Jeg har nettopp vært på en studietur i Paulus fotspor, og besøkt stedene Paulus gikk på sin 2. misjonsreise. Det var Jærtun, skolen jeg fortsatt underviser på en smule, som arrangerte turen. Budskapet herfra har fulgt meg på møtereisen jeg nå gjør i Romsdalen.
Paulus stanser i Aten, og vandrer rundt og snakker med folk. På høyden som kalles Akropolis, blir han utfordret av filosofene. Noen av dem hadde en sterk gudstro, andre en mindre. Men kristendom var de helt ukjent med. De var også svært skeptiske til Paulus nye lære. Men de ville høre ham forklare seg. (Apg 17)
Paulus får en anledning til å vitne om Jesus, like opp i hendene. Av og til byr anledningen seg slik til å vitne om Jesus for ufrelste. Da banker ofte hjertet, i både spenning, glede og hjelpeløshet.
Talen på Areopagos blir ofte brukt som eksempel på apologetikk. Det er et ord vi bruker når vi forsvarer troen. Vi vil gjerne bevise troen, og argumentere for at kristendommen er sann og troverdig.
Slike argumenter kan være nyttige for troens folk, for å styrkes i troen. Men har lite for seg som evangelisering. Du vinner ikke sjeler ved å vinne diskusjoner. Paulus argumenterer ikke for kristen tro, han forkynner. Han proklamerer. Han slår det fast med en slik trygghet og frimodighet, at vi må forundres.
Etter først å ha anerkjent dem som religiøse, så griper han fatt i en fornemmelse de har. De fornemmer det er en Gud som er større enn deres guder, men den kjenner de ikke. De hadde laget et alter for denne Gud: «For en ukjent Gud». Denne fornemmelsen av noe der ute som er større enn mennesket kan begripe, har de fleste mennesker. Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter.
«Gud, han som skapte himmel og jord», forkynner Paulus. Han sier ikke: Jeg tror at…, eller kirken tror at. Han sier ikke muligens eller mest sannsynlig. Han proklamerer det: Han skapte himmel og jord.
Du trenger ikke å ha lest alle bøker om evolusjon og skapelse, for å si imot dagens lærde. De forkynner jo med stor overbevisning det motsatte. Verden er ikke skapt, den er utviklet gradvis og tilfeldig, hevder de. Og de kan ofte skilte med høye akademiske titler. Paulus stod overfor de mest lærde i hele verden på det tidspunktet. Paulus var ganske lærd selv også, og viser det ved å sitere fra et av grekernes dikt. Men for det meste så forkynner han sannheter i Skriften.
Paulus vet at om de ikke lar seg overbevise av det øynene kan se, skapningens skjønnhet og naturens storhet, så vil ingen argumenter kunne hjelpe. Gud har selv ordnet med argumenter i haugevis. Bare se rundt deg, eller se deg selv i speilet. Paulus proklamerer derfor frimodig. Gud har skapt himmel og jord!
Og videre forkynner han at Gud er herre over himmel og jord, og at vi kan takke han for hvert eneste hjerteslag.
Og så til slutt i talen kommer det vi ofte hopper over: Gud befaler derfor at alle mennesker, alle steder, skal vende om! Vend om! Vend deg bort fra menneskets selvlagde guder. Vend deg til Ham som er den eneste sanne Gud.
Paulus setter ikke Jesus på hylla sammen med grekernes mange guder. Han sier ikke, kanskje det er noe bra i den Gud jeg også tilber. Han ber dem istedet fjerne alle guder fra religions-hylla, og la kun Jesus stå igjen. Hadde han presentert dem for gud nummer 14, kunne grekerne gjerne like det. Men nå sier han at denne ukjente Gud som han forkynner, er den eneste Gud. Og han skal dømme verden med rettferdighet.
Paulus kommer også med et bevis for troen. Det vil si, også det er noe han slår fast. Jesus stod opp fra de døde. Han argumenterer ikke for Jesu oppstandelse, han forkynner det. De som ikke vil tro, tror heller ikke på det. Men dette er selve kronbeviset på at Jesus er Guds Sønn. Ingen vil på dommens dag kunne si: Du gav oss jo ikke noe bevis!
Da spottet de: Men noen sa: Vi vil gjerne høre mer! Slikt kan nemlig kraften i Ordet gjøre. Det stiller oss ikke overfor en dyktig debattant, men Herren selv. Det har en kraft til å skape det som ingen argumenter kan utføre.
Det hender også vi opplever det når vi reiser rundt: Vi vil gjerne høre mer!
Tekst og foto: Ole Andreas Meling
