møter frem til ganske alminnelige oppbyggelsesmøter på Gossen…….er svært takknemlige. De er også glade for å se hverandre. De er glade i hverandre.
Hjemme….er på en måte i bedehusflokken. Det er vanlig å spise sammen når man er i en familie. Det skjedde også disse to dagene på Rød Bedehus.
Uten Guds mat……så dør troslivet.
Uten brodersamfunnet………..et lett bytte for djevelen og hans hær.

Så kan det skje at et Guds barn som trofast har levd med i De Helliges Samfunn…..blir tatt avsides …..og ikke klarer å komme seg til høreplassen. Det mennesket hører likefullt med i flokken ……..og Herren bevarer……. og Han forbarmer seg over dette mennesket sammen med brødrene og søstrene i Herren.

HB 31/1

🙂

🙂

🙂

Møter i Troms

Sarepta har for tiden en del møter i Troms. Det har vært fint å treffe både eldre og yngre på møtene. Eldre som enda kjenner på trangen etter å samles om Guds Ord….selv om rullatoren er en nødvendighet for å komme seg frem. Unge med ører på stilk….. som om de aldri skulle ha hørt før.

Vi har besøkt Sørreisa, Kårvikhamn, Tromsø by, Brensholmen og i kveld (mandag) er det møte på Lauklines bedehus.
I Tromsø har vi hatt seks bibeltimer med gjennomgang av hele Filipperbrevet i sammenheng. Mange gav uttrykk for takknemlighet og ønsket bare at vi skulle hatt enda noen flere dager med bibelundervisning og forkynnelse.

Når vi er i Troms så er det samme som går igjen som ellers i landet: «Kan dere ikke komme oftere på besøk…det er så få som reiser med Guds Ord.» En annen spurte om vi kunne komme hver 14. dag å holde møte.

Noen sentrale steder, der det er forsamlinger, har de regelmessige møter. Men bygd etter bygd…..ja, også større steder…… har sjelden eller aldri et «bedehusmøte»

Vi forsøker å si at vi gjerne vil komme på besøk……..at vi kaller unge med nådegave inn i forkynnertjeneste også i disse dager……..samtidig er vi i Sarepta alltid er nødt til å bruke en krone mindre enn det som kommer inn i gaver og kollekter.

Vi er takknemlige til alle dem som trofast støtter arbeidet i bønn og offer!…..og til alle dem som på «frivillig» basis legger ned mye arbeid for at det skal skapes enda en møteplass mellom Guds Ord og mennesker.

Det er spesielt å få gå ut med Ordet til noen som sulter. Noen som trenger Ordet så sårt. Rett og slett for å overleve som kristen.
Ofte har vi uomvendte på møtene. Det er forunderlig å se når disse begynner å lytte og ta til seg Guds Ord.

Det haster……….

🙂

🙂

🙂

Mikael Kero på møter i Nord-Sverige

Her kommer en liten oppsumering fra noen av møtene.

Sjöbacka eldresenter

6 boende og 6 besøkende.

Denne ettermiddagen ble det dobbelt besøk på gamlehjemmet. Det ble sang og vittnesbyrd fra Jesu ord på korset «Det er fullbordat.» Personlig vittnesbyrd om å være på/av som kristen i følelsen. Men dette verset åpnet seg for 15 år siden slik at det ble til hvile. Mitt  om dette kan jeg bringe videre, det er bare 15 år siden det skjedde.

Gud har også ett vitnesbyrd.

1.Joh.5v.9:  Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin Sønn.

Vi kan ha opplevelser vi vitner om. Tenk på Jesu død. Mennesker såJjesus på korset. De aller fleste ser også i dag bare lidelse og død, kanskje et forbilde. Gud vitner om hva han så på korset. Som Jesus selv sa: det er fullbrakt. Oppstandelsen vitner om en godkjent betalning. Han bar vår synd.

V10-12:  Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

Gud så betalingen, våre synder der, og offerlammet.

