Vitnesbyrd fra en på ungdomsleiren

mikael-kero

Mikael Kero, en ungdom fra Nord-Sverige, vitnet på ungdomsleiren i Spania. Vi spurte han om han kunne skrive ned sitt vitnesbyrd slik at enda flere fikk høre budskapet. Det har han gjort. Vi ber deg …du ungdom…..og du godt voksne….om å ta deg tid til å lese en ungdoms vitnesbyrd!

 

Om å være fornøyd med kristenlivet

Noe som har vært vanskelig for meg lenge er hvordan jeg skal se på kristenlivet mitt. Jeg har lært fra barnsben og som voksen at Jesus Kristus har betalt hele min gjeld og det finnes ikke noe jeg kan gjøre for å bidra til eller forbedre frelsen som Gud har gitt meg. Jeg skal i møte med dommen være fornøyd med det Gud har gjort for meg, fordi Gud selv er fornøyd med Jesu offer på korset.

Samtidig så har jeg lært meg at jeg ikke kan leve i synd som kristen, men i daglig omvendelse vende meg til Jesus, bort fra synden. En morder må slutte å drepe, en tyv må slutte å stjele. Som kristne skal vi ikke baksnakke, banne og så videre. Altså; i forholdet til Gud skal jeg alltid være fornøyd med det Jesus har gjort. I min vandring her på jorden og i møte med mine medmennesker skal jeg derimot ikke være fornøyd med hva som helst. Det er jo en god ting at vi ser vår synd og slutter med den, og dette gjør vi fordi vi ikke er fornøyde med at den er i våre liv.

Når Jesus er i fariseeren Simons hus er det en synderinne der som væter Jesu føtter med sine tårer og tørker dem med håret sitt. Hun kysser hans føtter mange ganger og salver dem med en salve. Om henne sier Jesus; «Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite.» (Luk 8:47). Det er altså en sammenheng mellom det å se mange av sine synder forlatt, og det å elske Jesus.

Jeg vet at jeg har fått mange synder tilgitt. Jeg vet at min synd er uendelig stor, det har jeg lært meg, men jeg opplever den ikke alltid så stor. Jeg synes det går ganske greit i kristenlivet i perioder, det er ikke så mange store synder i mitt liv. Det blir av og til bare teoretisk dette at jeg er en stor synder som trenger nåde. Jeg kan det fordi jeg har lært meg det, men jeg oppfører meg ikke som kvinnen i Simons hus og det er vanskelig å peke på konkrete synder i livet mitt. Når en kristen bror viser meg til rette så prøver jeg å forsvare meg. Jeg sier jeg er en stor synder, men tror egentlig ikke på det.

I denne tilstanden har Gud rammet meg med noen vers fra Bibelen. Hva er egentlig målestokken vi som kristne skal ha på våre kristenliv? Hva er målet med mitt kristenliv, og hva er det jeg skal streve mot å bli? Et vers som sjokkerte meg når jeg leste det ordentlig er fra 1 Joh 2:6; «Den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han». Jeg som sier at jeg er kristen, jeg er skyldig til å vandre sånn som Jesus vandret! Et annet vers er Kol 3:17 «Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!».

Det finnes mange flere vers som taler til kristne om livet vi skal leve. Ikke et eneste vers tillater synd i livet mitt. Nei, alt vi gjør skal vi gjøre til Guds ære, alt vi gjør skal vi gjøre i hellighet, alt vi gjør skal vi gjøre i Jesu navn. Vi skal vandre som Jesus! Dette er målet, dette er standarden vi skal kreve av våre kristenliv, og ikke være fornøyd med noe mindre enn det. Jeg har lenge hoppet over slike vers. Tenkt at dette står bare i Bibelen sånn at jeg skal se at jeg er en synder, og så drive meg til Jesus. Så får Ordet aldri gjøre sin gjerning med meg, fordi jeg holder det på avstand og vil ikke la det treffe meg i mitt kristenliv. «Nei Gud kan vel ikke kreve dette av meg, dette klarer jeg jo aldri?».

