Helt fra tidenes morgen har Satan fristet og dratt på menneskene som er Guds. «Har Gud virkelig sagt?»  Satan bruker det samme spørsmålet i dag. Han vet at skal han få et menneske bort fra Guds rike og inn på fortapelsens vei – sammen med seg og sine engler (Matt. 25.41) – må ha få mennesket bort fra Guds Ord.

Les igjen: Apgj. 5.1-11 (Dette sier jeg selv om jeg vet at du ikke gjorde det sist du ble bedt om det. Les denne teksten hver dag fremover nå)

I Ananias og Safiras liv var det virkelig skjedd en forandring etter at Jesus kom inn. Hadde de kunnet sangen, «Alt for Jesu fot jeg legger», ville de sikkert sunget den av hjertet. De gledet seg sikkert over det som var skjedd i livene deres.  Deres fremtid lå i Guds hender og de hvilte i Jesu Kristi favn.

Trengslene for den første kristne menigheten var store, men vissheten om å eie livet i Kristus gjorde at de led tålmodig. De så frem til lønnen og hvilen«Hjemme i himlen». Der skal tårene tørkes av og smerten være borte.(Åp. 21.4)

Begjæret.
Et gammelt ord er det – og kanskje lite brukt. Begjæret som vokser ut av kjødet. Den onde medfødte natur –  som vi fikk i arv fra våre forfedre og som er et resultat av syndefallet (rom. 5.12). Kjødet og begjæret vokser  –  om det ikke blir dødet. (Rom. 8.13). Det vokser også i en kristens liv – om det ikke blir dødet ved Ånden (Kol. 3.5).

Når et menneske er gått over fra dødens vei til Livets vei er det skjedd et «såarbeid» på forhånd. Guds Ord er blitt sådd. Det var Ordet ved DHÅ som kunne føde inn et nytt liv i mennesket. Gjenfødelsen kan ikke forklares, men et Guds verk er den.

Når Satan skal stjele, myrde og ødelegge (Joh.10.10) dette nye livet som Gud har skapt og gitt – må han også drive med såarbeid. Han, ondskapens åndehær og hans såmenn på jorden sendes ut.

Akkurat som Guds Ord er maten for det nye livet i en troende – maten som styrker, bevarer og holder oss oppe i en levende tro – slik har også Satan mat han vil gi. Han vet hva slags mat vår gamle syndige natur liker og vil vokse på. Vår gamle syndige natur vil gjerne ha mat slik at han kan få vokse. Han begjærer maten som Satan, hans åndehær og Satans budskapsbærerne på jorden deler ut.

Ved synet av pengene som de fikk for den solgte åkeren –  lot Ananias og Safira  – Satans tanker og budskap såes i deres kjød (Gal. 6.8). Selv om de i utgangspunktet kunne gjøre hva de ville med pengene som de fikk for eiendommen som de solgte – så drev pengebegjæret dem inn i usannheten og løgn. Sammen ble de enige om å legge litt til sides av pengene – men tre frem for føttene til apostlene med deler av summen og si at: «ja, dette er summen som vi fikk».

Hvilken forferdelig stilling for en kristen å komme i – der han lukker øyet for hva Guds Ord sier og samtidig åpner opp for at Satans løgner såes ned kjød! Begjæret bruser opp.

Ananias og Safira var antageligvis enig med apostlene i forkynnelsen og innholdet i den. De trodde på Gud, men Satan fant det svake punkt. Der satte han inn med sin åndehær. Da de talte opp pengene etter salget – var rommet de sto i en slagmark. Ondskapens åndehær egget med løyner fra deres hærfører – på den andre siden var Jesus Kristus og Guds engler. Jeg ser Jesu tårer, hans åpnede farsarmer strekke seg mot Ananias og Safira, og jeg hører hans inderlige: KOM, TIL Meg dere som strever nå! Jeg vil gjerne tilgi alt!

Selv om Annanias og Safira tenkte at de kunne en del om Gud og Jesus Kristus – og holdt alt dette for sant – hadde synden gjort dem blind. Noen mynter og en liten løyn ser da vel ingen! – tenkte de. Gud var blitt fjern for dem og de kjente ham ikke som – Han som ser, kjenner og vet alt (Heb. 4.13).

Når den troende hviler i Ordet, hos Jesus, og holder sine øyne festet på Ham og det han har sagt – kan aldri Satan få revet det mennesket bort fra Herren (Joh. 10.27-28). Og – Herren er så uendelig god mot oss at han vil fullføre den gjerning han har startet inn i våre liv. Han vil frelse, rense, bevare og føre oss inn til Livet – det evige livet hjemme hos Ham. Derfor har han gitt oss alt det vi trenger på denne veien. Frelsen har han gjort ferdig, født oss på ny har han og Ordet er oss gitt til lys på veien slik at vi ikke skal gå oss vill. Vi skal få hvile – hver dag – i hans ufattelige nåde og barmhjertighet (Sal.145.8). Samtidig ber Gud oss om å ta på den rustning som han selv gir oss – dette til å stå imot djevelens listige angrep (Ef. 6.11). Alt det vi trenger – får vi og har vi i Jesus Kristus. Han som er Guds Ord (Åp. 19.13).

Fortsettelse kommer senere

Sammen – enige om å synde  (Del 1)

Del på Facebook

Tweet