Sanger:
Jesus formår s.89 tåredalen
Frelse i Jesus alene, nu alle syndere får, mennsket med Fadren forene. Jesus alene formår.
Jesus formår, Jesus formår, frelse fra synden han vil og formår.

 

Överrödå byastuga

13 pers. samlet på kjøkkenet til bibelstudium. Sarepta har holdt møter her siden 2018.

Her fikk vi høre om livsløpet. Med tekster fra:
1.Kor.9v24-27 Løp da!
Hebr.12v1-2 Værsågod å se på Jesus!

Vi løper alle livsløpet. Guds Ord oppfordrer oss til å springe så vi vinner.
Livet viser målet. Som en idrettsutøver ser frem til konkurransen, da det gjelder. Lev da så du får seierskransen.
Råd på reisen: Legg av det som tynger, og synden. Fest blikket på Jesus.
Det er tillatt å ta med seg en 30kg’s sekk når man går Vasaløpets 90km på ski. Men det gagner kanskje ikke målet om å vinne?

Ja kallet lyder: legg det av. Det er ikke så populært å tale om måtehold og sparsomhet i dagens pengegalopp. Bibelen gjør det.

Men er dette alt? Selvransakelse, avleggelse, anstrengelse. Det egne strev? Nei se i Hebreerbrevets v.2 = se på Jesus. Byrdene blir snarer som lurer blikket bort fra ham. Lev livet ditt så det går å legge av saker, velge bort. Tenk på dette i tide. Det står skrevet Ordsp.22 v6: 6 Lær den unge veien han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel. 

Som kristne er kallet å forsake, legge bort det som skjuler Jesus, det som hindrer mitt blikk å se Herren.
Hva er dette blikket på Jesus? Vi kan se noe i 4.Mos.21. Den gang Israels barns redning var å se på kobberormen.

Joh 3v14. Liksom ormen… må Jesus bli opphøyd/hengt til frelse. Når vi utsettes for Ordet kan vi møte det blikket.

For:
Jak 1v21 Ordet er mektig til frelse.
Ut av munnen kommer det fra hjertet. En konsekvens. Fyll deg derfor med Guds Ord.
Ta tid til å bede, søk stillhet og ro. (Sangboken 587)

Denne kvelden fikk vi også flere vitnesbyrd:
Godt å høre om dette. For det er så mye som fenger i verden. Sosialemedier osv. man kan bli redd for hvor løpet mitt ender.
Vi fikk synge sangen om Peter fikk på vannet gå da han så på Jesus.

Sanger svenske psalmboken

774 o hur lycklig er ej den se v.2

2. Vad är ära, rykte, guld?
Stoft, som snart försvinner.
Mot att äga Jesus huld,

Säll den Honom finner!
Vad man än ifrån mig tar:
lycka, hälsa, vänner,
har jag dock det bästa kvar:
Frälsaren mig känner!

Hør Broder Johannes synge denne så fint! Lytt HER

775 salig för intet
767 tätt vid korset

Varmvattnets bönhus

ca. 40 pers samlet fra Tavelsjö bygden på områdets bedehus. Her har Sarepta vært flere ganger.

Dobbelmøte. Med pastor David Appel fra Sackeuskyrkan i Umeå

Kristi återkomst
2.Pet.3 v3-10

Jesus kommer snart, det kan vekke forskjellige følelser. Det kan være: Glede, usikkerhet, redsel.
I de siste tider skal noen stå frem og håne de som tror. Herren drøyer for han vil at alle skal komme til omvendelse. Gud har altså en vilje. Litt av denne kan vi se i Ordet.

Jesus ber og bruker ordene «jeg vil» i yppersteprestlige bønnen.
Joh.17 v24 «Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.»

En predikant vitnet om dette: jeg kom bort fra Gud gjennom at min vilje fikk mer og mer plass i mitt liv. Når jeg fikk nåde til å komme tilbake til Gud så jeg att bønnen skje din vilje i Fadervår er veldig viktig og god. Min vilje leder bort fra Gud. Guds vilje for oss leder nærmere Ham. Jesus var ett med Guds vilje på jorden. Han er nå i himmelen, endemålet for vår frelse.

