Overskriften fremstår som relevant i lys av mine erfaringer i løpet av siste uken. Jeg
har vært gjennom en sykdomsperiode som har medført utfordringer denne uka. Min
forventning om å returnere til Molde for tredje gang ble overskygget av forsinkede
flyvninger samt komplikasjoner i reiseopplegget. Da jeg endelig ankom Molde, var
jeg preget av feber og hodepine, symptomer som utviklet seg til oppkast og
influensa. Som et resultat av dette var jeg dessverre nødt til å kansellere møtene for
uka i Molde og reise hjem tidligere. Jeg satt igjen med en følelse av at mitt forsøk på
å besøke stedet og forberedelsene virket plutselig meningsløst. Heldigvis har
feberen og oppkastet avtatt i skrivende stund, og det er sikkert klokt å spare
stemmen og helse til neste helg, når det er satt opp møtehelg til Frafjord. Jeg ser
frem til å returnere til Molde under mer gunstige omstendigheter. Jeg har blitt mer og
mer glad i bygdene og bedehusene i nordvest.
Jesus uttaler i Matteus 9,12: «De friske trenger ikke lege, men de som har ondt. Jeg
er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Dette bibelverset har hatt en betydelig innflytelse på meg, særlig i min barndom
preget av sykdom. Dets relevans ble også tydeliggjort for meg under flyturen hjem. Å
vokse opp med en lungesykdom uten å erkjenne nødvendighet for lege, og å
ignorere helsevesenets tilbud, ville sannsynligvis ha ført til en betydelig kortere
overlevelsesrate fra fødselen av. Med dette som bakgrunn, gis dette verset et dypt
alvor. Mange kristne ser ikke det sanne alvoret i sin egen sykdom, og er derfor blinde
for nødvendigheten av å oppsøke legen Jesus Kristus. JA, de kan gjerne oppsøke
ham som psykolog og kundekonsulent i vanskelige tider. Men å se sin sanne sykdom
er lite ønskelig. Når man hører en diagnose kan man raskt ignorere, fornekte det
man har hørt. Man ønsker gjerne bare gode nyheter.
Ole Andreas skriver i sin artikkel om abortvedtaket: «Vi må våge å kalle
synden ved sitt rette navn.»
Det er en påstand som bærer med seg stor sannhet, og som også gjelder for våre kristne samfunn. Jesus oppfordrer oss til omvendelse, til å erkjenne vår egen
sykdom, slik at vi kan komme til ham som er den sanne lege. Synden kan raskt bli
uskyldiggjort i andakter og nye sanger, der den fremstår som mindre farlig. Synder som pornografi, baksnakking, stjeling, begjær, lyving osv blir ofte bagatellisert. Den
utbredte oppfatningen kan være at bare man ber om tilgivelse så kan man fortsette
der man slapp. Jeg kan gjerne bruke uttrykket “Synd, be om tilgivelse, repeat”.
En slik holdning er imidlertid dypt problematisk. Gud tilgir selvfølgelig, og hans nåde
er uendelig. Hans medisin for helbredelse og smertelindring er utømmelig. Jesus
tilbyr også omvendelse som en behandlingsmetode som fører til helbredelse. Vegen
dit er den del som smerter. Vegen til å erkjenne og se sin egen sykdom. Dessverre
er det enklere sagt enn gjort. Da er det så mange fallgrøfter og snublesteiner.
Det er imidlertid flere veier, eller forsøk på egenbehandling, som kan føre til alvorlige
bivirkninger eller fallgruver. Den første er som nevnt tidligere «synde, be om
tilgivelse, repeat»-metoden. Vi ser ikke syndens alvor og fortsetter i gamle vaner.
Uten å søke hjelp, vil ikke ha hjelp og trives ofte godt i denne vanen.
Den neste er “Det er ikke så farlig”-metoden, hvor synden nedvurderes: “Det er ikke så farlig om jeg baksnakker, ser på pornografi, eller lyver litt. Alle gjør det jo iblant…”
Den mest risikofylte metode er imidlertid “Jeg skal klare meg selv”-metoden. Dette
representerer en tilnærming der pasienten forsøker å bekjempe synden på
egenhånd, enten ved å rettferdiggjøre sine handlinger eller ved å kompensere med
gode gjerninger. Det blir ofte en dobbel standard, der andres synd betraktes som feil,
mens ens egne problemer rettferdiggjøres. Bivirkningene av slik metode kan ofte
kombineres med falsk fasade-liv, der alt fremstår som vellykket og perfekt, mens
man i realiteten er overveldet av alvorlig synd fra innsiden av. Det er tross alt
innsiden Jesus også ser.
Hvis vi befinner oss under en av disse egenbehandlingsmetodene, reiser det
spørsmål om omvendelse. Et før og et etter.
“Hva skal vi da si? skal vi forbli i synden for at nåden skal bli dess større? Langt
derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?” Rom 6,1-2
Jeg snakker ikke her om gjerninger, eller følelsesladd tro. Ikke om syndenød, ikke
om syndfritt liv. Slike krav stiller ikke vår Jesus. Loven krever nok mye av slikt strev,
eller menneskebud vi ofte kommer med. Men Ikke Legen selv, han kan syndens
sykdomslære inn og ut. Dessverre kan mange forbinde omvendelse med mange
rekker med handlinger, krav og strev. Omvendelsens prosses handler først og fremst
om å se sin sanne sykdom og deretter oppsøke sin lege Jesus Krist. Som Curt
Westman sier:
«Det er ikke mye synd man trenger å se, eller be om tilgivelse for. Akkurat nok til at
du ser at du trenger Jesus” Der har du kuren! Se Jesus! Se din lege!
Omvend deg fra ditt gamle liv, snu deg 180 grader og fest ditt blikk på Jesus. Kast
deg inn i hans frelse. Det er ikke mye som kreves i det. Han tar deg imot med glede.
Ole Gunnar Hegle
