Totalavhold er god diakoni

Misjons Sarepta har overtatt driften av Bjorliheimen. På dette hotellet serveres det ikke alkohol. For noen tiår siden var det mange slike hotell. Er det mulig i dag å drive et avholds-hotell? Vi tror det kan ha mange fordeler.

Avholdssaken var særlig sterk i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Det var både kristne og ikke-kristne avholdslag. Den kom først og fremst som en reaksjon på skadene som fulgte med brennevinen, men ble en solidaritetsholdning for all drikke med alkohol.

Særlig sterkt har avholdssaken stått der kristenlivet har vært preget av vekkelses kristendom. Her har en ofte hatt et særlig øye for hva som kan føre folk til fall. Om en ting ikke kan sies å være syndig i seg selv, så har en likevel valgt å avstå fra det av solidaritet og kjærlighet til både seg selv og sin bror.

I dag ser vi blant mange kristne en reaksjon mot en for streng kristendom. De skal vise hvor «evangeliske» de er, ved å ta seg et glass vin i ny og ne. Da skal vi ikke bli overrasket når vi ser skadevirkningene av alkoholen vokser også blant kristne.

I Norge har 20 % av menn og 8 % av kvinner et problemfylt forhold til alkohol. Sannsynligvis er tallet større, sier de, for de som har størst problemer, svarer ofte ikke i slike undersøkelser. Det er også vanskelig å definere et alkoholproblem. Rundt 17 % avstår helt fra alkohol. Særlig stort er problemet blant ungdom, der hele 33 % har et problemfylt forhold. Tallene er hentet fra FHI.

Bibelen er tydelig i sin tale når det gjelder det å drikke seg til beruselse. «Drikk dere ikke drukne av vin», sier Paulus. Vi skal være edrue og våke. Det betyr at vi skal bruke den forstand vi har fått. Alkohol bedøver hjerneceller så de ikke virker som før. Du tenker ikke like klart lenger. Grensen for beruselse kan også være vanskelig å sette. Har du bare drukket et glass øl, kan du ikke lenger kjøre bil.

Et viktig argument for totalavhold er solidaritetsargumentet. Ved å servere alkohol til middager og fester, vil det utgjøre et press og forventning hos dem som kommer. Kanskje vil du ved det føre din bror til fall?

Ved at barna ser at du bruker alkohol, vil de lettere gjøre det samme. Kanskje vil det ødelegge et av dine barns liv? Og ganske sikkert kommer du selv inn i vanskelige tider i livet. Om alkoholen da står klar i hylla, vil du lett gripe til den. Hadde du derimot gjort et valg om aldri å ha alkohol i huset, ville du lettere kunne stå den fristelsen imot.

Jeg har nylig lest boka «Pabbi», av Mímir Kristjánson. Han beskriver åpent og rett fram sin fars alkoholisme og sitt eget problematiske forhold til alkohol.

Når blir man alkoholiker, spør Mímir. «De fleste av oss oppdager ikke problemene våre før det allerede er for seint», svarer han. «Først når jeg en dag har lyst til å slutte og oppdager at det ikke lenger lar seg gjøre.»

Hvis man fortsetter å drikke lenge, blir man til slutt ufri, man blir en slave av alkoholen, sier Mímir, så beskriver han sin fars alkoholbruk.

«Han ler og skåler seg ikke lenger gjennom byen med gode venner og noe godt i glasset. I stedet strever han ensom i mørket med skammen og skyldfølelsen for hver eneste øl han tar.

Alkohol er en fristende snarvei ut av mange vonde følelser. Mímir kaller den for doktor Alkohol. Men beskriver legen slik:

«Problemet med å gå til doktor Alkohol er at han er en heksedoktor. Medisinene han skriver ut, fungerer naturligvis smertestillende. Men i likhet med mange andre medikamenter må man hele tida øke dosen. I realiteten består doktor Alkohols metode bare i å skyve problemene foran seg. Til slutt går ikke bivirkningene an å bære i det hele tatt, og da går man enten til grunne, eller man tar mot til seg og oppsøker en virkelig lege.»

Pappa drakk utvilsomt fordi han hadde angst og for å døyve den. Men han fikk også angst fordi han drakk. Angst og alkohol går sammen som pølse og ketsjup. Så langt Mimír.

Det er som et ekko av Salomos ord:

«Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvordan den perler i begeret, hvor lett den går ned! Til sist biter den som en slange og hogger som en hoggorm». Ords 23,31

Mimír beskriver den livsødeleggende avhengigheten. I tillegg kunne vi nevnt de utallige tilfeller av sinne, vold, ulykker og skilsmisser som ofte skyldes alkohol. Kanskje er det vårt største samfunnsproblem?

«Ta ikke det første glasset», lærte de gamle på bedehuset meg. Det rådet har jeg fulgt. Og det rådet vil jeg gi videre. Det er god diakoni!

Ole Andreas Meling

Daglig leder Misjon Sarepta