Ett av orden for synd i Bibelen betyr «å bomme på målet». Synderinnen i Simons hus hadde bommet skikkelig på målet, hun så hvor mye hun hadde blitt tilgitt og derfor elsket hun Jesus så masse. Simon hadde ikke bommet så veldig på målet i sitt liv, han levde jo et relativt bra liv, bedre enn de fleste. Hvem av disse to ligner du mest på? Hadde du i møte med Jesus kysset hans føtter i takknemmelighet eller hadde du tenkt at «Oi, det der er en litt voldsom oppførsel». Tror vi virkelig at vi har fått så masse tilgitt som vi sier når vi snakker om synd i våre liv? Eller viser vår oppførsel og vårt forhold til Jesus at vi egentlig er ganske fornøyd med livet sånn som det er.

La Bibelens mål med ditt kristenliv også bli ditt mål med ditt kristenliv. Sett opp som mål at alt du gjør skal du gjøre til Guds ære. Ikke la det finnes plasser i livet ditt der Guds vilje ikke er så viktig. Ikke la det finnes aktiviteter der du egentlig vet at Gud vil at du gjør noe annet. Ha som mål å leve slik som Jesus levde. Hva skjer så når dette appliseres på kristenlivet? Jeg har lyst å nevne to ting.

Mine fiender våkner til liv! Luther taler om at en kristen har tre fiender; Verden, djevelen og vårt eget kjøtt. Når jeg leser et vers som sier at jeg skal gjøre alt til Guds ære, så merker jeg at «dette vil jeg ikke!». Mitt eget kjøtt våkner og prøver å få meg til at gjøre alt annet enn å leve til Guds ære, det har slett ikke lyst til å leve sånn. Djevelen våkner og til liv, han var så fornøyd når jeg hadde satt opp mine egne mål med kristenlivet, når jeg ikke tok Bibelens ord på så stort alvor. Nå begynner han å tale til meg og friste meg til å leve annerledes enn det Gud vil. Noen ting som jeg har merka djevelen sier er; «Har Gud virkelig sagt at du skal leve helt til Hans ære?», «Han kan vel ikke mene det sånn, han vet jo at du er en synder som ikke klarer å leve slik, nei han må nok mene noe annet. Fortsett å leve sånn som du vet at du makter.» eller «Du må vel få ha det litt gøy og. Om du bare skal leve etter Guds vilje så kommer du til å bli helt utslitt, du må ta deg tid til hvile og ting som du synes er gøy av og til».

På denne måten prøver djevelen å få oss kristne bort fra Guds ord, bort fra det Han har kalt oss til, og faktisk bort fra den fullkomne gleden som Jesus vil gi oss. Dette med at «Vi må få lov å ha det litt gøy og, ikke bare leve etter Guds vilje» er kanskje den største løgnen som djevelen har lurt meg med i mitt liv. Jesus sier i Joh 15:11: «Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.» Dette sier Jesus etter at han har talt om å bære frukt, om å elske hverandre, om å bli i hans kjærlighet og om å holde fast på hans bud. Å holde fast på Jesu bud, bære frukt for ham og leve etter hans vilje gjør vår glede fullkommen.

Det andre som skjer når vi bruker Bibelens målestokk på våre kristenliv er at vi begynner å bomme på målet. Virkelig bomme. Det at vi bommer på målet betyr at synden blir stor. Vi kommer aldri mer til å være fornøyd med kristenlivet. Vi kommer til å få et enormt stort behov for nåden i Jesus Kristus og det at jeg er en stor synder er ikke bare teori lenger. Det er ikke bare noe jeg sier fordi jeg vet det, det er noe som jeg opplever, det er noe som jeg gråter over, det er noe som får meg å lengte etter å høre om Jesus, det får meg å lengte til at Jesus kommer tilbake for å hente meg hjem.

 

Mikael Kero