J.D. Vance har satt ytrings- og trosfriheten i Europa på sakskartet. Uansett hva vi mener om tidspunktet for denne talen, så trenger vi å våkne opp for hvor aktuelt dette er.
Trosfrihet betyr for noen kun det at vi får tro i vårt hjerte hva vi vil. Men tro kan ikke bare bo i et hjerte, uten at det får synlige utslag. Tro er en dyp overbevisning hvem som er Gud og hva som er Guds vilje. om hva som er rett og galt, hvem som er Gud og om hvordan virkeligheten ser ut. Tro styrer ditt liv, og det påvirker hvordan du underviser dine barn. Det fører til ytre praksiser som gudstjenesteliv, diakoni og misjon. Der dette ikke er lovlig, er det ikke trosfrihet.
Troen bestemmer blant annet hva du skal tenke om ekteskapet, om homofili og om kjønnsidentitet. Den har gitt skaperordninger både for kjønn og for ekteskap, som vi ikke skal bryte.
Dette får helt konkret følger for kristne skoler. Disse er opprettet fordi foreldre ønsker en undervisning og oppdragelse som stemmer med sin tro. Men de siste åra har det kommet lover som gjør at dette blir stadig vanskeligere.
I desember 2023 kom loven mot konverteringsterapi. Da ble det forbudt med «…metoder ..i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.»
Loven etterlot seg et stort spørsmål: Hvilke metoder blir nå kriminelle? Er det fortsatt lov til å hevde at homofili er synd både i heim, menighet og skole?
Høringsnotatet svarte et svakt ja, men ikke i alle tilfeller. Her ble det altså gitt et område for juristene å bruke sitt skjønn. Og det skjønn de nå viser i denne saken, er svært dramatisk, i alle fall for kristne skoler.
Samfundets skoler har nettopp hatt tilsyn fra Utdanningsdirektoratet og har nylig mottatt en foreløpig tilsynsrapport. Vi må sterkt håpe på at den ikke blir stående. Vi trenger å rope høyt, så alle skjønner hvor landet er på veg. Les sitatet fra den foreløpige tilsynsrapporten sakte:
«Skolen kan ikke undervise om hva som er ‘rett eller galt’ for den enkelte eleven, når det gjelder homofili eller samlivsformer, da det strider mot kravet om jevngod opplæring og skolens verdigrunnlag om likestilling og likeverd. Skolens undervisning må være i samsvar med formålsparagrafen.
Litt senere i rapporten heter det: «Læremidlene og våre observasjoner gjennom intervjuene tyder på at dere underviser om hva som er «rett eller galt» for den enkelte eleven knyttet til ulike samlivsformer. Dette er etter vår vurdering i strid med at dere skal tilby en jevngod opplæring og formålsbestemmelsen i privatskoleloven.»
Dersom det ikke skal være lovlig å undervise i hva som er rett og galt, så kan vi ikke si at homofili er synd. Vi må undervise i det spørsmålet med samme distanse som den offentlige skole underviser i kristendom. Der skal de presentere ulike trossamfunn, uten å forkynne eller oppdra til en bestemt tro. Blir det konklusjonen, vil det være slutt på kristne skoler, slik vi forstår dem i dag.
Kristne skoler tvinges med dette til å innta det samme agnostiske ståsted som de offentlige skolen har, eller bli truet med å miste statsstøtten.
Vi er glade for at KFF er på ballen. Men dette krever at alle som ønsker kristne skoler må folde sine hender i bønn. Trosfriheten synes å være langt mer truet enn vi forstår.
Ole Andreas Meling
