Møter i vakre Romsdalen

Vi (Stig og Torhild) landet trygt på Molde flyplass natt til tirsdag 10 januar, etter en litt forsinket flyreise, med antydning til dramatikk, ihvertfall for to lite flyvante, middelaldrende mennesker fra ei lita innlandsbygd på sørlandet 🙂
En liten menneskelig feil ved selvbetjent innsjekking av koffert i Kr.sand, førte til litt frustrsjon og en «forsvunnet koffert»!

For å gjøre en lang historie kort: vi så for oss ei uke i Romsdalen uten bagasjen, og på flyet fra Kr.sand til Bergen steg det opp mange bønner til Far som råder over smått og stort. Og mirakelet skjedde; kofferten ble med oss til Molde allikevel, takk til Gud!

Liv og Martin

I Molde har vi blitt hjertelig og varmt tatt imot av Martin og Liv, som huser oss og kjører oss rundt på møter hver kveld her i vakre Romsdalen.

Tirsdag 10 jan. var det møte på Måndalen bedehus, hvor vi var samlet så mange som 15 brødre og søstre.
Liv ledet møtet, Til allsangene; «La meg få høre om Jesus, Det meg gleder mest er Jesu…Kor stort min Gud at eg ditt barn får væra», spillte Martin så vakkert på mandolin og Stig på reisegitaren «smalHans» (har fått det navnet bare fordi den er så liten og smal)

Stig og Torhild sang etter beste evne med såre halser og hosting, men budskapet kom fram, bl.a.»Når eg fryktar trua brest, Kristus held meg fast. Når freistaren er som verst, Kristus held meg fast. Han vil halda meg. For min frelsar elskar så, han vil halda meg.»

Martin innleda med et stykke fra Sarepta-nytt: «Få nye kristne»
Overskriften på talen var «Inn til hvilen».
Vi fikk høre fra skapelsen om at Gud skapte alt ferdig (fullbragt) til menneskene, til hvile og samfunn med Gud der i hagen. På samme måte er det med frelsesverket; Gud har gjort alt ferdig (fullbragt) og ved tro kan vi få komme inn til hvile hos Gud, fra eget strev og egne gjerninger, til avhengighet av ham som vil lede oss inn i ferdiglagte gjerninger. Og som de første menneskene fikk i oppdrag å dyrke og vokte hagen, har vi også fått en hage, et nytt hjerte, et nytt liv vi må «dyrke» og vokte, ved samfunnet med Gud i ordet og bønnen. «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer for livet utgår fra det» Ordspr. 4.23.
Et velsigna møte, som ble avslutta med samtale rund bordet dekket med kaffe og Liv’s Sareptakake.

TS