Selvmord er en av de verste tragedier. Ser vi noen som forsøker å ta sitt liv, griper vi inn om vi kan. Om vi ikke lykkes, men står dem nær, kan vi kjenne på anklagen. Kunne vi gjort mer?
Det er en ryggmargrefleks. Livet er hellig. Vi skal ikke ta liv, heller ikke vårt eget. Vi skal heller hjelpe hverandre til å komme igjennom de mørke tunnelene.
Ikke alle kulturer har opparbeidet seg dette synet på livet. Men Vestens syn på livet, er skapt av kristen tenkning. Denne er på hell. Det viser bl.a. synet på aktiv dødshjelp, eller assistert selvmord.
I Nederland hjelper helsevesenet dem som vil ta sitt liv. 5,1 % av alle dødsfall i landet, skyldes selvmord utført med hjelp av helsevesenet. Helt fra et menneske er 12 år gammelt, kan de under bestemte forutsetninger, få avsluttet sitt liv med en leges assistanse. Nå diskuteres det om aldersgrensen skal senkes ytterligere!
For 10 år siden var det kun FrP av våre politiske partier som var for en lovendring på dette området. Nå er det ikke godt å si hva som ville skjedd ved en avstemming på Stortinget.
Dette er frihet, sier liberalistene. Folk må få rett til å velge om de vil dø eller ikke, sier de. Men om vi mener Staten blander seg litt for mye til tider, så er det vel statens kjerneopgave å beskytte livet!
Og heller ikke den ivrigste liberalist mener det skal være en rett for alle å få hjelp til selvmord. Det må noen bestemte kriterier til. Så full frihet skjønner de fleste vi ikke kan ha.
.Men når så kriteriene skal listes opp, avsløres et helt nytt syn på livet.
Her skal KrF-leder Dag Inge Ulstein ha ros. Han har vært tydelig i denne debatten, og hevdet at om vi tillater aktiv dødshjelp, åpner vi opp for et helt nytt syn på menneskeverdet.
Kriteriene for å akseptere dødshjelp, handler oftest om uhelbredelige og langvarige lidelser. Mediene løfter gjerne frem personer med store lidelser. Disse personene kan trygle om å få lov til å dø for åpen mikrofon. Og logikken er at det er barmhjertig å hjelpe denne personen til å få avsluttet sitt liv. Men hvorfor er det mer moralsk å hjelpe den som lider av uhelbredelig sykdom med å dø, enn den som er fysisk frisk, men opplever livet meningsløst og tomt? Hvorfor er det moralsk å ta hensyn til alder?
Det er her vi ser et nytt syn på menneskets verdi. Det er egentlig et hedonistisk menneskesyn som ligger til grunn. Alt moralsk, godt og rett skal nemlig måles etter om det bringer lykke og reduserer smerte. Følelsen av lykke, er livets mening. Følelsen av smerte, gjør livet mindre verdifullt. De har vanskelig for å se for seg at lykke og smerte kan gå hånd i hånd. Et liv i lidelse, er ikke et verdig liv, mener disse. Filosofen Peter Singer går så langt som å mene det er moralsk rett med eutanasi for et funksjonshemmet barn.
Da blir den funksjonshemmedes liv mindre verdt enn den funksjonsfriske. Den yngre blir mer verdt enn den eldre. Den friske mer verdt enn den syke. Når vi så bidrar til at personer som lider av uhelbredelig sykdom får dø, så tar vi bort personens smerte, og er dermed moralske.
Etter et kristent menneskesyn, er livet ukrenkelig. Du skal ikke slå hjel! Det er Gud som bestemte din fødselsdag, og han bestemmer din dødsdag. Livet er hellig. Hver dag er en gave. Så lenge du lever, har Gud noe han vil si deg, og noe han vil med deg. Smerte eller lykke, gjør ingen forskjell. Livet er like verdifullt. Ofte kan Gud bruke nettopp smerte, til å fremme sin vilje i og gjennom deg. Gud kan bruke den med dårlig helse, likeså vel som den med god helse.
Vi er kalt til å lindre folks smerte, men kan ikke gjøre det med å drepe.
Aktiv dødshjelp fører også med seg mange vonde dilemma. En lege tvinges til å avgjøre om personen skal leve eller dø. Han blir også nødt til å gi den dødbringende «hjelpen». Det strider mot hele helsevesenets «ånd». De er satt til å gi livshjelp, ikke dødshjelp.
Det setter også den som lider i et stort dilemma. Han kan føle seg som en belastning, og kjenne på det som en velgjerning for andre om han forlater livet.
Det er en del valg det er godt om vi ikke har. Å velge om vi skal dø eller ikke, er ett av dem.
Ole Andreas Meling
