Stående ved en gravkant

Mange mennesker tenker ikke mye på døden og det evige…… annet enn ved begravelser. I slike situasjoner kan en finne hjertet noe rørt og tårene renner lett. Lovnader gjøres.

For noen dager siden stod jeg igjen ved en gravkant. I kisten lå kroppen til en jamnaldrende. Mange ganger har jeg de siste 30 årene stått slik, ved siden av kister. Begravelser der noen på min alder var død. Noen ganger var det lys i mørke. Det var håp. Andre ganger var det bekmørkt.

En god del mennesker håper nok på at det skal gå bra til slutt….. siden de tror at Gud finnes. De håper at når døden en dag banker på, så må Gud ta dem inn til sin himmel. Slik tenkes det nok av mange, spesielt i begravelser der det er en Kristustroende som begraves. Men kun kort tid etter begravelsen skyves kallet fra Gud, til omvendelse og etterfølgelse av Kristus, bort. 

Tenk å leve her i denne verden «uten Gud og uten håp». Det gjør den som ikke har fått den levende tro på Jesus Kristus. Men også slike mennesker dør. Når en slik menneskekropp legges i kisten og i graven, da er det bekmørkt…….selv om det mennesket kan minnes med mange godord fra gjenlevende.

Vi skal snart minnes at Jesus Kristus kom til jord. Han kom for å «søke og frelse det som var fortapt». Hvem var fortapt? Det var og er hvert eneste menneske som blir født inn i vår verden. Du og jeg altså.  

Noen mennesker lar seg finne av Jesus Kristus. De blir omvendt til Han. De begynner å følge Han som er veien til himmelen. Kristus blir deres håp og redning. Den levende tro som Gud gir dem, ved Hans Ord og Ånd, fører dem til Kristus. Slike mennesker dør også en gang. Men når slike mennesker dør…………… får de en herlig opplevelse…….. i det de tar sitt siste pust her på jord. For når det siste pust blir tatt her på jord tas det første pust hjemme hos Jesus Kristus i himmelen! Kroppen ligger igjen, ja, -og det skal en dag skje en oppstandelse. Men «den som tror på meg skal leve om han enn dør» sier Jesus.

Den som ikke eier Kristustroen…… og som tar sitt siste pust her på jord…….eier også en udødelig sjel…… Det er bekmørkt å dø uten å eie en frelser. For evig fortapt. Ingen taler mer alvorlig om dette enn Jesus Kristus selv. Les i evangeliene!

I begravelsen på fredag var det tross smerte, gråt, fortvilelse………….ett lys og ett håp over seremonien. Hanne trodde. Hun trodde ikke på hva som helst……men på Jesus Kristus. Kristus var hennes håp! -og vi visste der på gravkanten, ut fra Guds Ord, at Hanne nå var hjemme hos Herren. Hanne stridde den gode strid, fullendte løpet og hennes tro på Kristus ble bevart. Gud skal ha æren og prisen!

La det komme litt mer evighetstanker inn i ditt liv! Lev ikke her på jorden som om du alltid skulle være og leve her. Du er her på jorden kun en bitte liten stund……en bitte liten……..bitte bitte liten stund. Og! – du kjenner ikke morgendagen! La deg finne av Kristus!  

Sal 144:4: Et menneske er lik et åndepust, hans dager er lik en skygge som farer forbi.

Jak 4:14: Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte!

  

HB

Leave a Comment