Menigheten omtales som Kristi legeme. Det er ett legeme. Det kan ikke deles. De troende er ett. Herren kjenner sine. Når han kommer tilbake, henter han alle Guds barn samtidig.
Likevel ser det ikke slik ut alltid. Gudsbarna er som barn flest. De kan krangle så fillene fyker. Men er likevel glade i hverandre, og kjenner sterke blodsbånd.
Den kristne kirke framstår veldig splittet. Vi har lutherske, pinsevenner og kalvinister, og så har vi tusener av forgreininger av disse.
Den katolske kirke og den ortodokse kirke bruker ofte splittelsene etter reformasjonen som argument for sine kirker. Mange har også trukket til disse kirker av den grunn. De opplever de såkalte evangeliske kirkesamfunn som styrt av trender og sterke ledere. De ønsker seg noe mer holdbart og uforanderlig. Men disse kirkesamfunn har gjennom tiden også utviklet en lære som strider med Skriften på mange, helt sentrale punkt, og burde ikke være et alternativ for noen.
Det har også vært arrangert mange økumeniske arrangement, hvor ulike kirkesamfunn kommer sammen for å vise at vi er ett. Kirkenes verdensråd er ett av disse. Ungdomsarrangementet «the Send», er et annet eksempel.
Ungdom er mindre opptatt av slike skiller. De kan gå i pinsen en kveld og Sambandet neste. Det kan skyldes at de er mindre opptatt av læren, eller at det som forkynnes er omtrent likt alle steder. Vi holder oss kun til tema alle kan enes om.
Paulus sier om kristen enhet: Vi har èn tro og èn ånd. Ef 4. Uten denne felles tro og ånd, er det ikke sann kristen enhet.
Troen på evangeliet er en fellesnevner for all sann kristendom. Men dette gjelder ikke bare selve læren om at Jesus døde for oss på et kors. Loven er bakteppe for troen. Uten den, vil det ikke bli et sant evangelium. Der kirken blir liberal overfor Guds lov, der får også evangeliet et annet innhold. Da blir det heller ikke sann kristen enhet.
Ingen økumeniske bevegelser kan skape sann kristen enhet. Det kan bare forkynnelse av Guds Ord i lov og evangelium. Heller ikke kan kristen enhet organiseres fram. Den blir ikke til på et kirkemøte, men i møte med Gud i forkynnelsen.
Samme ånd er også et viktig kriterium for enhet. Det handler om at Ånden har fått skape omvendelse og tro i den som hører. Det er ikke bare et meningsfellesskap, men et åndsfellesskap. Kristi kirke er en flokk som av ånden er blitt drevet til Kristus i sin nød. Vi har alle fått et ønske om å bli frelst. Frelsen har vi funnet i Kristus. Vi kjenner oss derfor igjen i hverandres vitnesbyrd om Kristus og hans frelse.
Kan vi ikke være enige om Bibelens autoritet, og forkynnelsen i lov og evangelium, kan det ikke bli enhet. Der en fornekter Bibelens samlivslære, fornekter syndefallet eller at Adam og Eva var reelle personer, Jesu oppstandelse eller andre av Jesu under, så vil det ikke være mulig med et samarbeid. Der evangeliet blir et budskap om jordisk lykke og framgang, kan en heller ikke enes.
Så kan det være mindre uenigheter mellom oss som gjør at vi arbeider best hver for oss. Vi er enige i at Bibelen er Guds Ord, og at vi frelses ved troen på Jesus alene, men det kan være store forskjeller i gudstjenesteform, sakramentsyn og embedssyn. Men vi anerkjenner hverandre som brødre, og gleder oss over hverandre. Av og til kan vi også gjøre ting i lag. Den kristne enhet består, på tross av ulike kirkebygg og ulike uttrykksformer.
Men så er det også mye uenighet som er kjødelig og skadelig. Det kan være mennesker som ikke går overens på det sosiale plan. Det kan være at en blir fornærmet for ikke å få viljen sin, eller ikke får de oppgaver og verv en mener en fortjener. Så trekker en seg unna, eller starter opp noe nytt rundt sin egen person.
Kanskje er det sosiale så viktig, at der en ikke finner personer en matcher skikkelig med, så trekker en seg unna. En møter gjerne ikke folk på sin alder, eller i samme familiesituasjon. Men en kristen menighet er ikke først og fremst til for å gi oss noe sosialt. Det er bare en bonus. En kristen menighet er til for å hjelpe gudsbarna hjem. Det er brudgommen som vil bevare sin brud. Det er Kristus som er sentrum i en menighet. Det er han vi skal lengte etter å møte når vi kommer sammen. Og Gud har gitt menigheten nådegaver som du trenger for å kunne vokse i en sunn og sann tro. Velger en det sosiale, framfor sunn og god forkynnelse, vil en kunne ta alvorlig skade på sin tro.
Når unge flytter til en ny bygd, så skjer det ofte at de ikke finner seg til rette sammen med de gamle. Da skjer det ofte at disse lager sitt eget fellesskap. Veldig ofte utvikler dette seg til usunne og lite bærekraftige fellesskap. Det er fordi mange av nådegavene mangler. De unge trenger de gamle, og de gamle trenger de unge. Fokuset blir på trivsel, og ikke på sann og sunn forkynnelse.
Vi må også vokte oss for å dyrke enkelte nådegaver, eller bli for snevre i vår forkynnelse. Vi er alle begrensede, og trenger ulike nådegaver. Det var tilfelle i Korint. Noen holdt seg til Apollo, andre til Paulus osv.
Guds menighet er verdens største under, synger Ronald Fangen. Den kan best sammenlignes med et sykehus. Her er det mye skakt og skjevt. Det kan være mye uforstand, selvopptatthet og selvhevdelse. Det er en flokk syndere som er bare delvis helliggjort. Det er ofte også en blanding av gjenfødte og ugjengfødte. Det er ekte og det er falskt. Det er personer som lever sant med Gud, og det er hyklere. Mange splittelser er også blitt til ved å lete etter den ene rene menighet. Den finner du aldri.
Ole Andreas Meling