Vandre i lyset. Hva er det?
1.joh1v6-7
Ikke syndfritt liv, men vandring sammen med Jesus. Guds ord er lys, og Jesu navn er ett frelsernavn.
Å leve i mørket er å leke gjemsel med Gud. Det er noe man ønsker å holde unna lyset. Seg selv eller noen deler av livet.
Når vi lever i lyset, lar vi alt komme fram og åpenbares. Både for oss og Gud. Så får Lysenes fader ta hand om oss, våre problemer og vår synd.

Når Jesus kommer blir det godt at han kommer. Som farmor i J.F.Løvgrens bok «våre lamper slokner». Et avsnitt i boken handler om tegn på himmelen og uvær som får menneskene til å tenke at Jesus kommer nå. Da sitter farmor rolig i stolen og strikker strømper. Hun strikket strømper til Jesus, og ville hilse Ham med ordene: «Så godt at du kom! Å som jeg har ventet!»

Sanger fra Lova Herren

310 väldig är Guds nåd
Jag irrade länge än hit och än dit
141 se kristus är densamme
799 dager komma dagar flykta

David holdt en avslutning over Luk 2v41: Jesus som tolvåring i tempelet.
Josef gjorde som israelitt det som skrives om i salmenes bok, festreisene. Jesus hadde sin glede og lyst i å være i sin Faders hus.

Salme122: «En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus.»

Noen ganger om året, Da skulle man reise til tempelet. Hele familien. Jesus gikk av sedvane til synagogen, den unge må lære veien så han ikke viker fra den når han blir gammel.

Heb.10 v23-25: La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Møtet med Jesus er grunnlaget for gleden. Det er Jesu glede som blir vår.
Maria og Josef søkte ikke Jesus i festen, kanskje du på samme vis har mistet Jesus av syne mitt i julefeiring og et nytt nådens år. Søk Jesus! Han vil la seg finnes. Han bor i Ordet.
Det kan bli deg til vekst, du lærer nye ting i møtet med Jesus.

Jesus sier: min Fader. En god bekjennelse som også vi kan tenke på inneholdet i.

Også Samuel, gutten i tempelet begynte sin gjerning som 12 åring skriver den anerkjente historieskriveren Josefus i sine notater.

 

Sackeuskyrkan – Umeå

Over 60 personer til stede

Vatten till vin:
Joh2v1-11

Det første tegnet Jesus gjorde. Tegn er de gjerninger som viser hvem Jesus er. Det ble ett før og etter for Jesu liv.
Før levde han som de fleste andre israelitter, med på høytider og hverdager, yrke og tjeneste som de fleste andre.
30 år gammel ble livet annerledes. Han gikk rundt i Israel og lærte. Dagene ble seg ikke lik. Omveksling mer enn fast arbeid.

Hvordan ser livet ditt ut den siste eller den kommende måneden. Hvordan kunne livet sett ut om alt du gjorde var til Guds ære, som Jesus. Første gang jeg tenkte på dette tenkte jeg at livet mitt da hadde sett veldig annerledes ut. Bønn, bibel og misjon burde vært en mye større del av hverdagen.

Jesus levde i Guds vilje og hellighet og til Herrens ære også før bryllupet i Kana. Jesus jobbet som bygningsarbeider, gikk i bryllup også underlagt Guds vilje. Han var med i dagligdagse gjøremål. Enkle gjerninger utelukker ikke at alt helliges gjennom Guds Ord og bønn. Som Ordet sier :

1.Pet 4v10-11

«Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.»

Gud kaller deg der du er og til å leve sammen med ham. Som disiplene som ble kallt: følg meg. Kom å vær med meg. Som Jesu mor sier: gjør hva han enn sier dere.

Tegnet viser at Jesus er den han er. Det er ikke tegn som skaper tro. Tenk på Paulus og Barnabas i Lystra. Der den lamme fikk gå, og de ble behandlet som guder av folkehopen. Noen vers senere steiner den samme hop Paulus.

