Sløsing på Jesus

Maria salver Jesus

Vi bedehusfolk i Norge er blitt flinke til å sløse på oss selv, men når det gjelder det å «sløse» på Jesus Kristus er vi blitt gniene. I morgen skal jeg forkynne om da Jesus ble salvet med den meget dyre salven som Maria hadde spart til Ham. Det som skjer der i Betania, i Lasarus sitt hus, får en til å tenke. En årslønn var denne salven verd!

Sløsing!! – sa Judas. Han var vant med å ta fra det som var Guds, for å bruke det på seg selv.

Det å erkjenne at vi/jeg er bundet av verden og tingene i denne verden er nok like vanskelig som det var for Judas å erkjenne det. Han ble mer og mer en ekspert på å leve i synd. Han kunne både leve i nærheten av Jesus og leve i synd.

Maria elsket Jesus Kristus fordi i Ham hadde hun funnet frelsen. Hun hadde hørt Ham tale. Ordene som hun hørte gav henne tillit til Ham og frelsen i Ham. Frukten ved å eie tillit til Ordet er åpenbar i Marias liv. Hun måtte gi Ham det beste. Ingenting var for mye.

Slik frukt har det alltid vært å finne hos de mennesker som er blitt funnet av Frelseren og blitt født på ny. Blitt kristne altså. Uten å tenke så mye over det……..vil de «sløse» på Jesus Kristus, alt det de er satt til forvaltere over. Tiden sin vil de «sløse» på Jesus. Midlene som de er betrodd, både Guds og sine egne, vil de «sløse» på Jesus. Ja, kort og godt – Kristus er blitt livet for dem, derfor har de ikke tid til å leve for seg selv.

Vi bedehusfolk kan klage på utglidningen og ugudeligheten i vårt folk og land. Vi kan rette kruttlappistolen mot dem og si et lite pang.
Men jeg er redd for at vi er blitt et folk, som tidligere hørte til en vekkelsesbevegelse og eide tillit til Kristus, men som nå hører til en sløselsesbevegelse. Ikke «sløsing» på Jesus Kristus, men på oss selv. Vi er opptatt med og «leve for oss selv»….. i stedet for det som vi er kalt til – «å leve for Ham». Ja, vi bekjenner oss som kristne og vi tviholder på vår kristendom og vårt kristennavn, men plassen ved Jesu føtter er ikke viktig for oss, slik som den var for Maria.

Fruktene er åpenbare.

Mer hus, mer ting, mer hytter, mer underholdning, mer serier, mer oppussing, mer biler, mer stæsj, mer ferier, mer velvære, mer fritidsaktiviteter, mer reiser, mer båter, mer hobbyer, mer leiligheter, mer tidsforbruk på alt mitt, mer mer mer………mer meg selv!

Skal vi sammen «ta oss sammen» og bli medlem i skippertaksbevegelsen der Herr Egenrettferdig er leder?

Vi redder ikke oss selv eller det norske folk ved å «ta oss sammen»…….. i et forsøk på å bli noe mer kristelige….og med det kanskje ligne litt på Maria.
Vi kan bli reddet dersom Jesus Kristus får oss ut av vår «kristelige» livsførsel og inn til seg. Han er Frelsen. Sittende ved Jesu føtter kan du og jeg igjen begynne med å lytte til Hans Ord, og tillit til dem kan bli gitt oss. Igjen blir vi slike som får bruk for nåden i Kristus.

Du må legge merke til hva Guds nåde kan virke og utrette i en troendes liv!

11 For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 14 han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. Tit 2:11-14

For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Fil 2:13

20 Men fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, 21 må han gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre hans vilje, ved at han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i hans øyne. Ham tilhører æren i all evighet! Amen. 22 Jeg ber dere, brødre: Ta dette formaningens ord vel opp! Jeg har jo bare skrevet til dere i all korthet. Heb 13:20-22