Og Tomas, som ikke ville tro uten å få legge handen i sårene. Da sier Jesus: salig er den som ikke ser og likevel tror.

I dette bryllupet oppsto det en nød. En brist. Her vises Guds rikdom. Jesus var bedt dit. Det ble til stor glede for de som var der at Jesus var innbudt. Gud tar det som ikke ér og gir det som ér, den gode vinen. Som Lina Sandell skriver i sangen blott en dag: Av sitt rike forråd vil han gi..

Andre fortellinger i Bibelen er det ikke plass for Jesus. Når Jesus skulle fødes var der ikke rum i herberget. I Laodikea ble Jesus stående utenfor nøden/døren. Han banker på. Kanskje er det ikke plass i ditt liv for Herren? Det er fullt i livet, så det finnes ikke plass for Jesus. Det er så mye annet som tar tid. Han står og banker… som den gang med Emmausvandrerne vil Jesus gjerne inn til deg, for å holde måltid med deg.

Det kommer ett bryllup, som vi kan blikke frem imot. Det blir ett annerledes bryllup, for det tales mest om brudgommen. Det er feiring av sammenføyingen, foreningen. De to skal bli ett. Jesus vil gjøre seg ett med deg.

Tap ikke Jesus av syne: Lytt her

Mvh. Tomas Krüger

🙂

🙂

🙂

Møteuke i Oslo

«Hold dere hjemme dersom dere ikke må ut». Det var beskjeden fra Oslo kommune onsdag morgen.
Midt i snøkaos og med innstilte busser har Sarepta møteuke på Korsvoll menighetshus.

En fin flokk på rundt 20 personer fant veien til Korsvoll mandag og tirsdag og vi var spent på hvor mange som ville dukke opp på onsdagen. Flere hadde gitt beskjed om at de ikke kom seg av gårde pga innstilte busser, men når klokken var 19.00 var vi likevel 10 personer samlet.

Det er svært oppmuntrende å møte unge voksne og godt voksne som har trang til å høre Guds ord. Som setter pris på de enkle, evangeliske sangene om Jesus. Og som har tid til å stoppe igjen etter møte for å prate. «Velsigna band som bind, Guds folk i saman her».

Denne uka har vi stanset for en overskrift i den nye boka til Johannes Kleppa som er utgitt av Sarepta Medier. Boka heter «Til Jerusalem» og har ett stykke for hver dag i fastetiden.

På dag 8 finner vi overskriften «Gud stig ned». Dette som er så unikt og annerledes med kristendommen og evangeliet. At Gud stiger ned til mennesket når mennesket ikke makter å stige opp til han. At han steg ned for å søke og frelse det som var fortapt.

Så ber vi om at Han fortsatt må få stige ned og inn i våre hjerter slik at han blir umistelig for oss. Måtte Guds ord og Guds ånd få virke slik at vi kan si som sangeren:

Korsets ord min sjel gav fred. Sendte lys i hjertet ned.

Jesus tok min skyld på seg. All min synd han tilgav meg.

EY 17/1

🙂

🙂

🙂

Takknemlige for bibelundervisning på Eide

Vi er nettopp ferdige med fem bibeltimer på Eide bedehus. Flokken økte dag for dag og mange kom og takket for en slik type bibelundervisning. Det var gjennomgang av et helt brev i NT….alle vers i sammenheng.
«Det var både vekkende, oppbyggende og trøstende……og vi trenger det!»

Sarepta har ganske mange slike møteserier i løpet av denne vinteren. Ofte ser vi at Ordet selv tar tak i oss som lytter…… kveld etter kveld …..på slike sammenhengende møteuker.

Flere på Eide gav uttrykk for takknemlighet til Sarepta fordi de prioriterer å sende ut forkynnere i hele Norden. På ett av møtene ble det informert om at Sarepta nå er i ferd med å kalle enda flere unge forkynnere inn i lønnet tjeneste.

Fortsett med å be Herren drive arbeidere ut evangelister …..og profetrøster inn i tiden vi lever i.

HB 7/1

🙂

🙂

🙂